For Operasjon Cast Lead (Gaza-krigen 2009) høstet Israel internasjonal fordømmelse som kuliminerte i FNs Goldstone-rapport. Mellom 1200 og 1400 mennesker ble drept i krigen.
Norsk forsker: – Israel fulgte krigens regler «godt over gjennomsnittlig»
En moralsk evaluering av Gaza-krigen
Når det gjelder Irak-krigen, hvor minst 150.000 mennesker er drept, er det ikke satt i gang noen tilsvarende granskning av FN, ikke av noen av de mange ulike partene.
De sivile dødstallene i Gaza-krigen ble fulgt med argusøyne av en hel verden, og spesielt av verdens tre fremste menneskerettighetsorganisasjoner – Human Rights Watch, Amnesty International og Røde Kors. Ingen av de tre organisasjonene har ført noen tilsvarende statistikk for Irak-krigen.
Norsk dobbeltmoral om dødstall i krig
– Ingen hos oss har noen gang jobbet med en statistikk for antall drepte i Irak, forteller en forsker ved en av organisasjonene til Yaakov Katz i Jerusalem Post 29. oktober. Forskeren sier det ville være vanskelig å gjøre det, for det er forskjell på hvordan partene definerer hvem som er involvert i kamper og hvem som er sivile.
En slik betenkning har selvsagt ikke vært noe hinder under Gaza-krigen.
Den britiske organisasjonen Iraq Body Count (IBC) har ført statistikk for Irak-krigen, og hevder 122.000 drepte i krigen har vært sivile. Dette utgjør ca. 80 prosent av et totalt dødstall i overkant av 150.000.
John Sloboda i IBC opplyser at amerikanske styrker og deres koalisjonspartnere har drept minst 22.668 stridende og 13.807 sivile. De andre sivile er drept av terrorgrupper, militsgrupper og opprørere. Av irakere som ble drept av koalisjonsstyrkene var altså 37,9 prosent sivile.
Av palestinere som ble drept av IDF under Gaza-krigen var 39,2 prosent sivile, ifølge IDFs egne tall. (709 av 1166 personer ble klassifisert av IDF som stridende.)
– Sivile tapstall ble sterkt overdrevet av Hamas
B’Tselem, den israelske organisasjonen som følger med på menneskerettighetssituasjonen for palestinerne, hevder 1390 personer ble drept under Gaza-krigen. De lister 349 stridende, 248 politimenn, 32 med usikker status og 2 ledende Hamas-ledere i målrettede likvidasjoner.
Regner man alle disse som stridende (eller legitime militære mål), står man igjen med 759 sivile, eller ca. 55 prosent av antall drepte. Holder man politimennene utenfor (slik Goldstone-rapporten gjorde), og også de andre med usikker status, blir andelen sivile drepte 75 prosent.
Ifølge Røde Kors var ca. 90 prosent av de drepte sivile i krigene på 1900-tallet.
I året forut for Gaza-krigen hadde IDF klart å redusere andelen sivile drepte til mindre enn 5 prosent. (For hver sivil person som ble drept, ble 30 stridende drept.) En viktig forklaring til dette var at IDF tok i bruk stadig mer spesialiserte våpensystemer, for eksempel «smarte bomber» – raketter med stor nok sprengkraft til å drepe målet, men med begrenset skade for omgivelsene. IDF trappet også opp innsatsen med å advare sivilbefolkningen og å avbryte rakettangrep i siste øyeblikk dersom sivile kom inn i målområdet.
Under Gaza-krigen brukte IDF mer enn 5000 raketter. 81 prosent av disse var såkalt «smarte bomber», en andel som er uten sidestykke i moderne krigføring.
I innledningen til Irak-krigen brukte koalisjonsstyrkene en andel «smarte bomber» på 68 prosent. Da Norge deltok med støttefly under NATOs bombing av Serbia i 1999, var andelen «smarte bomber» kun 35 prosent.
Israels kriger i perspektiv
– Israel fulgte krigens regler «godt over gjennomsnittlig»
