- Fredag 13. april 2018 presenterte MIFF et notat med tolv forventninger til Utenriksdepartementet. Norge må bruke økonomisk press for grunnleggende reformer av UNRWA, var ett av dem.
Skiftende norske regjeringer har hatt som mål å gjøre oppholdstiden for flyktninger i asylmottak kortest mulig. Samtidig bevilger Norge omlag 200 millioner kroner årlig til en organisasjon – UNRWA – som har holdt etterkommere av palestinske flyktninger i leirer i snart 70 år.
Regjeringer i Norge er opptatt av å få flest mulig inn i de produktive klassene. I Midtøsten er Norge med på å opprettholde et raskt voksende filleproletariat, millioner av mennesker som lever på andres almisser.
Men dobbeltstandarden stanser ikke her.
Norge ga i 2017 omlag 800 millioner for å «beskytte flyktninger og løse flyktningproblemer», slik UNHCR beskriver sitt oppdrag. I løpet av de siste 66 årene har FNs hjelpeorganisasjon for flyktninger hjulpet flere titalls millioner mennesker å startet et nytt liv.
Det er bare de palestinske flyktningene som har fått sin egen separate hjelpeorganisasjon under FN-systemet. UNRWA mottar mye mer bistand fra Norge per person de hjelper enn UNHCR får til sine midlertidige bistandsmottakere. Men det er ikke det største problemet.
Det største problemet er UNRWAs oppdrag. Vi «gir assistanse, beskyttelse og politisk oppmerksomhet (advocacy)» til fem millioner palestinske flyktninger, “i påvente av en løsning på deres situasjon», skriver UNRWA. FNs forskjellsbehandling av flyktninger er åpent tilgjengelig for alle som sjekker de to organisasjonenes nettsteder.
UNHCR løser det ene flyktningproblemet etter det andre ved å integrere flyktningene der de er, eller med gjenbosetting i tredjeland. UNHCR løser situasjonen. De som før var flyktninger, er det ikke lenger. UNRWA bruker milliarder av kroner på å videreføre flyktningstatusen til palestinerne i generasjon etter generasjon. UNRWA sementerer situasjonen og er blitt en del av problemet.
Da Norge hadde formannskapet i UNHCRs gjenbosettingsgruppe våren 2006, arbeidet regjeringen for «å styrke UNHCRs saksbehandlingskapasitet (…), bidra til at flere nye land tar del i gjenbosettingsarbeidet, og arbeidet for en felles gjenbosettingsinnsats for å løse fastlåste flyktningsituasjoner» (St.prp. nr. 1, 06-07).
Palestinernes flyktningsituasjon har vært fastlåst lenger enn noen andre. Likevel er det ingen initiativ fra UNRWA til å gjøre en gjenbosettingsinnsats. UNRWA avsluttet de siste tegn på slik innsats i 1959. Norske regjeringer av skiftende farge har heller ikke gjort noe.
Så lenge Norge støtter UNRWA, er vi med på å gi næring til den helt urealitiske drømmen hos palestinerne om «rett til å vende tilbake» til det som i dag er Israel. Dette er en rett som ingen andre store flyktninggrupper har fått, langt mindre deres etterkommere i fjerde generasjon. Dersom Israel skulle bli tvunget til å åpne grensene for alle flyktningenes etterkommere, ville det gjøre slutt på den eneste jødiske staten i verden.
Ingen blir mer skadelidende for denne dobbeltstandarden enn palestinerne selv. UNRWAs arbeid har blåst bort insentiver til arbeid og investeringer i det palestinske samfunnet. UNRWA legger beslag på store menneskelige og økonomiske ressurser som kunne vært frigjort til å skape en lysere framtid for palestinerne.
I UNRWAs skoler, både i lærebøker og i kommunikasjon fra lærere, er det dokumentert et gjennomgående jødehat, oppfordring til vold mot jøder og fornektelse av jødenes historiske tilknytning til Israel. For å dokumentere dette, viser vi til disse vedlagte rapportene:
1) Poisoning Palestinian Children fra UN Watch, februar 2017.
2) Schoolbooks of the Palestinian Authority (PA): The Attitude to the Jews, to Israel and to Peace av Arnon Groiss og Ronni Shaked.
3) Reform or Radicalization PA 2017-18 Curriculum av Eldad J. Pardo, Arik Agassi og Marcus Sheff.
«Ved å tillate skolebøker som utdanner elevene i en framtidig krig mot Israel, har UNRWA forrådt sin moralske forpliktelse til å beskytte palestinske barn som er under deres omsorg,» heter det i skolebokrapporten. UN Watch rapporten viser til mer enn 40 Facebook-sider hvor lærere, rektorer og andre ansatte på UNRWA-skoler oppmuntrer til terror og antisemittisme.
MIFF forventer at regjeringen legger økonomisk press på UNRWA til å legge om sitt arbeid så det bidrar til en løsning på konflikten og en løsning for situasjonen for etterkommere av palestinske flyktninger. Antisemittisme og Israel-hat må ut av UNRWA skoler.
Nettsiden miff.no har ingen betalingsmur og heller ingen eksterne annonser. Våre nyheter og bakgrunnsartikler er en gave til deg fra MIFFs medlemmer. Med deg på laget kan vi bli enda bedre. Medlemskap koster kun fra 4 kroner per uke. Takk for at du klikker her og fyller ut registreringsskjema nå. Hvis du er medlem fra før, gi en gave til Vipps 39881 eller med SMS i skjema under. Det betyr mye å ha deg med på laget nå når Israel blir 70 år og MIFF blir 40 år! Takk!
