Onsdag 18. mars kommenterte utenriksminister Børge Brende (Høyre) det israelske Knesset-valget. Før valget sa valgvinner Benjamin Netanyahu at det ikke blir aktuelt å opprette en palestinsk stat så lenge han er statsminister. Brende håper Netanyahu vil være åpen for noe annet når han ikke lenger er i valgkamp og skal vinne stemmer fra høyreorienterte israelere.
– Det ligger et stort ansvar på Benjamin Netanyahu nå, sa Brende til nyhetsbyrået NTB.
– Det er helt avgjørende for hele regionen at Netanyahu vil diskutere en løsning med to stater, la han til.
For det første er ikke en løsning med to stater for to folk en død sak i israelsk politikk, selv om Netanyahu blir statsminister i en ny periode. I prinsippet er nesten alle partiene i Knesset åpen for en slik løsning.
– Mye av det som blir sagt under valgkampen er for å kapre velgere, og ikke uttrykk for gjeldende politikk, presiserte Raphael Schutz, Israels ambassadør i Oslo, til NRK.
Det er ikke statsministeren i Israel som avgjør om det kan bli en løsning med to stater for to folk. Dersom det kan gi utsikter til en ekte fred, er et klart flertall av jødene i Israel interessert i en minst mulig blodig skilsmisse med palestinerne.
Hindringen for en løsning med to stater for to folk, er at Fatah og PLO, støttet av en samlet arabisk liga, avviser at Israel skal forbli en jødisk stat. Den arabiske liga gjorde det klinkende klart i sitt møte 25. mars 2014. Vedtaket var enstemmig: «Absolutt og kategorisk avvisning av å anerkjenne Israel som en jødisk stat.»
Her ligger ansvaret. Brende må ikke snakke som om han ikke vet det.
Bakgrunn (i hovedsak hentet fra MIFFs åpne brev til Arbeiderpartiet)
Palestinske selvstyremyndigheters Basic Law ble vedtatt av palestinernes lovgivende forsamling i 1997 og ratifisert av daværende PA-president Yasser Arafat i 2002. Siden har loven gjennomgått to endringer.
I lovens introduksjon leser vi om ”det nasjonale hjemland Palestina”, og”retten til å etablere en uavhengig palestinsk stat, med Jerusalem som hovedstad, under ledelse av Palestinernes Frigjøringsorganisasjon [PLO], den eneste legitime representanten til det arabisk palestinske folk hvor de enn måtte befinne seg”.
Loven har videre slike artikler:
Art. 1: ”Palestina er en del av den større arabiske verden, og det palestinske folk er en del av den arabiske nasjon. Arabisk enhet er et mål som det palestinske folk skal arbeide for å oppnå.”
Art. 4: ”1. Islam er den offisielle religion i Palestina. Respekt for helligheten til andre guddommelige religioner skal bli opprettholdt.
2. Prinsippene for islamsk sharia skal være den grunnleggende kilde for lovgivningen.
3. Arabisk skal være det offisielle språket.”
De palestinske lederne som gjennom denne Basic Law har vedtatt at Palestina skal være en arabisk og muslimsk stat, avviser samtidig bestemt at Israel skal kunne være en jødisk stat. De krever anerkjennelse av en arabisk stat nummer 23 og en muslimsk stat nummer 57 (”Staten Palestina” har vært medlem i Organization of the Islamic Conference siden 1969), men nekter Israel retten å kunne være et nasjonalt hjemland for jøder.
Senest 2. februar 2014 gjentok PA-president Mahmoud Abbas dette i intervju med New York Times. ”On recognition of Israel as a Jewish state, Mr. Abbas said, ’This is out of the question.’”
”Palestinerne må anerkjenne at Israel forblir en jødisk stat,” sa president Barack Obama da han talte i Jerusalem 21. mars 2013. Palestinerne trenger også å høre dette fra sine europeiske venner, ikke minst fra Børge Brende og Norge.
Når vi ser hvordan ulike etnisk-religiøse grupper behandler hverandre i arabiske land i dag (Irak, Syria, Libya, Jemen, Libanon etc.), blir det enda klarere enn før at også jødene trenger en stat hvor de kan være i flertall og forsvare seg selv.
Om flere millioner etterkommere av 1948-flyktningene skal få “rett til å vende tilbake”, vil jødene komme i mindretall i Israel og Israel opphøre å være et nasjonalt hjemland for jøder. Derfor må kravet om slik “tilbakevending” avvises – demokratiet Israel må selv få bestemme sine innvandringsregler.
Med Israel for fred (MIFF) forventer at Brende gjør det tydelig overfor palestinsk og arabisk side at regjeringen Solberg krever anerkjennelse av Israel som et nasjonalt hjemland for jøder.
Les mer om MIFFs forventninger til regjeringen Erna Solberg.
