Israel er et ørlite land. Seks fylker i Norge er hver for seg større enn Israel: Finnmark, Nordland, Hedmark, Troms, Oppland og Nord-Trøndelag. 

Det er mange grunner til at jødene har rett på dette lille landet. En av grunnene er at de er blitt behandlet som fremmede i både Europa og den arabiske verden gjennom århundrer. Derfor er det rimelig at de har et land hvor de hører til og kan være frie. Og fra mange land er de direkte frosset ut og fordrevet: Fra de nazistiske områdene så lenge det varte (de som ikke flyktet, ble drept), fra Polen og andre antisemittiske land etter 2. verdenskrig og fra hele den arabiske verden. Etter som Vest-Europa nå blir mer og mer muslimsk, blir framtidsutsiktene for jøder stadig dårligere her også.

”Rett til å vende tilbake”
At jødene har fått dette ørlille landet hvor de kan være frie og styre seg selv, har de fleste araberne og et økende antall europeere aldri godtatt. De sier riktignok at de har ”anerkjent” Israel, men det er et ”Israel” med arabisk flertall.

Både palestinerne (inkludert den ”moderate” Abbas) og mange andre arabere forlanger nemlig at de araberne (palestinerne) som flyktet fra Israel da Israel ble opprettet i 1948, og alle deres etterkommere, skal ha ”rett til å vende tilbake” til sine gamle hjemsteder i Israel. Det har ingenting å si at jødiske flyktninger har flyttet inn der i stedet, og at de fleste av disse flyktningene er fra arabiske og andre muslimske land.

De arabiske flyktningene og deres etterkommere utgjør nå 4-6 millioner mennesker. Dersom en stor del av dem flytter tilbake til Israel – og det er det god grunn til å tro at de vil gjøre hvis de får anledning til det – vil Israel i løpet av få år ha arabisk flertall. Dermed er jødene tilbake til den situasjonen de har vært i gjennom århundrene: En diskriminert og forfulgt minoritet som ikke har noe sted i verden hvor de kan være frie og styre seg selv.

Nordmenn støtter ”rett til å vende tilbake”
Det er ikke bare arabere som mener at Palestina-flyktningene skal ha ”rett til å vende tilbake”. Det er det offisielle synet til SV, Senterpartiet, Den norske kirke (ved Mellomkirkelig Råd), Norsk Folkehjelp og mange andre norske grupper.

La det være helt klart: De som støtter en ”rett til å vende tilbake” for arabiske flyktninger fra Israel, støtter med det at Israel skal utslettes og at jødene ikke skal ha noe hjemland. Etter vår oppfatning er det helt feil når noen av disse kaller seg Israel-venner. De vil ha jødene tilbake til nye århundrer med hjemløshet. Jeg har ikke registrert at de vil gi noen andre gamle flyktningegrupper en tilsvarende ”rett”.

Og de tar ikke noe hensyn til all den antisemittismen som spres, særlig i muslimske land. Ett av eksemplene er at Hamas har i sitt charter at alle jøder over hele verden må drepes før oppstandelsen kan komme, og at dette fremdeles forkynnes i moskeer.

”En allmenn menneskerett”
Odd Kristian Reme er leder for Arbeiderpartiet i Stavanger. Han er også medlem av Arbeiderpartiets sentralstyre. Tidligere har han blant annet vært prest og leder for Palestinafronten. Han har i mange år støttet ”rett til å vende tilbake” for araberne (palestinerne) som flyktet i 1948 og alle deres etterkommere.
18. august 2004 skrev Reme i et innlegg på debattforumet på miff.no: ”Retten for flyktninger til å vende tilbake er en allmenn menneskerett som gjelder alle. Dette er ikke omstridt - unntatt når det gjelder palestinerne.” 

Her beskrives altså en virkelighet som er slik: Alle som har flyktet fra landet de en gang bodde i, har en rett til å vende tilbake dit, og alle deres etterkommere.

Kilder
Dette gjør det naturlig å se på noen av de flyktningestrømmene som har vært fra år 1900. Listen er veldig lang og tallene er høye.

Så kan du tenke over om du har registrert at SV, Den norske kirke, Norsk Folkehjelp, Senterpartiet og likesinnede arbeider for at noen av disse andre flyktningegruppene skal ha ”rett til å vende tilbake” etter 60 år, eller om det er et standpunkt de bare forfekter når det kan brukes til å gjøre jøder hjemløse i verden.

Mange andre
I tillegg til disse etniske rensningene er det en rekke andre som jeg ikke har tatt med (tall ikke oppgitt, tok jeg ikke tid til å finne ut hva konflikten handlet om, de var små antallsmessig). Jeg har ikke tatt med de flyktningestrømmer hvor jeg tror at flyktningene kanskje senere har hatt en reell ”rett til å vende tilbake”.

Konklusjon
Det har altså vært en lang rekke etniske rensninger siden år 1900 (folk er blitt jaget og noen ganger massakrert ut fra etnisk-religiøse kriterier). For alle disse flyktningestrømmene gjelder det at den ”rett til å vende tilbake” som man kan sies å ha i utgangspunktet, går tapt etter som tiden går ut fra tre kriterier, ifølge Rupert Colville (talsmann for FNs høykommisær for flyktninger i 2004). Punktene er Colvilles, eksemplene er stort sett våre.

1. Jo lengre tid som er gått, jo mindre rett har man til å vende tilbake. Svært få vil i dag hevde noen rett for finske flyktninger fra 1944 til å vende tilbake til Karelen, eller tyske fra 1945 å vende tilbake til Polen, Tsjekkia osv. Og som vi så: FN og EU mener at det er for lenge siden 1974 til at gresk-kyprioter har rett til å vende tilbake på Kypros.
   
   
2. Hvis den opprinnelige, etnisk-religiøse konflikten fortsetter, kan man ikke vende tilbake. Få tror at serberne som flyktet fra albanerne i Kosovo har noen reell rett til å vende tilbake, for eksempel. En lang rekke av flyktningestrømmene ovenfor kommer i denne kategorien – forholdene er så fiendtlige at det ikke er mulig å flytte tilbake. Det gjelder blant mange andre de fleste jødiske flyktningene fra arabiske land.
   
   
3. Hvis nye innbyggere har flyttet inn der flyktningene bodde, svekkes retten til å vende tilbake. Det gjelder aller mest der hvor de nye innbyggerne også er flyktninger som flyktet motsatt vei – slik som hinduer og muslimer i India og Pakistan og grekere og tyrkere i Hellas og Tyrkia. Og det burde gjelde arabere og jøder fra Israel til arabiske land og fra arabiske land til Israel.

Etter alle disse kriteriene har palestinerne for lengst mistet enhver rett til å ”vende tilbake”. Ingen andre grupper fra 1940-tallet blir i dag innrømmet noen slik ”rett”. Eller hvordan tror du SV ville mene at det fremmer freden i verden dersom finnene begynner å forlange å få sine gamle hjem i Karelen i Russland tilbake? Det er bare når de kan bruke det til å sende jødene ut i hjemløshet igjen for nye århundrer at SV og deres likesinnede hevder ”rett til å vende tilbake” for en så gammel flyktningegruppe.

Det er altså ganske enkelt ikke sant det Reme skrev at alle flyktningegrupper har rett til å vende tilbake. Tvert imot: Alle etniske flyktninger mister denne retten i løpet av noen år, lenge før det har gått over 60 år som i palestinernes tilfelle. Det er akkurat det som er skjedd i en lang rekke tilfeller, som vi har sett ovenfor.

Støtte til flyktninger
De aller fleste av flyktningegruppene som er nevnt foran her, har ikke hatt noen rimelig anledning til ”vende tilbake” til et verdig liv i frihet der de kom fra. De gruppene som har fått støtte av verden, har fått hjelp av to slag:

1. Nødhjelp. Flyktningene fikk telt, mat og annen hjelp for å holde seg i live i den første, vanskelige tiden. Dette gjelder jødiske flyktninger også, både de som flyktet til Israel og de som flyktet til andre land.
   
   
2. Når det etter hvert blir klart at det ikke vil bli mulig å ”vende tilbake” til et verdig liv der man flyktet fra, består støtten til flyktningene i hjelp til å komme i gang i det nye landet man er kommet til. Barn som blir født i det nye landet, blir statsborgere der. Etter noen år er flyktningene integrert i befolkningen. Det kan man f. eks. se i Finland, Tyskland og Israel.

Likt alle andre
Det vi må forlange, er at verden behandler det palestinske flyktningeproblemet akkurat likt alle de andre flyktningeproblemene. I så fall blir det borte på noen få år, slik alle andre flyktningeproblemer er blitt.