Det muslimske brorskapet i Egypt
Publisert: Tirsdag 26. januar 2010
Av Odd Myrland

I 1928 opprettet Hassan el-Banna den islamske bevegelsen Det muslimske brorskapet i Egypt. Bevegelsen gikk inn for å gjenopprette kalifatet og skape en eneste, samlet nasjon for alle muslimer under Allahs ledelse. Koranen skulle være grunnloven og sharia lovsystemet.

Hamas regner seg som en del av Det muslimske brorskapet

Siden kom Sayed Qotob inn i ledelsen. Han regnes som bevegelsens store teolog. Han radikaliserte plattformen: Alle arabiske samfunn lever i jahalia (uvitenhet om det sanne islam) slik folk gjorde før Muhammeds tid. De er altså "vantro". Dermed er det legitimt å drepe både muslimske og ikke-muslimske sivile hvis det anses nødvendig i kampen for det sanne islam. Og det er legitimt å angripe ikke-muslimske stater hvis det tjener det overordnede målet: Å bringe dem inn under islam.

Mottiltak
Egypts daværende president, Gamal Abdel Nasser, forbød bevegelsen i 1954, etter at Brorskapet stod bak et drapsforsøk. Ikke mindre enn 60.000 medlemmer ble fengslet i flere arrestasjonsbølger. En rekke ledere, blant annet Qotob, ble henrettet.

Da Nasser døde i 1970, overtok visepresident Anwar Sadat. Han løslot mange av "brødrene". Men bevegelsen var fortsatt forbudt.

I begynnelsen av 2010 sitter fremdeles ca. 5.000 "brødre" i fengsel. 40 finansinstitusjoner som finansierte bevegelsen, er stengt de siste to årene.

Inn i samfunnet
Siden Brorskapet ikke kan operere åpent, arbeider det på andre måter. Det har for eksempel sørget for å ta kontrollen over alle yrkes-organisasjoner i Egypt. Det har også stiftet en rekke velferdsorganisasjoner som gir hjelp til de fattige. Dette er en viktig grunn til at religionens innflytelse er økende i Egypt.

Det muslimske brorskapet vil oppheve fredsavtalen med Israel og utvise den israelske ambassadøren. Muhammad Mahdi Akef, som har ledet bevegelsen de siste seks årene, har sagt ved flere anledninger at Israel "bør forsvinne fra kartet".

Under press fra USA tillot Mubarak folk fra Brorskapet å stille til valg i 2005 som "uavhengige". Det førte til at Brorskapet fikk 20 % av plassene i parlamentet, 88 mandater.

Konservative og reformister
Akef har åpent støttet Hamas og Iran. Han har kommet med uttalelser som har provosert mange, blant annet at han heller ville se en malayisk muslim som president i Egypt enn en egyptisk kristen. [Det er flere millioner koptiske kristne i Egypt.] Kvinner skal ikke kunne få høye stillinger. Lovforslag som skal legges fram for parlamentet, skal først måtte godkjennes av et råd av religiøse ledere - et system som ligner på det som er i Iran.

En del yngre medlemmer av Brorskapet har gått inn for reformer. Noen har blant annet brukt blogger for å få ut sine synspunkter. De hadde håpet å få Brorskapets tidligere nestleder, Muhammad Elsayed Habib, inn som leder. Men han trakk seg i protest mot Akefs politikk og ble ikke gjenvalgt ved valget i desember.

Valg
For noen måneder siden gav Akef beskjed om at han ikke ville ta gjenvalg. Han klarte ikke å bygge bro mellom dem som ville fortsette den harde linjen og reformistene.

Det var valg på nytt lederråd i desember 2009. Mange tror at det var valgfusk, men siden det var valg i en forbudt bevegelse, kunne det ikke overvåkes.

Resultatet av valget var at tilhengerne av den harde linjen gjorde nesten reint bord i lederrådet. Bare én reformist ble valgt inn. Denne forsamlingen valgte Muhammad Badee til ny leder med to tredels flertall.

Badee er 67 år gammel og professor i veterinær-fag. Han er en ivrig talsmann for den gamle, harde linjen. Han var en nær venn av Qotob, de to satt i fengsel sammen midt på 60-tallet. Badee satt ni år i fengsel.

Kommentatorer tror at president Mubarak i Egypt er glad for at den harde linjen vant fram i Brorskapet. For det vil gjøre det mindre populært blant egyptiske velgere - det skal være valg i november. Spørsmålet er om yngre og mer "moderate" krefter vil forsøke å danne et politisk parti som kan godkjennes, og hvor stor oppslutning det i så fall vil få. Reformister forsøkte det på 1990-tallet. Da mislyktes de.

Kilde: En artikkel av Zvi Mazel 21. januar 2010 på jpost.com (Jerusalem Post). Mazel har tidligere vært Israels ambassadør i Egypt og i Sverige.




Kjøp israelske varer!
Kjøp israelske varer! | Umoralske boikottaksjoner

Besøk Israel!
Besøk Israel!

Slik kan du hjelpe Israel!
Slik kan du hjelpe Israel

Palestina
Kampen for Palestina | De selvstyrte palestinske områdene | Tostats-løsning?

Terrorkrigen mot Israel
Terrorkrigen mot Israel

Islam, Israel og jødene
Islam, Israel og jødene | Den arabiske verden

Golan og Syria
Golan-høydene | Syria

Iran
Iran | Hamas | Gaza-stripen

Hizbollah
Hizbollah | Libanon

Jordan
Jordan | Egypt | Irak

Jerusalem
Jerusalem

Rakett-trussel
Rakett-trussel og rakettforsvar

Krigen mot Hizbollah Krigen mot Hizbollah 2006 | Winograd

Vestbredden
Vestbredden | Bosettere | Seksdagerskrigen

Israel og USA
Israel og USA

Israel og Norge
Israel og Norge | Norsk bistand | Israel og Europa

Mahmoud Abbas
Mahmoud Abbas | Yasser Arafat

Holocaust Holocaust

Slik startet intifadaen
Slik startet intifadaen

Fødselsåret 1948
Fødselsåret 1948 | Jødenes historie

Kvinner i Midtøsten
Kvinner i Midtøsten

Med Israel for fred

Klikk for å bli medlem!

Ny bruker? | Om miff.no | Lenkesamling
Forumet Porten | Facebook | Twitter
 
Hva med Øst-Jerusalem?
Hvorfor kjøligere forhold til Washington?
Venstresiden og Israel
MIFFs historie







Israelske vitser
Israelske vitser

Historisk tidslinje
Historisk tidslinje

Kart over Israel, Gaza, Vestbredden
Kart

Resolusjoner og avtaler
Resolusjoner og avtaler

Kibbutz
Kibbutz | Natur

Ehud Olmert
Ehud Olmert | Ariel Sharon | Yitzhak Rabin

Demokratiet Israel
Demokratiet Israel | Politikk i Israel

IDF De israelske forsvarsstyrkene

Jødedom
Jødedom

Israel er en suksess
Israel er en suksess

Zionismen
Zionismen og Theodor Herzl

Israelsk samfunnsliv
Israelsk samfunnsliv | Økonomi


Israels versjon
Åpent brev til venner av palestinerne
Palestinerne har aldri vært nærmere en nasjonal selvråderett enn det de er nå. De har aldri noen gang tidligere hatt sin egen stat.

Israels versjon
Hva har hindret en tostats-løsning?
Palestinske krav som går langt utover selvrådrett på Vestbredden og Gaza-stripen har vært hovedhindringen for opprettelse av et Palestina. Les hva Mahmoud Abbas sa nei til.

Israels versjon
Israels versjon
Artikkelen forklarer hvordan flertallet av jødene i Israel opplever sin situasjon og hvordan de ser på Midtøsten-konflikten.

Jødene har rett til landet
Obamas forhold til Israel
Hvordan ser den amerikanske presidenten på Israel?

Jødene har rett til landet
Jødene har rett til landet
Jødiske flyktninger tok de arabiske flyktningens plass i Israel. De palestinske flyktningene fra 1948 kan aldri komme tilbake.

Jødene har rett til landet
Er Israel en apartheid-stat?
- Eller ligner Israel mer på Nelson Mandelas Sør-Afrika?

Midtøsten-konflikten
Midtøsten-konflikten
Hvor lenge skal nye generasjoner israelere se sine venner bli offer for terror og krig? Palestinske meningsmålinger underbygger de israelske skeptikerne som tror terroren vil fortsette uansett så lenge det finnes en eneste kvadratmeter uavhenig jødisk jord. Dette blir også bekreftet av de politiske dokumentene som danner grunnlaget for bevegelser som Fatah og Hamas.

Arabernes "fred"
Arabernes "fred"
Araber-statene krever at de arabiske flyktningene fra 1948 får vende tilbake til selve Israel. Dermed blir "freden" uten mening, for det vil bli et "Israel" med arabisk flertall.
For Israel er det viktig å bevare et stort og stabilt jødisk flertall. På bakgrunn av jødenes historie i Europa og arabiske land burde det være selvsagt at jødene har en slik rett.

Israel - jødenes eneste alternativ
Israel - jødenes eneste alternativ
I de siste to tusen år har jødene forsøkt alle mulige andre løsninger enn et eget land. Uansett hva de gjorde, er de blitt diskriminert og forfulgt av antisemitter.

To prosent jøder i den arabiske verden har fått 0,2 prosent av landområdene
I praksis er jødene jaget fra 99,822 prosent av det arabiske området. Så godt som ingen jøder føler at de kan leve i fred og verdighet i arabiske land. Israel er det eneste landet jødene har, mindre enn 15 ganger så lite som Norge.

Minoriteter i den arabiske verden
Minoriteter i den arabiske verden
Verden bryr seg lite om nasjonale og religiøse minoriteter i Midtøsten, hvis ikke Israel og jødene kan få skylden for problemene.

Vestbredden
Israelerne er villig til å oppgi Vestbredden for en ekte fred
I perioden 1949 til 1967 kontrollerte ikke Israel noe av Vestbredden eller Gaza-stripen. Likevel ble den jødiske staten stadig utsatt for terror og vold fra naboene.
De fleste israelerne ville støttet etableringen av en palestinsk stat dersom de kunne fått en ekte fred.

Sikkerhetsbarrieren
Sikkerhetsbarrieren har forhindret mange slike scener
Så lenge palestinerne insisterer på at de har rett til å drepe jøder, har sikkerhetsbarrieren på Vestbredden solid støtte blant israelerne.

Palestinske barn får opplæring i hat
Får opplæring i hat på skolen
Helt siden palestinerne begynte å utgi sine egne skolebøker har barna blitt systematisk opplært i hat mot jøder og Israel.

Camp David 2000
Hva skjedde på Camp David i år 2000?
Hvorfor forkastet Yasser Arafat Bill Clintons fredstilbud?

Orientalsk bakgrunn
De fleste israelere har orientalsk bakgrunn
Bare en ganske liten del av jødene i Israel kommer fra vestlige demokratier, slike som USA, Storbritannia og Frankrike.

Israelere og andre kjeltringer
Israelere og andre kjeltringer
Krig er skittent, og det er ingen grunn til å benekte at Israel har mange stygge flekker på sitt militære rulleblad. Men dersom man sammenlikner med nabolandene og andre land, kommer sakene i et helt annet perspektiv.

Israel og FN
Israel og FN
Når FN vedtar langt flere resolusjoner mot Israel enn mot noen andre land, er det ikke fordi Israel er verre enn andre.

Israelske arabere
Israelske arabere
Araberne som bor i Israel har mye bedre livsforhold enn sine brødre i de arabiske nabolandene.

Oslo-avtalen
Hvorfor gav ikke Oslo-avtalene fred?
Palestinerne oppfylte aldri sin viktigste forpliktelse etter Oslo-avtalen, nemlig å avvæpne terrorgruppene. Dermed ble ikke bare fred med Israel umulig. Det ble også umulig å få til en palestinsk stat.