7. desember 2001, mens den andre intifadaen raste, ble PA-president Yasser Arafat intervjuet av Dan Perry, som den gang jobbet for nyhetsbyrået AP. «Arafat sier han vil ta et oppgjør med militante, ber om fred,» ble overskriften dagen etter. I desember 2001 hadde intifadaen pågått i 15 måneder med bølge på bølge av selvmordsangrep. Fatah tok ansvaret for mange av terrorangrepene, men Arafat hevdet at intifadaen hadde begynt av seg selv, som en organisk protest. Dette fikk ikke Dan Perry til å stemme, og dro til Ramallah for å snakke med Arafat.
Tyve år senere reflekterte Perry over møtet med Arafat i artikkelen Et surrealistisk møte med Yasser Arafat.
Stephen M. Flatow, en amerikansk advokat fra New Jersey, har sammenholdt artikkelen fra 2001 og artikkelen fra 2021 og gjort noen observasjoner. Flatow mener det viser hvordan AP beskyttet Arafat mot seg selv.
Perry spurte om Arafat angret på at han ikke hadde gjort mer for å hindre utbruddet av intifadaen siden så mange som tusen palestinere var drept i israelske motaksjoner (AP-artikkelen fra 2001 sier 800 drepte). Arafat svarte ikke på spørsmålet, men hevdet at antall drepte var hele 2.000. Tyve år senere skriver Perry skriver at han hadde protestert – til ingen nytte. AP nevnte ikke i artikkelen at Arafat doblet det som var de anerkjente dødstallene.
Perry spurte om Arafat angret på at han ikke hadde godtatt statsminister Ehud Baraks tilbud om en palestinsk stat på over 90 prosent av områdene. Svaret hadde vært, ifølge Perrys gjengivelse 20 år senere: «Vi har vår uavhengige stat!»
Perry forteller nå, 20 år etter, at Arafats talsperson Nabil Aburdeineh satt bak lederen sin og gjorde tegn til at journalisten skulle ignorere Arafats løgn om dødstall og påstanden om at palestinerne har sin egen stat. Nyhetsbyrået fulgte instruksene.
Arafat løy altså om antall drepte, og han løy om at palestinerne allerede hadde en egen stat. Men ingenting av dette ble nevnt i APs sak fra 2001. I stedet skrev de at Arafat hadde sagt at han «ikke ville vike unna en konfrontasjon med Hamas og Islamsk Jihad for å gjenvinne håpet om fred,» og at han «var klar for å komme tilbake til fredsforhandlinger når som helst».
Flatow mener saken fra 2001 fremstår som en forfalskning, som et forsøk på å beskytte Arafat mot seg selv. Nå 20 år senere letter Perry på sløret. Men alvorligere er at han og Associated Press førte den frie verden bak lyset da intifadaen stod på. Både Israel og andre land kunne fattet bedre avgjørelser hvis de hadde visst hva Arafat hadde sagt. Perry visste at Arafat var en luring som ikke snakket sant, men lot være å fortelle det til verden. Man kan lure på hvorfor, avslutter Flatow.
Dag Elgvin har bidratt til denne artikkelen.
