– Det absurdes teater snudd på hodet […] Den demokratisk valgte lederen er illegitim, mobbens regler er hellige.
Slik oppsummerer Ha’aretz-kommentator Chemi Shalev det som skjer i Egypt. For andre gang på to og et halvt år har det egyptiske folk «sparket» sin leder. Men denne gangen var det mannen de selv gav nøklene til maktkorridorene. Inn i presidentpalasset kommer nå høyesterettsdommer Adli Mansour, som vil fungere som «overgangspresident».
Han går tilbake til tidligere USA-president George W. Bush sine dager, for å finne svaret på det som har skjedd. Den selverklærte «frihetselskende» administrasjonen var de som til syvende og sist avgjorde at Hamas ble med i det palestinske valget i 2006, bare for å måtte bryte båndene med den nye regjeringen når stemmene var talt opp. En politikk president Barack Obama fulgte opp, ved å se det som en selvfølge at Det muslimske brorskap fikk delta i Egypt.
Forskjellen mellom Obama og Bush, var imidlertid at Obama omfavnet president Mohamed Morsi og den nye egyptiske regjeringen, i stedet for å bryte kontakten. Han sendte titalls milliarder i militær bistand, til et regime som ser på jødene som svin og etterkommere av aper, påpeker Shalev.
Kreftene som ønsker å spre demokrati i Midtøsten som fungerer på samme måte som i Vesten, med frie valg som alle kan delta i, har blitt færre. Men det eneste sikre er, mener han, at USA vil kjempe for mer demokrati i Egypt også i framtiden. Det er tross alt et mindre onde enn alternativet. Eneveldet som egypterne ikke lenger ville akseptere for to og et halvt år siden.
Grobunn for Brorskap-vold?
Begrepet «demokrati» har fått et nytt innhold, etter Egypts andre «folkekupp» på under tre år, mener Shalevs aviskollega Zvi Bar’el. Hele den egyptiske revolusjonen er satt på «reboot». Han mener den nye unntakstilstanden delvis har funnet sted, grunnet dårlig planlegging av de sekulære partiene. I presidentvalgets første runde, var det de sekulære kandidatene som fikk over halvparten av stemmene. Men siden det var så mange av dem, var det Morsi som fikk flest stemmer. Det som var en stor seier på Tahrir-plassen da Mubarak måtte gå av, ble raskt en intern maktkamp på denne siden.
Bar’el frykter at Det muslimske brorskap kan bli et stort problem for de nye myndighetene, etter at et nyvalg har funnet sted. Morsi vil trolig se på seg selv som den legitime president av Egypt. Deres islamistiske ståsted kan også skape grobunn for voldsbruk, som de nå trolig har fått en god grunn til å ta i bruk.
Islamistene taper terreng
Det positive er likevel at Brorskapets fall under folkeviljen utgjør et stort nederlag for islamistene i Midtøsten. Det påpekte Syrias president Bashar Assad onsdag, som selv slåss i en borgerkrig mot det som i hovedsak er radikale religiøse opposisjonskrefter.
Selv om hans uttalelser må tolkes på bakgrunn av det psykologiske spillet som krig alltid er, finner hans resonnement grobunn også i israelsk presse. Hamza Hendawi og Lee Keath skriver i Times of Israel at islamister har vunnet valg etter valg rundt forbi i Midtøsten. Den arabiske våren har vært en eneste stor nyreligiøs bølge. Men at Det muslimske brorskapet i Egypt, selve islamistbevegelsens vugge og grunnmur, ikke klarer å holde makten i mer enn et år etter å ha blitt lovlig valgt, er et tegn på at vinden har snudd.
Hendawi og Keath mener alt viser at islamistene ikke lyktes med å styre et demokrati. De tok seg for mange grunnlovsmessige «friheter», på tross av folkeviljen, og endte opp med å ta seg vann over hodet. Ideen som denne bevegelsen har prøvd å selge over hele Midtøsten, at islamismen og folks sosiale behov, går som hånd i hanske. Det viste seg å være feil, i en av de arabiske «tungvekternasjonene», som Egypt faktisk er.
Selve tyngden på vektskålen var Morsis håndtering av den nye grunnloven for Egypt, hvor han og hans styrende parti kjørte sitt eget løp. «Dialogen med» og «inkluderingen av» opposisjonen som ble lovet i dette viktige arbeidet, ble aldri levert. Da loven skulle vedtas av folket, var det kun 32 prosent av velgermassen som orket å møte opp på stemmelokalene.
De to journalistene mener det vil være svært farlig, dersom Brorskapet nå skal bli stengt ute fra framtidige valg. De har tross alt enormt med støttespillere.
– Ingen seier for demokratiet
Avi Issacharoff (Midtøsten-korrespondent i Ha’aretz) tror Egypt raskt vil innse, at det som er en seier for landets unge, ikke nødvendigvis er det for demokratiet. Det begrunner han med at Brorskapet nettopp er så mektige som de tross alt er. Skulle de ønske å ta opp kampen mot det midlertidige regimet som nå sparker Morsi ut av korridorene, og mot en mer liberal og sekulær grunnlov, vil landet bli tvunget ut i borgerkrig.
Det positive er imidlertid at Hamas har mistet en viktig støttespiller i Egypt. Det muslimske brorskapet er selve moderorganisasjonen til den palestinske terrorbevegelsen. Men en svekket posisjon, kan gjøre at forsoningsforhandlingene med Fatah får mer kjøtt på beinet.
