En av de vanskeligste sakene i forhandlingene mellom israelere og palestinere, er arabernes krav om»rett» til å vende tilbake for 1948-flyktningene og alle deres etterkommere.
Alon Ben-Meir er professor i internasjonale relasjoner ved universitetet i New York. Han underviser blant annet i internasjonale forhandlinger og Midtøsten-studier. Ben-Meir skriver i en kommentar i Jerusalem Post at EU kan utøve innflytelse på flyktningspørsmålet, siden palestinerne stoler på dem. Vi gjengir noen av hans synspunkter her.
Én løsning
Det finnes bare én realistisk løsning på flyktningspørsmålet, mener Ben-Meir. Det er at palestinske flyktninger kompenseres, omplasseres fra leirene til nye hjem i den palestinske staten.
For Israel er dette et fundamentalt spørsmål. Dersom regjeringen gir etter i denne saken risikerer jødene å miste flertall. Israel som jødisk stat vil dermed være historie. Enhver løsning på det palestinske flyktningproblemet må dermed løses innenfor Palestina-statens grenser, eller i det landet hvor de nå bor i flyktningleir, argumenterer Ben-Meir.
Selv mange arabiske og palestinske ledere har innsett dette, mener professoren. Løsningen ligger i all hovedsak innenfor palestinernes stat. Palestinerne får da oppleve sin drøm om å returnere til sitt hjemland, om ikke til sine opprinnelige hjem. En slik løsning vil også være i tråd med FN-resolusjon 242 som krever en «rettferdig løsning på flyktningproblemet».
Unik posisjon
EU har en unik økonomisk og diplomatisk posisjon når det kommer til å finne en løsning på et slikt spørsmål. Derfor burde europeiske stater straks innta en ledende rolle i arbeidet med å skaffe til veie de økonomiske midler som vil gjøre en pragmatisk løsning mulig. Fordi de europeiske statene har gjort sport i å stå ved flyktningenes side, stoler palestinerne på dem. EU er også en viktig bistandsyter til PA. Dermed har EU en påvirkningsmulighet overfor palestinernes ledere som ingen andre har.
Men selv om en omplasseringsløsning på flyktningproblemet er mest realistisk, så vil den bli svært kostbar. Ben-Meir mener EU må skaffe til veie så mye som 62 milliarder kroner. Land som USA, Russland, Kina, araberstatene og Israel er alle land som burde bidra med store beløp, skriver han.
Insentiv til palestinere
Slike summer ville gitt palestinerne et insentiv til å tenke hvordan man kan bruke en slik kompensasjon på en praktisk måte. Det ville være et viktig skritt framover, bort fra palestinernes bruk av flyktningspørsmålet som en brekkstang i forhandlinger med Israel.
Omplasseringen av flyktningene vil også kreve store investeringer i etablering av arbeidsplasser, boliger, skoler og andre tiltak. Uten slik hjelp vil de ikke klare å bli absorbert i det palestinske samfunnet. Av den grunn burde EU oppfordre palestinerne til å opprette en egen ministerpost for omplasseringen.
Mulighet for EU
Nå som Israel og palestinerne igjen er i direkte forhandlinger, bør EU se det som en mulighet for å fremme dette konseptet. Det er ikke særlig kontroversielt, men heller realistisk, mener Ben-Meir.
En slik løsning vil også styrke statsminister Salam Fayyads plan om å etablere en palestinsk stat på Vestbredden og Gaza-stripen innen et år. Da kan mange palestinske flyktninger begynne å returnere til sitt hjemland og investere i et nytt og bedre liv.
– Det finnes ingen som passer bedre til å lede en slik operasjon enn EU, og det finnes heller ikke noe bedre tidspunkt å sette i gang enn akkurat nå, skriver Ben-Meir.
