– Det er bare å sprette champange-korken og feire tapet, skriver Katzeff Silberstein i sin lederartikkel på SvD.se fra 14. november.
Den norske regjeringens argument for sitt medlemskap, om at Norge kunne være med å påvirke rådet fra innsiden, vinner tydeligvis liten forståelse hos den svenske journalisten. Han mener Sverige med et medlemskap kun hadde gitt legitimitet til regimer som utnytter rådet til alt annet enn å fremme menneskerettigheter.
Norge var medlem av FNs menneskerettighetsråd fra 2009 til 2012.
Lite demokratier kan gjøre
Etiopia, som av Freedom House beskrives som «ufritt», og De forente arabiske emirater, landet der kvinner er mest undertrykt i hele verden, var blant de nye medlemmene som ble valgt 12. november.
Blant andre medlemmer finner vi Saudi Arabia, hvor kvinner ikke kan kjøre bil. For ikke å snakke om Cuba, Russland og Kina. Land der demokrati ikke akkurat står i høysetet. For ikke å snakke om det faktum at Gaddafi-regimet i Libya en stund ledet hele Menneskerettighetsrådet. De demokratiske medlemslandene er i klart mindretall og kan gjøre svært lite for å presse kampen for menneskerettigheter i riktig retning, mener Katzeff Silberstein.
Uheldige utslag
Sammensetningen gjør at resolusjonene rådet vedtar får svært uheldige utslag. Han nevner Israel som et eksempel.
– Rådet anvendes alt for ofte som en megafon for uproporsjonal kritikk mot Midtøstens eneste demokrati, Israel. Det er faktisk det eneste landet som står oppført som fast punkt på dagsorden til møtene, tross at det ikke under noen kriterier kan sees på som verdens verste i menneskerettighetsbrudd, skriver Svenska Dagbladet-journalisten.
«Tradisjonelle verdier»
Faktisk kan det argumenteres for at menneskerettighetene på enkelte områder har opplevd tilbakeslag, som følge av de ikke-demokratiske medlemslandene. Som da Russlands forslag om å kunne overse FN-charterets krav om respekt for menneskerettighetene, dersom målet er å beskytte «tradisjonelle verdier».
– Resolusjonen er formulert på en uklar måte og definerer ikke hvilke verdier det egentlig er snakk om. Det innebærer at land der det er en del av hverdagen å bryte menneskerettighetene […] kan komme til å gjemme seg bak tradisjonsargumentet dersom de får kritikk. Særskilt gjelder det krenkelser mot kvinner og «hbt-personer» (homofile, lesbiske og transseksuelle), påpeker Katzeff Silberstein.
Journalisten ønsker ikke at Sverige slippe inn i dette slette selskap. Derfor gratulerer han en hel svensk nasjon med nederlaget.
