Under en tilstelning på Jødisk Bo- og seniorsenter i Oslo den 18. desember 2013, ble en av beboerne – den 88 år gamle Blanche Major tildelt Kongens fortjenestemedalje. Det var Fylkesmannen i Oslo og Akershus – Valgerd Svarstad Haugland – som sto for overrekkelsen. Med bakgrunn i Blanche Majors unike engasjement gjennom mange år – for å gi ungdom fra hele Norge forståelse for viktigheten av dialog og forsoning mellom ulike menneskegrupper ble hun nå tildelt Kongens fortjenestemedalje for sitt uselviske arbeid.
Blanche har en svært dramatisk bakgrunn. Som jøde ble hun og hele hennes familie fraktet til Auschwitz for å utryddes. Hennes ektemann Gyuri, var da allerede sendt til en leir østpå. Fra hennes familie var det bare hun og søsteren Iboyla som overlevde fordi de ble utpekt som arbeidskraft. Resten av familien – 32 personer – ble utslettet i løpet av noen få timer.
Senere ble søstrene sendt som slavearbeidere til Europas største ammunisjonsfabrikk, i Stadt Allendorf. Da den ble evakuert 27. mars 1945, klarte de å rømme, og ble reddet av amerikanske soldater to døgn senere.. Mot alle odds var også Gyuri reddet ut av Hitlers helvete.
Det ble nye problemer, fordi de som jøder var statsløse. Men i 1947 kom de som kvoteflyktninger til Norge.
De første årene var vonde, og hun klarte ikke å høre ordet Auschwitz uten å bli fylt av redsel. Men i august 1992 dro hun sammen med 70 norske skoleungdommer på tematur til Auschwitz. Denne reisen ga henne håp for framtiden, og hun forsto viktigheten av å dele sin historie med andre, for at ikke destruktive ideologier skal få fotfeste igjen. Hennes motto var å bruke de vonde opplevelsene fra fortiden – sette dem inn i nåtiden for å gjøre framtiden bedre for de oppvoksende generasjoner. Selv sier hun det slik:
– Jeg kan ikke gi noen fullgod forklaring på hvorfor nettopp jeg overlevde Holocaust. Men jeg vet – på bakgrunn av mine egne lidelser og mareritt – at det som ligger på mitt hjerte, er å fortelle nye generasjoner min historie, og formane dem til ikke å overse verdenshistoriens grusomste forbrytelse.
Og nettopp dette har Blanche Major gjort utrettelig i år etter år. Hun har reist med skoleklasser på holdningsskapende tematurer tilbake til Auschwitz, hun har besøkt skoler og foreninger og holdt foredrag om hvor viktig det er og ikke la rasistenes og revisjonistenes påstander stå ubesvart.
– Om få år er alle vi som opplevde konsentrasjonsleirene borte. Derfor er det så viktig at vi som klarer det, forteller hva som egentlig skjedde, sier Blanche.
