1. september ble Halevy intervjuet av journalist Ari Shavit i Ha’aretz. Den tidligere Mossad-sjefen, som også har ledet det nasjonale sikkerhetsrådet, drøfter iranerne og deres atomvåpenprogram med større nyanser enn mange andre.
Advarer mot å fortvile
I en årrekke har Halevy advart mot å tegne et skrekkbilde av en eventuell iransk atombombe. Han mener fortsatt at et Iran med militær atomkapasitet ikke er en eksistensiell trussel.
– Israel trenger ikke fortvile. Vi har avskrekningskapasitet og kapasitet til å forhindre. Dersom Iran skaffer seg atomvåpen, vil Israel være i stand til å utvikle gode operative responsmuligheter som vil ta seg av det, sier Halevy. Den pensjonerte sikkerhetslederen vil ikke høre snakk om at Tel Aviv kan bli rammet av et atom-Holocaust.
– Vi må ikke snakke om et Hiroshima i Tel Aviv, fordi profetier som det er selvoppfyllende, formaner Halevy. Israelske ledere må snakke om seier, ikke nederlag.
– Alle som gir seg ut for å være Churchill må snakke som Churchill og utstråle selvtillit, sier Halevy.
– Jeg blir absolutt frastøtt når jeg hører våre ledere snakke som om det ikke er noen israelske forsvarsstyrker, og som om staten Israel ikke eksisterer og som om Auschwitz kan bli gjentatt. Slik jeg ser det, bør budskapet vi gir til iranerne – og til oss selv – være at vi kommer uansett til å forbli her de neste to tusen år, sier han.
Atomvåpen som indremedisin
Men Mossad-sjefen neglisjerer ikke trusselen fra et atom-Iran. Trusselen er «alvorlig», men ikke «eksistensiell». Han vil ikke akseptere et Iran med atomvåpen, men vil forsøke å bruke alle andre alternativer enn makt. Bombing må bare være aller siste utvei. Et israelsk forhåndsangrep vil sannsynligvis utløse en krig som varer en mannsalder. Han tar til orde for å samle Israels beste hjerner i et forsøk på å finne alternative løsninger.
Halevy tror ikke motivasjonen for Irans atomprosjekt, som ble startet under sjahen, er å konfrontere Israel. Både religiøse og sekulære iranere føler vestlige makter har brukt dem som leketøy de siste 200 år. Atomvåpen skal først og fremst gjenopprette iranernes stolthetsfølelse.
– Jeg tror Iran vil oppgi atomveien dersom Vesten foreslår en alternativ vei for Iran til å få en slik storhetsfølelse. Dersom Iran blir tilbudt jernbaner, oljeraffinerier og gode betingelser i regional handel, ville de vurdert det alvorlig, sier Halevy.
– Dersom Israel lykkes med å mobilisere det internasjonale samfunnet til et komplekst og sofistikert politisk-økonomisk tiltak, tror jeg resultatene kunne bli overraskende, sier han.
Den største seier
Halevy avslutter intervjuet slik:
«Jeg er ikke Chamberlain. Jeg presenterer ikke fred med ære, eller fred i vår tid, men et realistisk bilde av situasjonen. Det er sant at det nåværende iranske regimet ikke ønsker at Israel skal eksistere. Men dette ønsket er ikke deres fremste prioritet, og de vet selv at det ikke er mulig å oppnå. Iranerne er ikke mindre redd for oss enn vi er redd for dem. De siste 20 årene har de brukt Israel-Palestina-saken kynisk for å skaffe seg popularitet og innflytelse i Midtøsten. Men det som skjer nå er at retorikken om Israel som en kreftsvulst gradvis drar dem inn i en økende akutt konfrontasjon med oss. Vi, på vår side, behandler dem som Hitler og blir dratt inn i en konfrontasjon med dem som det ikke vil være noen veil tilbake fra.
Det er trist. Iran har ikke felles grense med oss, og det er ikke noen direkte interessekonflikt mellom oss og dem. En full-skala konfrontasjon mellom oss er unødvendig. Jeg er ikke naiv, og jeg er ikke klar for at iranerne skal lure oss. Men det jeg foreslår, er å roe ned den iransk-israelske konflikten, og ikke trappe den opp. Det er mulig at vi, til slutt, ikke vil ha noe annet valg og bli tvunget til å angripe. Hvis dette er tilfelle, vil vi alle måtte stille oss bak regjeringen som tar avgjørelsen og stå sammen i krigen. I krig handler man som i krig og viser solidaritet. Men før man går i gang med en slik ekstrem og farlig handling, foreslår jeg at man gjør sitt ytterste for å unngå det. Vi må ikke gjerde iranerne inne og vi må ikke presse dem inn i et hjørne. Vi må prøve å gi dem en ærefull utvei. Det er alltid verdifullt å huske at de største seirene i krig er de seire man oppnår uten å avfyre et skudd.»
Etter at intervjuet med Halevy stod på trykk, har israelske medier rapportert at et israelsk forhåndsangrep blir «mindre og mindre» sannsynlig.
