Svaret er atomavtalen med Iran, mener Guy Bechor. Han leder Midtøsten-avdelingen på Lauder School of Government, som er en privat høyskole (college) i Herzliya i Israel. Han har kommentert arabiske saker i blant annet CNN, Al Jazeera og BBC og skrevet for den israelske storavisen Yedioth Aharonoth i en årrekke.
Bechor mener at atomavtalen mellom USA og en rekke land på den ene sida, og Iran på den andre, etter all sannsynlighet betyr at Iran i løpet av kort tid (senest 10-12 år) vil få atomvåpen. Landet har allerede raketter til å levere våpnene med. Iran har tapt store penger på økonomiske sanksjoner. Når de etter hvert blir lettet, vil Iran plutselig få mye mer penger. En betydelig del av dem vil Iran rimeligvis bruke til å øke støtten til shia-muslimene og deres allierte, særlig Assads Syria.
Millioner av flyktninger i Tyrkia, Libanon og Jordan hadde et visst håp om at dagen ville komme da den syriske presidenten Bashar Assad ville falle, at «Islamsk stat» (IS) ville forsvinne og at krigen skulle ta slutt. Men med et kraftig styrket Iran er det usannsynlig at det som skjer i Syria, Irak og Libanon tar slutt på mange år. Iran vil styrke Syria, shia-regjeringen i Irak og Hizbollah i Libanon.
Vi vet ikke hvor mange flyktninger som har latt disse faktorene være avgjørende. Men det er rimelig at det har bidradd til at sunni-muslimer ser forholdene i den arabiske verden som enda mer håpløs, og at det har bidradd for noen til en beslutning om å dra til Europa.
Libya
Bechor tar også opp det som skjedde i 2011. Muammar Ghaddafi, som styrte der, sørget for at hans folk hadde det godt økonomisk etter standarden i området. Enda viktigere for oss var det at Ghaddafi forhindret migrasjon sjøveien til Europa. Da europeiske land (Norge spilte en stor rolle) drepte Ghaddafi og mange sivile, og sørget for at landet sank ned i kaos, fattigdom og islamisme, har det også ført til at hundretusener av migranter kommer fra Libya over Middelhavet.
Hvor sterkt blir Europa rammet?
Nazistene drepte 6 millioner jøder under 2. verdenskrig. De allierte gjorde fint lite for å begrense drepingen. Som paven nylig spurte: Hvorfor bombet ikke de allierte jernbanelinjene til dødsleirene – de visste hva som skjedde?
I 1981 bombet og ødela Israel en atomreaktor som franskmenn holdt på å bygge for Saddam Husseins Irak. Franskmennene visste at deres atomhjelp til irakerne ville bety at Saddam Hussein fikk atomvåpen. Vest-Tyskland og andre land hjalp Saddam med giftgass. Det var helt greit for Europa å gi masseødeleggelsesvåpen til en diktator som bygget seg opp til å bekjempe verdens eneste jødiske stat. Først da Saddam Hussein gikk til angrep på Kuwait, fikk pipa en annen låt. Det rammet vestlige olje-interesser.
Moshe Arens var en ledende israelsk politiker den gangen. Noen kalte ham «den beste statsministeren som Israel ikke fikk». Han påpekte at europeiske land ikke hadde noen betenkeligheter med å gi despoter hvilke våpen det skulle være, inkludert atomvåpen, så lenge de trodde at våpnene bare skulle brukes mot Israel. Iran-avtalen og prosessen bak den forteller om lignende holdninger nå, særlig i Europa.
Men Bechor påpeker at det slett ikke er sikkert at bare Israel blir rammet av etterdønningene av Iran-avtalen. Når det gjelder Libya, er Europa som nevnt rammet allerede i form av strømmer av migranter.
Libya er nå et reir for IS, slik som store deler Syria, Irak og andre land i området. Det er slett ikke sikkert at våpnene bare vil ramme Israel og arabere. Det er ikke langt for raketter å fly fra Libya til Italia, for eksempel.
Ikke så lett
Bechor skriver om en rekke land i Europa at de representerer Europa slik jødene opplevde det før, under og like etter 2. verdenskrig: Et hjerteløst kontinent med gjerder og vakter som bruker vold, som forviser hundretusener av flyktninger fra ett «opplyst» land til et annet, med stenge grenser, dokumenter som avgjør om de får komme inn eller ei, falske pass. EUs utenriksminister og ande har prekt for israelerne, blant annet om at Israel burde ta imot ubegrensede mengder av muslimske innvandrere fra afrikanske land. Nå får europeerne se hvor lett det er.
Relatert artikkel:
