Iran bryter stadig flere av sine forpliktelser etter atomavtalen fra 2015. Atomavtalen ble i utgangspunktet sett på som en «katastrofe» av mange i Israel (les 16 grunner til det), og når Iran nå bryter avtalen i stor stil er situasjonen enda mer alvorlig.
Iran har nå bestemt seg for å anrike uran til 20 prosent, øke anriket uran til 500 kilo i året og gjenoppstarte tusener av mer avanserte sentrifuger i Natanz-anlegget i løpet av de neste tre ukene, skriver Alex Fishman, sikkerhetspolitisk kommentator i Yedioth Aharonoth. Irans parlament har også vedtatt en ny lov som krever at regjeringen stanser internasjonale observatører fra å inspisere atomanleggene.
De nye iranske tiltakene kommer etter attentatet på sjefen for Irans hemmelige atomvåpenprogram, Mohsen Fakhrizadeh, i slutten av november. Også Frankrike, Tyskland og Storbritannia har reagert med å advare mot Irans tiltak og kaller dem «dypt urovekkende».
– Dersom Iran er alvorlig interessert i å sikre et rom for diplomati, må de ikke gjennomføre disse tiltakene, sa de europeiske stormaktene i en uttalelse mandag.
Fishman avslutter sin artikkel slik:
«Israel må bestemme seg for hva som er deres røde linjer når det gjelder Irans gjenopptakelse av sitt militære atomprosjekt. Vil likvideringer eller direkte angrep på Irans atomanlegg være effektive, eller kommer man ikke unna mer drastisk militær handling? Er IDF i stand til å gjennomføre en slik militær aksjon? I 2011 trodde de ikke at de kunne klare det.
I mellomtiden er det spørsmål om hva Israel gjør på den diplomatiske fronten. Kommer Biden-administrasjonen til å samarbeide med Israel om sine avgjørelser når det gjelder Iran, slik som Trump gjorde? Er det mulighet for å finne felles forståelse med Europa for en ny avtale? Er det i det hele tatt noen i Jerusalem som utforsker disse mulighetene?»
