Onsdag 9. april sendte NRK et lengre intervju med Ervin Kohn, tidligere forstander i DMT.
– Når det palestinske folk, og alle de arabiske stater som har vært i konflikt med Israel erkjenner at Israel er kommet for å bli, og aksepterer en jødisk stat i regionen, da tror jeg vi får til en politisk løsning, sa Kohn.
– Israel har ikke bare rett til å forsvare seg, de har rett til å vinne, sa han også.
I sitt daglige nyhetsbrev har Leif Knutsen kommentert programmet slik:
Yama Wolasmal i NRKs utenriksredaksjon har nå sitt eget format som kalles “Yoma utfordrer”, hvor han — i følge NRKs sider — “møter maktpersoner ansikt til ansikt. Han konfronterer dem med avgjørelser som har fått stor betydning for millioner av mennesker.”
I går la han ut et program hvor han møtte “maktpersonen” Ervin Kohn (hvis avgjørelser jeg kunne ønske ville påvirke flere mennesker). Wolasmal skulle “utfordre” Ervin om jødehat, men programmet gikk ut på å drite ut Ervin offentlig fordi han (som jødisk nordmann) ikke bare innordnet seg, og det ved en metode som er kjent for oss som ble utsatt for slikt i skolegården i ungdomstiden. Det vi så var en redigert utgave på 29 minutter trukket fra en samtale som varte omtrent tre ganger så lenge. NRK bør absolutt legge ut den uklippede versjonen, for det var veldig mye ugreit i Wolasmals opptreden her. For å ta noen av de mange problemene:
- Mange av spørsmålene — og alle de viktige — bygget på sviktende premisser som formatet ikke tillot å rydde opp i. Ervin påpekte helt riktig, for eksempel, at tallene er fra Hamas, og Wolasmal forsvarte dem ved å si at 1) IDF ikke dokumenterte sine estimater, mens Hamas leverte lister, og 2) Hamas’ tall før har vist seg å holde. Det er ufattelig naivt. Det kan forøvrig kanskje stemme at 80-90% av bygningsmassen i Gaza er skadet, men selv ikke FN sier at så mye er ødelagt eller lagt i grus. Artikkelen i Lancet var et meningsinnlegg og ikke en fagfellevurdert artikkel, osv.
- Andres oppfatninger ble presentert som fasit, uten noen form for kildekritikk. Igjen påpekte Ervin helt riktig at FN består av flere organisasjoner, og sto ved sitt standpunkt om at bl.a. Amnesty og HRW sprer antisemittiske påstander.
- Wolasmal forsøkte også å gjøre ICC-aktoren Khans arrestbegjæring som en skyldkjennelse (hvilket det ikke på noen måte er), og Ervin påpekte — igjen helt riktig — at ICC kun har jurisdiksjon for land som ikke har rettssystemer for å etterforske og strafferettslig forfølge krigsforbrytelser, hvilket Israel beviselig har.
- Wolasmal forsøkte også å ansvarliggjøre Ervin for IDFs måloppnåelse med krigen, og Ervin utfordret ham tilbake om hva han mente alternativet til krig kunne være. (Wolasmal ble svar skyldig, men så er det ikke han som skulle intervjues). Det er mye som kan diskuteres i Israels strategi og taktikk, men Wolasmal synes ikke det er verdt å nevne at 1) Hizbollah er satt ut av spill og Libanon har langt bedre forutsetninger enn på lenge å styre seg selv, 2) Det er en viss grunn til forsiktige optimisme i Syria for første gang på lang lang tid, 3) Iran er satt på defensiven, 4) De aller fleste gislene er frigitte, 5) Hamas er svært svekket.
- Om det skulle være noen tvil om Wolasmals ærend med dette, så presenterer han Ervin med sitater fra baksnakkelser fra anonyme kilder og rapperen Magdi. Ervin svarte med verdighet, men Wolasmal og NRKs redaksjon burde bli konfrontert om han synes det er innafor med slike spørsmål.
- Det går faktisk an å forstå hva som egentlig motiverte Wolasmal hvis man ser på Sylo Tarakus diagnose av “feilene” hos Ervin og kommentarene under det. Effekten ble uansett nettopp det man innledningsvis ville unngå nemlig at jødiske nordmenn ble stilt ansvarlige for Israel reelle og angivelige forbrytelser.
- Her er det helt utilslørt: Wolasmal intervjuet Ervin som jøde og Taraku stiller sin diagnose på grunnlag av hans forestillinger om effektene av jødisk gruppetilhørighet. Alt dette er uhyre fordomsfremmende. Et utfordrende format er fint, men det skjerper kravene til saklighet og fairhet.
- Hvis noen velger å skrive til NRK om dette, følg Ervins eksempel og vær saklig og behersket. Det er ingen vits i å skrive direkte til Wolasmal, skriv til redaktører. Mitt eget inntrykk er at det her er mer snakk om elendig håndverk enn brudd på presse-etiske regler.
- Ervin derimot, fortjener blomster og heder for å ha stått rakt, rolig og verdig i et iherdig forsøk på å rive ham ned.
