Ariel Sharon er i dag den mest populære israelske statsministeren på mange år. Han har klart det mange mente var umulig: Å stanse selvmordsbomberne nesten helt med militære tiltak. Han har fått verden til å gå med på, mer eller mindre, at Arafat er «irrelevant» fordi han støtter terror. Og så har han fått parkert sin fremste rival, Benjamin Netanyahu, som finansminister i en økonomisk krisetid. Men en sky henger over Israel: Vil USA nå presse Israel til å gjøre farlige innrømmelser?
13. april hadde Ari Shavit et langt intervju med Sharon i den israelske avisen Ha’aretz. Det er kanskje betydningsfullt i seg selv at Sharon valgte venstresidens avis til å la seg intervjue. Nedenfor gjengir vi fritt noen av poengene fra intervjuet.
Irak-krigen
Lederne i Irak var fryktelige og morderiske. Allerede for 20 år siden begynte de arbeidet med å lage en «islamsk atombombe». Så det er en lettelse av denne trusselen er borte. Men Iran og Libya gjør store anstrengelser for å skaffe seg atomvåpen. Og i Saudi-Arabia er det et regime som gir støtte til terrororganisasjoner.
USA vil nok ikke gå til angrep på disse landene i første omgang. Men Irak-krigen har skapt sjokkbølger i Midtøsten. Det bringer håp om store forandringer. Det gir også store muligheter for å utvikle et annet forhold mellom oss og de arabiske statene, og mellom oss og palestinerne. Jeg vil undersøke disse mulighetene seriøst.
Er fred mulig?
Om det skal bli fred, avhenger først og fremst av araberne. Det trengs en annen type lederskap enn de har i dag. De må føre krig mot terrorisme og oppløse terrororganisasjoner. De må gjennomføre reformer. All oppfordring til vold må stanse. Dersom disse sakene blir tatt alvorlig, kan en løsning være mulig.
På spørsmål om Abu Mazen (den nye palestinske statsministerkandidaten) er en leder han kan inngå avtale med, svarte Sharon: «Abu Mazen forstår at det er umulig å overvinne Israel ved hjelp av terror.»
Spørsmålet om «rett til å vende tilbake» (for arabiske flyktninger til selve Israel) må avklares helt fra begynnelsen av en prosess. Å gi en slik tilbakevendingsrett er helt uaktuelt for Sharon.
Bosetninger
Intervjueren minnet om at Sharon har opprettet bosetninger og trodde på bosetninger og fostret dem. Tross dette sa Sharon:
Hvis vi kan komme fram til en situasjon med ekte fred, virkelig fred, en fred som varer i generasjoner, vil vi måtte gjøre smertefulle innrømmelser. Vi vil ikke gjøre dem i bytte for løfter, bare i bytte for fred.
Steder som Betlehem, Shiloh og Beit El er viktige for oss jøder. Hele vår historie er bundet opp mot disse stedene. Men hvis vi kan få fred, vil vi måtte skille oss fra noen av disse stedene. Det er ikke tom tale.
Stans i utbygging er et følsomt tema. Det kan tas opp i den avsluttende runden av forhandlinger. Vi trenger ikke behandle det nå.
Jeg har gjort det helt klart for president Bush flere ganger: Jeg har ikke gitt noen innrømmelser tidligere, og vil ikke gjøre noe innrømmelser nå eller i framtiden i noe som har tilknytning til Israels sikkerhet. Jeg bærer et historisk ansvar for framtiden og skjebnen til det jødiske folket. På dette feltet vil vi ikke gi noen innrømmelser.
På spørsmål om Netsarim (en isolert bosetning i Gazastripen), svarte han at han ikke ville diskutere noe spesielt sted nå. Det er et ømtålig spørsmål. Men hvis det viser seg at Israel har noen å samtale med, at de forstår at fred verken betyr å drive terror eller å undergrave Israel, vil Israel avgjort ta skritt som er smertefulle for hver jøde og for Sharon personlig.
Sharons mål og hensikt er å «bringe denne nasjonen til fred og sikkerhet».
En palestinsk stat
På spørsmål om Sharon virkelig har godtatt tanken om «to stater for to folk», om han virkelig vil dele «Vest-Israel» [landet vest for Jordan-elva] svarte Sharon at han tror at dette er det som vil skje. Det må man se realistisk på. Det vil til slutt bli en palestinsk stat.
Sharon tror ikke at israelerne trenger å herske over et annet folk og styre deres liv. Å gjøre det er en meget tung byrde på den israelske befolkningen, og det reiser etiske problemer og tunge økonomiske problemer.
Riktignok har israelske styrker igjen inntatt Jenin og Nablus. Men det er midlertidig. Det ble gjort for å beskytte israelske borgere mot terror-aktivitet.
Tidligere gikk Sharon inn for en «langvarig midlertidig avtale». Men han tror at det nå er kommet nye muligheter, etter Irak-krigen.
Men dersom det noen gang skal bli slutt på konflikten, må palestinerne anerkjenne at det jødiske folket har rett til et hjemland og ha en uavhengig jødisk stat i det jødiske folkets hjemland. Det er ikke lett å få til. Ikke en gang i avtalene Israel inngikk med Egypt og Jordan var det mulig å få med dette. Konflikten vil ikke være slutt før naboene godtar det jødiske folkets rett til et hjemland.
Arafat
En stor suksess har vært å åpne folks øyne for hvordan det palestinske styret virkelig er. Og hvordan dette styrets leder [Arafat] er. Mange ble sjokkert da jeg sa det. Men Arafat er blitt irrelevant, sa Sharon i intervjuet.
Amerikansk press?
Når det gjelder «veikartet», en plan for videre framdrift i «fredsprosessen», har Israel kommet med 14-15 reservasjoner til Det hvite hus. Det dreier seg om hvordan terror skal håndteres. Og så er Israel imot en datofesting av de ulike fasene. I stedet skal prosessen gå videre når kravene i forrige trinn er oppfylt. Så gjelder det «retten til å vende tilbake», som vi har vært inne på.
Israel er ikke under press. Det er en dialog med USA. Men vårt forhold er meget nært. Vårt forhold til Det hvite hus har aldri vært så godt. Det er ikke tale om at amerikanerne kommer med et ferdig diktat som Israel bare må godta. Israel er ikke noen brikke som noen kan flytte rundt på et sjakkbrett. Israel lar seg ikke rikke i viktige saker som angår statens eksistens.
Økonomien
I økonomien er vi kommet til et stadium hvor det er nødvendig med vanskelige tiltak. Jeg støtter den planen Netanyahu har lagt fram for regjeringen. Man kan alltid finne noen punkter her og der som kan gjøres på en annen måte. Men dette er en plan som må bli vedtatt. Det er en vanskelig sak som krever stor innsats fra alle.
Mitt forhold til Netanyahu er godt. Vi har nær kontakt, og snakker sammen en eller flere ganger nesten hver dag. Han er en glimrende finansminister, og jeg støtter ham fullt ut.
Regjeringen
Sharon sa at han trives godt med denne regjeringen. Den har gode ministre og behandler sakene på en god måte. Men han likte godt den forrige regjeringen [hvor Arbeiderpartiet var med] også. Etter hans syn var det viktigste den regjeringen oppnådde at den nesten gjorde slutt på hatet mellom høyresiden og venstresiden i Israel.
Dette var noen viktige punkter fra intervjuet.
