Mitchell fikk spørsmål om hva USA kan gjøre for å legge press på Israel. Det skal være første gang siden George Bush senior var president (1989-1993) at Det hvite hus antyder slike økonomiske sanksjoner.
Sever Plocker, som er spaltist i den israelske storavisen Yedioth Aharonoth, mottar Mitchells trussel med knusende ro. Han mener Mitchells trusler rett og slett er til å le av.
– For en tid tilbake møtte jeg – etter deres eget ønske – med den amerikanske administrasjonens økonomer i Washington som tar seg av Israel-relaterte saker. Dette er seriøse mennesker som er vel kjent med vår økonomi og som er høyst imponert av den. Mot slutten av samtalen spurte en av dem: Hva med lånegarantiene? Samtlige av oss brøt ut i latter, forteller Plocker.
Intet behov
Og hvorfor er slike garantier, dersom de er så viktige for at Israel kan oppnå lån, noe å le av? Plocker forklarer dette med situasjonen i år 2002, da den israelske økonomien var nede i en bølgedal. Regjeringen i Jerusalem tok kontakt med den amerikanske administrasjonen og spurte om å få lånegarantier. Det som kanskje virker merkelig er at man egentlig ikke hadde behov for denne garantien, på tross av den vanskelige økonomiske situasjonen.
Israel begynte etter hvert å nærme seg overskudd på budsjettene. Henvendelsen til USA var derfor mer et ønske om et synlig tegn på politisk støtte og for å bli vist tillit. Garantien ble godkjent i april 2003 og lød på 50,5 milliarder kroner (9 milliarder dollar) over en treårsperiode (siden utvidet). Etter oktober 2004 har ikke Israel gjort bruk av disse garantiene og totalt 21 milliarder i ubenyttede lånegarantier har forblitt urørt.
Finansierer USAs gjeld
I september 2009 var den israelske statsgjelden på til sammen 157 milliarder kroner. Men for å få et riktig inntrykk av Israels økonomi må man også regne inn statens store overskudd på utenlandsk valuta. Staten Israels utenlandsvalutareserver er nemlig på hele 337 milliarder kroner. Mesteparten av disse pengene er investert i amerikanske statsobligasjoner. Det betyr at den israelske regjeringens egentlig har et overskudd på utenriksbalansen på 179,5 milliarder kroner.
– Eller for å si det med andre ord: På dette tidspunktet er det vi, israelerne, som finansierer USAs gjeld – og ikke motsatt, forklarer Plocker.
– Den israelske regjeringen er for flaue til å si det som det er: Vær så snill, USA, å ta tilbake lånegarantiene. I det kommende tiåret vil vi sannsynligvis ikke trenge dem, mens dere nok veldig gjerne vil få bruk for dem. De amerikanske økonomene jeg møtte var klar over dette, skriver han.
