Siden Yassir Arafats bortgang for seks år siden har Israel blitt anklaget for å ha drept den tidligere PLO-lederen og PA-presidenten. Arafats rådgiver Bassam Abu Sharif hevdet for eksempel at den israelske etterretningsorganisasjonen Mossad byttet ut medisinene hans med giftpiller. Fortsatt er det mange som mener at Israel, på den ene eller den andre måten, sørget for å ta en av sine største fiender av dage.
En mann som vet hva han snakker om i denne saken er Dov Weisglass. Han var leder for statsministerens kontor under Ariel Sharons siste regjering. I et leserinnlegg i Yedioth Aharonoth fra 16. november skriver han om hva som skjedde den siste tiden før Fatah-lederens bortgang.
Israels største fiende
Det er ingen som helst tvil om at Sharon anså Arafat for å være en av Israels største fiender, ansvarlig for den kraftige voldsbølgen i den andre intifadaen. Det er heller ingen tvil om at man brukte enorme diplomatiske ressurser for å overbevise verden om at Arafat ikke var en reel fredspartner, påpeker Weisglass.
Israel satt på nøyaktig etterretningsinformasjon om at Arafat var med å finansiere en våpensmuglingsbåt ved navn Karin A. De satt også på informasjon om at han finansierte et spesifikt terrorangrep. Dette var med å overbevise USA om at fred ikke var mulig så lenge Arafat satt på den palestinske siden av forhandlingsbordet.
Amerikansk boikott
Amerikanerne boikottet ham og presset EU til å følge etter. Statsledere som besøkte Arafat i Ramallah ble avvist i Jerusalem. Siden har det vokst fram et ansvarlig lederskap i PA som har lykkes med å skape trygghet, stabilitet og økonomisk vekst til palestinerne, forklarer Weisglass.
Sharon ønsket kanskje Arafat død, men gav aldri ordre om å skade ham.
– Alle ryktene om at Israel er ansvarlige for hans død er latterlige løgner, understreker han.
Forhindret aksjon
Weisglass minnes en historie fra 2003, da man drøftet et bestemt militært tiltak inne i Arafats kontorer. På denne tiden holdt IDF ham i husarrest i Ramallah. Straks Sharon ble informert av hæren om at Arafat selv kunne bli såret i aksjonen, ble operasjonen avlyst.
Da den palestinske lederen ble syk oppførte også Sharon seg eksemplarisk. Weisglass var på besøk i Brüssel og fikk telefon om at Arafat var syk og trengte å komme på sykehus. Han ringte deretter opp Sharon, som godtok forespørselen med en gang.
Arafat ble sykere
Siden ble det klart at han var så dårlig at han måtte fraktes til Europa. Weisglass mottok en ny telefon og ringte siden opp Sharon. Han ba om tid til å overveie spørsmålet, fordi forsvarsledelsen angivelig hadde avslørt at hans helse egentlig ikke var så verst.
En sentral skikkelse i PA, med gode bånd til regjeringen i Jerusalem, ringte til Weisglass etter at Israel først nektet Arafat utreise og sa:
– Akkurat som dere i 2.000 år har forsøkt å forklare at dere ikke drepte Jesus, vil dere bruke de neste 2.000 årene på å forklare at dere ikke er ansvarlige for Arafats død.
Weisglass ringte straks opp Sharon og informerte om hva palestineren hadde sagt. Statsministeren gikk dermed umiddelbart med på å sende ham ut av landet for behandling.
– Dette skjedde og resten er historie, skriver den tidligere byråkraten.
