Mansoor Hussain Laghari presenterer seg selv som muslimsk sionist. Tirsdag 16. desember besøkte han Tempelplassen i Jerusalem.
Slik beskriver han selv opplevelsen på LinkedIn:
I dag gikk jeg inn i Masjid al-Aqsa og Klippedomen med delegasjonen vår.
Mot arrangørenes råd nektet jeg å fjerne gisselnålen min [den gule sløyfen som skal sette oppmerksomhet på gislene i fangenskap i Gaza]. Jeg bar den med vilje. Fordi gisler ikke er politikk. De er mennesker.
Fra starten av var det synlig spenning. Murring. Fiendtlige blikk. Likevel var ting så vidt under kontroll.
Så kom øyeblikket som rystet meg.
Ved Klippedomen skulle jeg til å begynne min rituelle bønn [salat].
Jeg hadde plassert meg. Jeg forberedte meg på å be.
Det var da en mann brått avbrøt meg og presenterte seg som sikkerhetssjef.
Hans første spørsmål var skarpt og anklagende: «Hvordan kom du deg inn?»
Jeg svarte rolig: «Gjennom døren.»
Han krevde mitt amerikanske pass, så på det med synlig sinne og sa: «Så du burde være muslim.»
Jeg svarte: «Jeg er muslim.»
Så pekte han på brystet mitt og sa: «Så hvorfor har du på deg den gule nålen? Du støtter jøder. Hvis du vil bli her, må du ta den av deg.»
Jeg forklarte at jeg er en del av et fredsoppdrag, at nålen representerer uskyldige gisler, ikke politikk.
Det spilte ingen rolle.
Jeg ble kortvarig arrestert, eskortert ut, og han ropte til vakten som hadde sluppet meg inn – og anklaget meg for å «provosere muslimer».
Alt dette bare på grunn av en nål.
La dette synke inn.
En muslim.
Inne i en moské (Klippedomen).
Ferdig til å be.
Fjernet – ikke for vold, ikke for forstyrrelse – men for å nekte å slette jødisk lidelse.
Jeg følte sinne.
Jeg følte dyp sorg.
Og jeg følte sjokk over hva troen ble redusert til i det øyeblikket.
Folk rundt om i verden roper ordet apartheid.
Her er den bitre ironien: Jeg kan bevege meg fritt overalt i Israel.
Det eneste stedet jeg ble begrenset og arrestert var et område under muslimsk kontrollert, jordansk overvåket myndighet ved Al-Aqsa og Klippedomen.
Den sannheten traff meg hardt.
Et hellig rom ble et sted for ideologisk politiarbeid.
Empati ble betinget.
Bønn ble tillatelsesbasert.
Hvis det å anerkjenne uskyldige jødiske gisler anses som «provokasjon», må vi spørre oss selv: Hva har vi gjort med vår tro?
Jeg forblir muslim.
Jeg forblir forpliktet til fred.
Men fred bygget på trusler, fornektelse og selektiv menneskelighet er ikke fred i det hele tatt.
Sannheten er viktig.
Menneskeverd er viktig.
Og ingen skal bli fratatt noen av delene ved døren til en moské.
Etter å ha blitt tvunget til å fjerne nålen, ba jeg kort inne i Klippedomen og gikk ut, vel vitende om at samvittigheten min var intakt.
Ansvarsfraskrivelse: Dette innlegget fremmer ikke hat; det er ment å informere og oppmuntre til respektfull diskusjon. Vi står imot antisemittisme i alle former.
–
Hva synes du om Mansoor Hussain Lagharis opplevelse? – Skriv ditt svar i kommentarfeltet under.
