Viktige årstall og hendelser for jødene. Den moderne staten Israels historie.
Se filmen Et land får livet tilbake – jødenes historiske tilknytning til Israel
Israel i fire tusen år – tidslinje
Abraham, Isak og Jakob
Abraham, som både jøder, kristne og muslimer, ser som en viktig person i sin historie, drar fra Mesopotamia til Kana’ans land, og reiser sitt telt i Hebron. Her ligger i dag Patriarkenes grav (bildet), gravstedet til Abrahams familie.
Ifølge jødisk historie mottar patriarkene Abraham, Isak og Jakob løfte om et land, med kjerneområde mellom Middelhavet og Jordan-elven. Gud gir Jakob navnet Israel, og i de etterfølgende generasjoner kaller de seg selv Israels barn eller israelitter.
Hungersnød forårsaker utvandring til Egypt.
Moses og Josva
Jakobs familie har blitt til Israels folk, som Moses (bildet) leder ut av Egypt. Ifølge Mosebøkene i Bibelen mottar han De ti bud og andre instruksjoner om liv og gudstjeneste i Sinai-ørkenen.
Under ledelse av etterfølgeren Josva inntar Israels folk fedrenes løftesland. Samfunnet ordnes med valgte dommere som ledere. Israel blir navnet også på landet.
David
Israels første konge er Saul, som blir etterfulgt av David. Han erobrer Jerusalem og gjør byen til Israels hovedstad. David var en poet, musiker og dypt religiøs. Flere av Salmene i Bibelen er oppgitt med David som forfatter.
Salomo
Davids sønn, kong Salomo, bygger Det første tempel i Jerusalem. Gjennom allianser øker han innflytelsen og landområdet til Israel.
Israel og Juda
Etter kong Salomos død riket i to deler: Nordriket som fortsetter under navnet Israel og Sørriket får navnet Juda, etter en av Jakobs sønner.
Israel erobres av assyrerne
Israel-riket erobres av assyrerne. Innflytelsesrike jøder deporteres til Assyria, og assyrerkongen bosetter andre folkeslag i Samaria.
Juda erobres av babylonerne
Juda-riket erobres av babylonerne. Tempelet ødelegges, storparten av folket føres til Babylon. Navnet jøde skriver seg fra Juda-riket. En del av jødene kommer nå i diaspora, i utlendighet, for første gang, men det forblir hele tiden jøder i landet frem til moderne tid, til tross for forfølgelse og en rekke utvisninger.
Det andre tempelet
De bortdrevne vender tilbake, det annet tempel bygges. Begrenset selvstyre under perserne.
Alexander den store
Alexander den store legger landet under hellenistisk styre.
Styrt fra Egypt
Hellenistiske ptolemeere, med politisk sentrum i Egypt, får makten etter Alexanders død.
Gresk forfølgelse
Seleukidiske herskere fra Babylonia. Den jødiske befolkningen i området blir utsatt for “hellenisering”. Antiokus IV Epifanes avviser jødenes hellige forskrifter, vier tempelet til Zevs og plyndrer det.
Makkabeeropprøret
Makkabeeropprøret gir en uavhengig jødisk stat i hundre år. Tempeltjensten gjenopprettes, men indre strid mellom pro-hellenister og anti-hellenister.
Romersk okkupasjon
Israel erobres av romerne. Når Jesus og hans disipler var jøder som levde under romersk okkupasjon.
Jerusalem ødelegges
Den jødiske krig. Keiser Titus ødelegger Jerusalem, tempelet går opp i flammer.
Etter at tempelet blir ødelagt vokser rabbinsk jødedom fram. Yochanan ben Zakai var en viktig leder. I århundrende etter at tempelet ble borte ble det utviklet nye jødiske ritualer og skrifter som ble sentrale i jødedommen slik vi kjenner den i moderne tid.
Romersk styre
Opprør ledet av Bar-Kochba knuses av romerne. Romerne ville fjerne ikke bare jødisk nærvær, men minnet om jødisk nærvær. Jerusalem gjenoppbygges med navnet Aelia Capitolina, som gresk by, jødene forvises derfra og jødisk religionsutøvelse forbys. Landet gis navnet Palestina, etter filisterne, Israels fiendtlige naboer – som kong David beseiret så deres makt var brutt.
Romerne følges av bysantinerne. Omkring fire hundre år inn i vår tidsregning kommer jødene i mindretall i landområdet Israel. Jødene i diaspora vedlikeholder en sterk forbindelse til landet Israel.
Les mer: – Uttrykket «det historiske Palestina» er totalt fiktivt
Bakgrunn: Også askenasi-jøder er urbefolkning i Israel
Muslimsk styre
Allerede i år 624, mens Muhammed fortsatt levde, ble bønneretningen i islam (quibla) endret fra Jerusalem til Mekka. Det reduserer Jerusalems betydning innen islam.
Muslimske styrker erobrer og okkuperer landområdet Israel rundt år 638. Omayadene viker for abbasidene år 750. Klippedomen reises der Tempelets Aller Helligste en gang var. Relativ frihet for jøder og kristne veksler med undertrykkelse. Omar-pakten regulerer systematisk diskriminering av jøder og andre ikke-muslimer.
DYBDEARTIKKEL: Jødenes historie i arabiske land før 1948
Korsfarere
Europeiske korsfarere inntar Jerusalem og tiltar seg styret av landet. Jøder og muslimer i Jerusalem blir nådeløst utryddet.
Fordypning: Mange stedsnavn i Israel vitner om den jødiske tilstedeværelsen gjennom tusener av år.
Slutt for korsfarerne
Mamelukkene (tyrkiske muslimer) kaster ut korsfarerne.
Forvisning fra Spania
Jødene forvises fra Spania, noen drar til Jerusalem. Jødene ble forfulgt, forvist og massakrert i en rekke europeiske land gjennom hele Middelalderen.
DYBDEARTIKKEL: Jødehatets historie i Europa
BOK: Jødenes tidlige historie i Norge
Osmansk styre
De tyrkiske osmanerne regjerer området fra Damaskus og Beirut. Vanstyre, synkende folketall frem mot 1800-tallet. Det osmanske riket hadde aldri «Palestina» som noe administrasjonsområde.
Første aliyah
Første Aliyah (innvandring), fra Russland. Europeiske konsulater etableres i Jerusalem.
Bakgrunn: Det Hellige Land slik en norsk prest så det i 1881
Det har bare skjedd én gang i historien at et folk har vendt tilbake til det landområdet hvor de opprinnelig kom fra, og dannet og bygget opp en nasjon der, etter å ha vært spredt i bortimot 2000 år over omtrent hele verden. Det var hele tiden en forbindelse som ikke ble brutt.
Sionismen var ikke et koloniseringsprosjekt. Jødene vende tilbake til landet Israel som medlemmer av det jødiske folket, ikke på vegne av statene de forlot (ofte etter forfølgelse), heller ikke for å «sivilisere», «omvende» eller stjele naturressurser for å sende tilbake til landene de kom fra.
Jødestaten
Den ungarsk-østerrikske jøde og journalist Theodor Herzl utgir boken “Jødestaten”.
– Med sin glødende messianisme virket det nesten som et lynnedslag, skriver Abba Eban om “Jødestaten”.
Sionistkongress
Første internasjonale sionistkongress i Basel, Sveits. Sionismen er et uttrykk for jødisk frigjøring, jødenes nasjonalbevegelse, troen på at det jødiske folk et har selvbestemmelsesrett. Sionismen vokste fram i kjølvannet av nasjonalstatenes framvekst i Europa.
Jødenes forbindelse til landet Israel var ikke noe nytt, men nå så noen jøder politiske muligheter til å gjenopprette en stat i det historiske Israel.
Andre aliyah
Andre Aliyah, etter pogromer i Kishinev.
Første kibbutz
Første kibbutz grunnlegges i Israel: Deganya.
Balfour-erklæringen
Britene inntar Jerusalem under 1. verdenskrig (bildet). Storbritannias regjering avgir Balfour-erklæringen om opprettelse av et «jødisk nasjonalhjem» innenfor det historiske Israel.
Tredje Aliyah – videreføring av den andre innvandring.
San Remo-konferansen og arabisk terror
San Remo-konferansen avklarer de europeiske mandatområdene i Midtøsten, og gir støtte til britenes løfte om å opprette et jødisk nasjonalt hjemland i landområdet Palestina.
Arabiske opptøyer i Jerusalem. Arbeiderorganisasjonen Histadrut og forsvarsorganisasjonen Haganah opprettes.
Sèvres-traktaten oppløser Det osmanske riket og anerkjenner hovedprinsippene i Balfour-erklæringen om etablering av et nasjonalt hjemland for det jødiske folket i Palestina.
Trans-Jordan skilles ut
Trans-Jordan, som utgjorde omlag 80 prosent av mandatområdet, blir skilt ut som et arabisk kongedømme – jøder forbys bosetning. Arabiske opptøyer i Jaffa.
Palestinamandatet fra Folkeforbundet
Folkeforbundet ratifiserer Palestinamandatet (fra San Remo-konferansen). Jødenes historiske forbindelse til Palestina blir slått fast. Mandatmakten skal gi landet slike politiske, administrative og økonomiske forhold at det vil sikre etableringen av et jødisk nasjonalhjem. Mandatmakten skal tilrettelegge for jødisk innvandring.
Jødisk innvandring til Palestina begrenses av britene, samtidig som det kommer stor arabisk innvandring til området.
Bakgrunn: Samme år som folkeretten ga Norge suverenitet på Svalbard, fikk det jødiske folket rettigheter som gjør både kontroll og bosetning på Vestbredden lovlig
Fjerde aliyah
Fjerde Aliyah – også kalt “Grabski aliyah” etter en polsk minister som innførte høye skatter.
Hebron-massakren
Stormufti av Jerusalem, Amin al Husseini, leder angrep på jøder i Jerusalem, Hebron og Safed. I Hebron alene blir 67 jøder drept, de overlevende jøder jages bort og byen holdes “jøderen” til 1967.
På bildet er Husseini sammen med Adolf Hitler under andre verdenskrig.
Storbritannias svik
Storbritannias Labour-regjering foreslår arabisk overoppsyn i Palestina. Planen avverges ved sterk motstand både fra verdens jøder og fra britiske politikere.
Ser mer om britenes svik mot det jødiske folk i MIFFs bok Voldtekten av Palestina.
Femte aliyah
Rekordinnvandring i 1935 med 62.000 jøder, totalt 145.000.
Jødehatet hadde en lang og blodig historie i Europa, men på 1930-tallet gjør nazistene antisemittisme til offisiell politikk i Europas mektigste og mest folkerike stat, Tyskland. Jødene blir offer for dehumanisering, mister rettigheter og opplever økende forfølgelse (boikott, pogromer, konsentrasjonsleire og ghettoer).
Arabisk opprør
Arabisk revolt. Krav blant annet om opphør av jødisk innvandring.
Storbritannias svik
Ny Hvitbok fra Storbritannia hindrer jødisk immigrasjon. Jøders muligheter til å kjøpe land blir kraftig redusert. Disse britiske tiltakene blir innført for å blidgjøre araberne.
Andre verdenskrig – Holocaust
Hitler kontrollerer Middelhavet, britene vil stenge Palestina for jøder og lovfester strenge restriksjoner. Jødisk folketall i det britiske mandatområdet øker likevel, på grunn av det som britene så som illegal immigrasjon.
Seks millioner jøder blir drept i Holocaust. Det tilsvarte to tredeler av Europas jødiske befolkning. Til tross for at informasjon om massakre på jøder blir kjent for de allierte lederne, blir det ikke gjort noen betydningsfulle tiltak for å stanse utryddelsen.
Israel ble ikke opprettet på grunn av dårlig samvittighet etter Holocaust.
FN blir opprettet
FN-resolusjoner kan ikke endre eller nulle ut betingelsene i Palestina-mandatet fra 1922. Rettighetene og forpliktelsene i mandatet er beskyttet av artikkel 80 i FNs charter. En eventuell israelsk anneksjon av Vestbredden vil derfor ikke være noe brudd mot folkeretten.
FNs delingsforslag
FNs generalforsamling støtter forslaget om å dele restene av det britiske mandatområdet i en jødisk og arabisk stat. Blir avvist av arabisk side, som svarer med terror.
Israel gjenopprettes
Utover våren intensiveres Israels uavhengighetskrig.
Staten Israel proklameres 14. mai, og de arabiske nabolandene kaster seg for alvor inn i krigen og invaderer med regulære styrker. Omkring 1 prosent av den jødiske befolkningen dør i forsvaret av den nye staten, mange av dem hadde nylig kommet som flyktninger fra Europa.
Omkring 700.000 arabere flykter, mens gjenværende arabere blir boende som en minoritet i Israel. Jordan okkuperer og annekterer Vestbredden (Judea og Samaria), som deretter styres fra Amman. Egypt okkuperer Gaza. Alle jøder i områdene blir drept eller jaget.
I årene etter 1948 flykter over 900.000 jøder fra arabiske land, de fleste til Israel.
Våpenhvileavtaler
Israel inngår våpenhvileavtaler med Egypt 24. februar, Libanon 23. mars, Jordan 3. april og Syria 20. juli. I avtalene presiseres det, etter krav fra araberstatene, at våpenhvilelinjene ikke er grenser. «Den grønne linjen» mellom Israel og Vestbredden er derfor ikke en grense.
Jordan lover fri adgang til de hellige stedene i Jerusalem, hvilket ble brutt fra første stund.
Tilbakevendingsloven
Israels nasjonalforsamling vedtar “Tilbakevendingsloven”, som gir jøder bosetningsrett. Hensikten var å gjøre Israel til nødhavn for alle som blir forfulgt som jøder.
Suez-krisen
Suez-krisen. Egypt får våpen fra Sovjet. Økende terror mot Israel fra Gaza. Egypt stanser israelsk sjøfart. I samråd med England og Frankrike rykker Israel inn i Sinai og frem til Suezkanalen. I ettertid stasjoneres FN-styrker i Sinai.
Etter at Sovjetunionen truet med atomvåpen under Suez-krisen startet Israel for alvor utvikling av sine atomvåpen.
I hele perioden fra 1948 til 1967, før Israel lovlig okkuperte Vestbredden, ble landet utsatt for terror.
PLO etableres
Palestinernes frigjøringsorganisasjon (PLO) etableres. I første omgang forplikter PLO seg på ikke å hevde suverenitet over Vestbredden og Gaza, som fra 1948 til 1967 var okkupert av Jordan og Egypt.
Dette ble fjernet først efter Seksdagerskrigen og viser at palestinernes frigjøringsbevegelse ikke dreide seg om å opprette noen stat der, men om å fjerne Israel fra kartet.
Kjerneinnhold i PLOs charter fra 1968: Det palestinske folk er en integrert del av den arabiske nasjon. Palestina utgjør Vestbredden, Gaza og hele Israel, slik det bestod som territorial enhet under det britiske mandat. Væpnet kamp er det eneste middel for frigjøring av Palestina. Arabere har en nasjonal plikt til å slå tilbake den zionistiske og imperialistiske aggresjonen mot det arabiske hjemland, og å fjerne zionismen i Palestina. Delingen av Palestina i 1947, og opprettelsen av Israel, er å anse som fundamentalt ugyldige, uansett hvor lang tid som går.
Seksdagerskrigen
14. mai: Egypts president Nasser dirigerer 90.000 soldater til Sinai. Araberne gjorde det klart både i karikaturer og trusler at nå skulle Israel slettes fra kartet.
18. mai: Nasser beordrer FN-styrkene ut av Sinai.
22. mai: Egypt stenger Tiranstredet for trafikk til Israel, sjøveien til Asia og Afrika er blokkert. Dette var i seg selv en krigshandling.
30. mai: Jordan går i militærallianse med Egypt mot Israel.
4. juni: Irak slutter seg til alliansen, og landene erklærer krig mot Israel.
Disse forholdene utgjorde ikke bare en, men flere krigshandlinger som hver for seg og samlet utgjør såkalte casus belli – krigsårsaker, som gav Israel rett til å forsvare seg.
5. juni: Israel gjennomfører et forhåndsangrep mot Egypt i selvforsvar, og blir selv angrepet av Jordan og Syria.
Israel ba Jordan – beskjeden ble overlevert av den norske generalmmajoren Odd Bull – om å holde seg utenom krigen, og da ville Israel ikke gjøre noe mot Jordan, herunder Øst-Jerusalem. Men Jordan startet likevel bombardement av Vest-Jerusalem.
Seks dager senere har Israel vunnet krigen, og tatt kontroll over Golan-høydene, Vestbredden, Gaza og Sinai.
Jerusalem gjenforent som “evig og udelelig” hovedstad.
Les mer: Seksdagerskrigen i 1967
Khartoum-resolusjonen: Arabernes tre nei til Israel etter krigen
FN-resolusjon 242 krever at Israel får sikre og anerkjente grenser.
Utmattelseskrig
Stadige terrorangrep fra palestina-arabiske styrker. Egypt innleder artilleriduell over Suezkanalen. Våpenhvile 7. august 1970.
PLO kastes ut av Jordan
PLO klarer nesten å styrte kong Hussein av Jordan i Svart September. Den jordanske legion retter kraftig motangrep mot flyktningeleirene og tusevis av palestinere blir drept. PLO kastes til slutt ut av Jordan, men finner ny base i Sør-Libanon hvor de oppretter et terrorregime som får kallenavnet Fatah-land.
Yom Kippur-krigen
Syria og Egypt angriper 6. oktober på jødenes forsoningsdag, mens israelere flest er i synagogene. Kampene avsluttes 24. oktober, med total israelsk seier. I 1974 blir det inngått avtaler om troppeadskillelse mellom Israel, Egypt og Syria.
Sadat i Jerusalem
Egypts president Anwar al-Sadat foretar historisk reise til Jerusalem, og taler i Knesset.
Fredsavtale med Egypt
Camp David-avtalen mellom Egypt og Israel – historiens første fredsslutning mellom et arabisk land og Israel. Israel forlater Sinai og diplomatiske forbindelser opprettes. Nobels fredspris til president Sadat og statsminister Begin.
Den første Libanon-krigen
Israel går inn i Libanon, PLO kastes ut. Presset av FN trekker Israel seg ut igjen i 1983, men etablerer sikkerhetssone i sør.
Den første intifadaen og framveksten av Hamas
Arabiske opptøyer – “Intifada” – på Vestbredden og i Gaza.
Den islamistiske terrororganisasjonen Hamas etableres. Den har sitt utspring i Det muslimske brorskapet. I august 1988 vedtok Hamas sitt charter, hvor den islamske bevegelsens politiske mål blir beskrevet. Hamas kommer med konklusjonen allerede i forordet – Islam vil eliminere Israel. «Vår kamp mot jødene er svært omfattende og alvorlig, og vil følgelig trenge all den lojale støtten vi kan få, og senere må den bli etterfulgt av nye fremstøt og forsterket av bataljoner fra den vidt forgrente arabiske og islamske verden inntil fiendene er overvunnet og Allahs seier er et faktum,» skriver Hamas i sin grunnlov.
PLO støtter Saddam Hussein
Irak annekterer Kuwait, støttet av blant annet PLO og Jordan.
Gulf-krigen
Under USAs ledelse befris Kuwait. Israel angripes av Irak – avstår fra gjengjeldelse. USA får tillit hos flere arabiske regimer. Fredssamtaler i Madrid mellom Syria, Jordan, Libanon og Israel, med PLO til stede. Palestina-arabiske grupper svarer med terror mot jøder og moderate arabere.
Oslo-avtalen
Israel opphever forbudet mot kontakt med PLO. Hemmelige forhandlinger ved hjelp av norsk diplomati fører til Oslo-avtalen, en avtale om palestinsk selvstyre som undertegnes av statsminister Rabin og PLOs leder Yassir Arafat i Washington 13. september. Flere arabiske land avbryter økonomisk boikott av Israel.
Fredsavtale med Jordan
Kairo-avtalen mellom Israel og PLO setter konkrete rammer for palestinsk selvstyre.
Israel og Jordan inngår fredsavtale.
Oslo II-avtalen og Rabin blir myrdet
Oslo II-avtalen regulerer overføring av myndighet til de palestinske selvstyremyndighetene (PA). Alle palestinerne på Gaza og nesten alle palestinerne på Vestbredden kommer under sivil kontroll av PA.
Statsminister Rabin blir myrdet av en jødisk ekstremist. Shimon Peres overtar som statsminister.
Netanyahus første statsministerperiode
Benjamin Netanyahu, Likud, velges til statsminister. Det palestinske selvstyret blir gradvis utvidet.
Palestinsk korrupsjon
Plan for endelig fredsavtale fra Arbeiderpartiets Yossi Beilin og Likuds Michael Eitan vekker sterk strid i Israel. Palestinerne avviser forslaget. Omfattende indre terror og lovløshet under det palestinske selvstyret dokumenteres av menneskerettsorganisasjoner.
Den andre intifadaen
Israel trekker seg ut av sikkerhetssonen i Sør-Libanon.
Israel tilbyr palestinerne kontroll over de arabiske delene av Gamlebyen i Jerusalem, hele Gaza-stripen og omkring 95 prosent av Vestbredden. Israel åpner også for forhandlinger om Tempelhøyden. Yassir Arafat avslår imidlertid under Camp David-forhandlingene.
I slutten av september starter Arafat og palestinske terrorgrupper den andre intifadaen, som skulle komme til å koste livet til over tusen israelere de neste fem årene. En stor andel var sivile som ble drept i palestinske krigsforbrytelser, målrettede angrep mot busser og restauranter etc. Over tre tusen palestinere ble drept i israelske forsvarsoperasjoner, og til slutt lykkes Israel med å nedkjempe terroren.
Israel og Hizbollah kriger i Libanon
Etter at israel trakk seg ut av Sør-Libanon i år 2000, fortsatte Hizbollah sine angrep over grensen. I juli 2006 satte Hizbollah i gang et større angrep, hvor tre israelske soldater i første omgang ble drept og to kidnappet. Det ble starten på en månedslang krig hvor Israel ble angrepet med tusenvis av raketter.
Israel trekker seg ut av Gaza
Under ledelse av statsminister Ariel Sharon fullførte Israel tilbaketrekning av alle soldater og bosettere fra Gaza i september. Israel trakk seg også ut av fire bosetninger nord på Vestbredden.
BDS-bevegelsen etableres
Etter at palestinerne hadde tapt enda en terrorkrig mot Israel, ble forsøkene på å utarme og isolere den jødiske staten gjennom ulovlig boikott, deinvesteringer og sanksjoner trappet opp. Boikott mot jøder i området var ikke noe nytt, det ble startet av arabiske nasjonalister allerede på 1920-tallet. «Argumentasjonsmønsteret og metodene til BDS-bevegelsen er antisemittisk,» erklærte Tysklands parlament i 2019.
Les e-boken Løgnindustrien
Palestinerne splittes
I juni 2007 var det en militær konflikt mellom de to største palestinske bevegelsene på Gaza-stripen. Den islamistiske Hamas-bevegelsen tok makten fra Fatah-lojale styrker. Som en følge av kampene ble den palestinske samlingsregjeringen oppløst og det palestinske samfunnet ble splittet. Palestinske myndigheter i Ramallah har siden den gang kun hatt kontroll over de selvstyrte områdene på Vestbredden.
I september 2007 bomber Israel et hemmelig anlegg i Syria hvor landet var i ferd med å utvikle atomvåpen.
Kriger mot islamister i Gaza
Siden 2001 har palestinske terrorgrupper på Gaza-stripen angrepet Israel med tusenvis av raketter og granater. Rakettene har etterhvert fått større rekkevidde og sprengkraft, og kan nå ramme hele det sentrale Israel. For å stanse disse angrepene har de israelske styrkene gjennomført flere forsvarsoperasjoner, de to største i årsskiftet 2008/2009 og i juli og august 2014. Terrororganisasjonene har også benyttet angrepstunneler, brannangrep og storstilte infiltrasjonsforsøk.
Benjamin Netanyahu tilbake som statsminister
Etter sin første treårsperiode (1996-1999) kommer Benjamin Netanyahu (Likud) tilbake som statsminister og blir etterhvert den lengstsittende regjeringssjefen i Israels historie.
Atomavtale med Iran
Stormaktene inngår en atomavtale med Iran. I Israel ser de fleste ledere og eksperter på avtalen som en katastrofe.
Ayatollah-regimet er tydelig på at de ønsker å utslette den jødiske staten, og atomavtalen kan ikke forhindre, kun utsette at Iran skaffer seg atomvåpen. Iran har også fritt kunnet utvikle langtrekkende raketter som kan true hele Midtøsten og dypt inn i Europa.
Israel og USA har lykkes med å forsinke Irans atomvåpenprogram gjennom en rekke sabotasjeangrep og eliminering av iranske atomeksperter.
Israel starter eksport av naturgass
Etter funn av store reservoarer av naturgass i Middelhavet fra 2009, startet Israel med eksport av naturgass til utlandet – i første omgang til Jordan.
USAs ambassade flyttes til Jerusalem
I desember 2017 bestemte USA å flytte sin ambassade fra Tel Aviv til Jerusalem – det jødiske folkets hovedstad gjennom tre tusen år. 14. mai 2018 – på den moderne staten Israels 70-årsdag, ble den amerikanske ambassaden åpnet i byen.
I 2019 anerkjenner USA Israels suverenitet over Golan-høydene.
Diplomatiske forbindelser med fire nye arabiske land
I 2020 la USA fram en fredsvisjon som ville gitt palestinerne en selvstendig stat med areal tilsvarende Gaza og Vestbredden, men som så mange ganger før sa palestinerne nei til å dele landområdet med en jødisk stat. I 2020 har Israel også fått normalseringsavtaler med Emiratene, Bahrain, Sudan og Marokko. Iran fortsetter å være en aktør som er interessert i å oppflamme konflikten mellom israelere og palestinere.
2021
I mars 2021 avholdt Israel sitt fjerde valg på to år, og i juni ble det dannet en bred samlingsregjering med Naftali Bennett som ny statsminister.
I mai startet Hamas på ny krig mot Israel.
