Jan Benjamin Rødner, MIFFs grunnlegger og nestleder i hovedstyret, skrev dette innlegget på Facebook mandag kveld:
Faebook spør meg stadig hva jeg tenker på? I disse dager tenker jeg mange vonde tanker. Jeg beklager at dette er lengre enn et vanlig Facebook-innlegg.
GISLENE
For det første tenker jeg at det er grusomt det som skjer i Israel hvor terrororganisasjonen Hamas har startet et blodig anslag mot alt vi her hjemme i trygge Norge holder hellig. Det er fryktelig å tenke på at israelerne blir tvunget til å mobilisere i hundretusenvis for å ta et oppgjør. Mine tanker går til alle dem som allerede har måttet bøte med livet eller er blitt såret. Mine tanker går til dem som må trekke i uniform for å forsvare Israel, deriblant gå inn i Gaza og bli nødt til drepe. Og mine tanker går til alle de uskyldige menneskene i Gaza som allerede er blitt eller kommer til å bli ofre, døde og sårede, selv om jeg vet at den israelske hæren har en høy moral og forsøker å unngå å ramme sivile så godt de kan.
Akkurat nu tenker jeg kanskje særlig på de over 100 menneskene, menn, kvinner, barn, som er tatt som gisler til Gaza. Jeg tør ikke tenke på hvordan de og deres pårørende har det i disse timene og hvilket traume det er for hele nasjonen. En del av den israelske samfunnskontrakten er at landet skal gjøre hva de kan for å bringe gisler tilbake i live. Hvordan det skal skje er vanskelig å forestille seg og jeg frykter det verste. Hjemme i trygge Norge er det et nasjonalt traume som stadig dukker opp hvordan 69 ungdommer ble myrdet på Utøya. I Israel er det over 100 gisler som risikerer samme skjebne. Og det er «bare» gislene. I tillegg er et tusentalls mennesker myrdet i kaldt blod på bestialsk vis pluss flere tusen sårede.
Jeg har en bønn til dere mine FB-venner: Dersom dere har noen mulighet for å gi beskjed til terroristene i Hamas, direkte eller indirekte, fortell dem at de må frigi gislene nu, med en gang! Ikke neste uke, ikke i morgen, men i dag. Jeg innrømmer at det neppe vil ha den ønskede virkning. Men kanskje… Og under alle omstendigheter vil det gi en klar beskjed inn i fremtiden om at den slags råskap vil bare komme tilbake og hevne seg på terroristen.
ÅRSAKEN
Det blir stadig påstått at dette brutale angrepet skyldes palestinernes vanskelige situasjon og at de ikke har noe valg enn å tvinge Israel til forhandlingsbordet. Dette er ikke sant. Palestinerne har ved en rekke anledninger avslått fredsavtaler. Det har vært mange av dem, men her tar jeg bare to: I 2000 ble det forhandlet ferdig en fredsavtale i Camp David, men Arafat sa nei og i 2008 var det Abbas´ tur til å si nei. I 2013 krevde Abbas byggestans for å gå med på forhandlinger. Israel erklærte da byggestans, men Abbas har siden den gang nektet å sette seg til forhandlingsbordet. Likevel påstås det villig vekk at Israel må tvinges til bordet, hvilket er å sette saken på hodet.
Det grunnleggende problemet er veldig enkelt og ikke la deg lure til å tro noe annet: Det skyldes ikke «okkupasjonen» eller «blokaden». Det skyldes veldig enkelt at Hamas, Hitzbollah, PLO, Fatah m.fl. nekter å gi opp sitt ønske om å utslette Israel. Den dagen de forlater det forsettet er det mulig å oppnå fred.
TANKEGANGEN ER SÅ FORSKJELLIG!
Det er så lett å tro at vi alle tenker og agerer likt. Narrativet blir presentert for i media er gjerne basert på slike tankegang. Men slik er det ikke. Da Israel trakk seg 100% ut fra Gaza i 2005 efterlot de seg en godt utbygget infrastruktur for sykehus, vann, kloakk, strøm mv. Og 3000 drivhus som kunne blitt grunnlaget for en flott industri. Tanken var at det skulle bli gjengjeldt med gode relasjoner over grensen. Slik gikk det ikke. På palestinsk side ble det tatt som svakhet og bevis på at intifada med selvmordsbombere mv er veien å gå og det må man gjøre mere av. Snart ble drivhusene knust og vannrør ble gravd opp, slik at de kunne brukes til å lage raketter mot Israel.
Det fryktelige i dette er at dersom Israel nu svarer Hamas med et moderat svar vil det bli tatt som en seier og oppfordring til mere av det samme, ikke minst fra Hitzbollah i nord som har over 130.000 raketter klare til å angripe Israel. Jeg ber derfor om forståelse og tålmodighet med Israel som kjemper for sitt liv.
IRAN ER EN FELLES FIENDE
Iran står bak og støtter terror mange steder i verden. Hamas og Hitzbollah er agenter for Iran og har vært den viktig pådriver for det angrepet vi nu ser. Samtidig er det slik at Den norske Nobelkomite nettopp har tildelt iranske Narges Mohammadi fredsprisen for 2023. Israel står for de samme verdier som den modige og selvoppofrende Mohammada. Begge kjemper den samme eksistensielle kampen mot et brutalt islamistisk regime. Det ville være fint om Norge ser sammenhengen og viser det i praktisk politikk.
Omtrent samtidig publiserte Det hvite hus i Washington denne pressemeldingen
