Intro om Israel
I nesten to tusen år før 1948 hadde jødene ikke noe eget land. De ble diskriminert og forfulgt både i Europa og den arabiske verden. Fra ca. 1880 begynte en innvandring av jøder til landområdet dette folket hadde hatt i oldtiden. Israel ble gjenopprettet som en jødisk stat i 1948. Det jødiske folket hadde Jerusalem som hovedstad allerede for tre tusen år siden.
Innføring om Israel for barn og skoleelever
På denne Israel-siden for barn og skoleelever finner du informasjon til skoleoppgaver om Israel, faktasjekk av skolebøker og svar på ofte stilte spørsmål. Miff.no er Europas største nettside om Israel. Se oversikt over alle MIFFs kategorisider ved å klikke her.
- Innføringsartikler bør være et første stopp for nye brukere av Miff.no eller de som vil sette seg inn i israelernes argumenter. Dette er et bra utgangspunkt for skoleelever og studenter som skal skrive oppgave om Midtøsten-konflikten. Kategorisiden inneholder kortversjoner av noe av det viktigste bakgrunnsstoffet, temaer som ellers blir veldig lite berørt i norsk debatt.
- Norge og Israel samler alle artiklene som MIFF har skrevet om forholdet mellom Oslo og Jerusalem og det som skjer av positivt og negativt angående Israel i Norge.
- Mediedekningen samler alle artikler hvor MIFF har kritisert eller rost norske medier for deres dekning av Israel og Midtøsten.
- MIFFs YouTube-kanal – her finner du alle de siste foredragene og filmene.
Har du spørsmål eller kommentarer til MIFF? Conrad Myrland, MIFFs daglig leder og nettredaktør, er klar til å hjelpe deg. Kontakt Conrad Myrland på Facebook, Twitter, post@miff.no eller online kontaktskjema. Telefon/ SMS 41 17 67 80.
Hvorfor er det konflikt?
Da Israel ble opprettet i 1948, gikk lokale arabere og arabiske naboland til krig fordi de ikke ville godta en jødisk stat. Ca. 700.000 arabere flyktet som et resultat av krigen, og senere kalte de seg palestinske flyktninger. Konflikten kan bli løst når palestinske ledere aksepterer at Israel skal være en jødisk stat.
De glemte flyktningene
Også andre ble flyktninger etter at Israel ble opprettet – jødene som hadde bodd i den arabiske verden i mange århundrer ble jaget ut. Det har flyktet flere jøder bare fra arabiske land (over 900.000) enn palestinere fra Israel. De fleste jødene fikk med lite av det de eide. Det er i dag nesten ingen jøder igjen i arabiske land. De har ikke noe annet sted enn Israel å gjøre av seg.
Dersom alle jødiske og arabiske flyktninger skal få full erstatning for det de mistet da de flyktet, har jødene netto store beløp til gode. Jødene utgjorde tradisjonelt ca. 1-2 % av befolkningen i den arabiske verden, mens lille Israel bare utgjør snaut 0,2 % av arealet der.
Faktasjekk skolebøker samfunsfag 10. trinn
Historien som skoleboken Kosmos ikke forteller
Den arabisk-israelske konflikten i norske skolebøker
Faktasjekk skolebøker, historiefaget videregående skole
Falskt bilde av Israels krigføring
Israelerne er påtvunget stadig krig. Men mediene dekker Israels kriger mye mer omfattende enn andre kriger, også kriger som er langt mer blodige. Dermed skapes et falskt inntrykk. I virkeligheten er Israels krigføring mindre brutal enn krigføringen Nato har drevet og driver i Afghanistan, Irak, Libya og andre land. Israel bruker så mye makt som er nødvendig for å stanse angrepene.
To stater for to folk
Et stort flertall av jødene i Israel går inn for en tostatsløsning hvor palestinerne og jødene har hver sin stat, to stater for to folk, dersom det bare kan føre til en ekte fred. Det som mest hindrer en slik løsning, er at palestinerne ikke bare forlanger en stat på Vestbredden og Gaza-stripen, men også ”rett til å vende tilbake” (flytte inn i Israel) for sine flyktninger fra 1948 og deres opptil 15 millioner etterkommere. Med det ville jødene komme i mindretall også i sitt eget land.
Israelske bosetninger
Israel har tilbudt palestinerne å oppgi det meste av Vestbredden. I bytte for bosetninger som Israel beholder, skal palestinerne få like store områder av Israel. Etter 55 år med bosetningsaktivitet fyller bosetningene maksimalt 3 prosent av området. Men palestinerne har sagt nei hvis de ikke får ”rett til å vende tilbake”, altså kan overta selve Israel, det eneste området i verden jødene har.
Israel er en stor suksess
Israel er en vellykket stat og et ekte demokrati. Her finner du fri og levende debatt, frie og rettferdige valg og nesten ingen vold mellom politiske grupper. Israel har for eksempel høyere levealder enn Norge. På HDI (Human Development Index, FNs levekårsindeks) ligger Norge øverst av 187 land. Israel ligger på plass nr. 19, foran Frankrike, Østerrike og Belgia. De palestinske områdene (Vestbredden og Gaza) ligger på plass 107, og har altså ikke mindre enn 80 land bak seg på lista. Dette er FN-tall bygd på objektive kriterier. Så vi kan ta krisemaksimeringen fra mediene med en solid klype salt.
På Forbes’ ”lykkeindeks” (hvor tilfredse folk føler seg ifølge omfattende meningsmålinger), ligger Israel på delt 8. plass (sammen med Australia, Canada og Sveits). Palestinerne ligger på plass nr. 96. Tyrkia ligger på plass 103, Egypt og Syria på delt plass 115. 155 land var med i undersøkelsen. Tallene for Syria er fra før borgerkrigen. Det er gode argumenter for å regne Israel som 1900-tallets mest vellykkede land, og det kan argumenteres for at Israel er det beste landet i Midtøsten å bo i også for arabere.
Ofte stilte spørsmål
Er det lov å kritisere Israel?
Kritikk av Israel er helt ok. Israelerne er godt vant med kritikk. De lever i Midtøstens eneste frie demokrati. Det vi ikke kan godta, er at Israel kritiseres etter langt strengere kriterier enn andre land, også vestlige. En rekke eksempler på dette finner du på temasiden Fordømmelse av Israel. MIFFs løpende kritikk av den norske mediedekningen finner du ved å klikke her, og et foredrag som gir overblikk kan du se på YouTube.
Israel kan umulig ønske fred når de stadig utvider bosetningene?
Vi viser til artikkelen En god løsning for alle som viser hva Israel har foreslått å beholde på Vestbredden og hva det har tilbudt å avgi fra Israel som erstatning. Dette skal det forhandles om. Israel har ikke etablert noen større nye bosetninger siden 1997, og det samlede arealet er kun 3 prosent av Vestbredden, ifølge Norsk Folkehjelp og Fagforbundet.
Hvorfor bygger Israel en mur på Vestbredden?
Fra år 2002 har Israel bygd en barriere som mest mulig effektivt skal hindre palestinske terrorister å infiltrere israelske byer som ligger noen få minutter i gangavstand fra palestinske landsbyer. Tiltaket kom etter en tsunami av terror fra høsten 2000. Kun noen få prosent av traséen består av mur, resten er gjerde som forholdsvis lett vil kunne fjernes dersom det blir en varig fred. Det er brukt betongmur i noen områder for å hindre skyting og for å beslaglegge minst mulig landområder. Så lenge palestinske grupper insisterer på at de har rett til å drepe israelere, er gjerdet et passivt og rimelig forsvarstiltak. Skammen ligger på arabisk side. Sammen med andre forsvarstiltak har sikkerhetsbarrieren bidratt til å gjøre nesten slutt på terroren. Se også artikkelen Israel ønsker åpne grenser.
Hvorfor driver Israel blokade av Gaza?
Det stemmer ikke at Gaza er helt avstengt. FN og andre organisasjoner sender store mengder mat og forsyninger til Gaza gjennom israelske grensestasjoner. Ingen sulter i Gaza. I tillegg kommer store mengder forsyninger gjennom tunneler.
Gaza kontrolleres av Hamas, en dødsfiende av Israel. Noen ganger har Israel stengt grensen midlertidig fordi Hamas angrep grensestasjonene og drepte israelere som skulle hjelpe med å skaffe Gaza forsyninger.
Israel har en effektiv sjøblokade av Gaza, for å hindre at avanserte våpen fritt kan strømme inn til Hamas.
Hvorfor provoserer Israel med å bygge i Øst-Jerusalem?
De aller fleste partiene i Israel mener at også jøder skal ha rett til å bo og bygge i hele Jerusalem, som er Israels hovedstad. En viktig grunn til det er at jødene var utestengt fra sine hellige steder i Øst-Jerusalem mens Jordan styrte der i 1949-67, selv om våpenhvile-avtalen fra 1949 klart gav dem rett til å besøke dem. De vil ikke risikere å bli utestengt igjen. Mange av araberne i Øst-Jerusalem, antakelig de fleste, ønsker å være under Israel, som gir dem mange rettigheter. Byens status må avgjøres i forhandlinger.
Er ikke Israel en europeisk settlerstat?
Ca. halvparten av jødene i Israel har bakgrunn fra muslimske stater. De fleste europeiske jøder har bakgrunn i Russland, Romania, Polen og andre land i Øst-Europa.
En økende del av jødene fra Vest-Europa har også bakgrunn fra muslimske land. Da de flyktet for mange år siden, foretrakk de Europa (særlig Frankrike). Men etter som Vest-Europa blir mer og mer muslimsk, ser de ingen framtid her for seg og sine, og drar til det landet hvor jødene kan være frie og leve i verdighet.
Hvorfor har ikke Israel akseptert fredsplanen til de arabiske stater?
Araber-statene krever at flyktningene fra 1948, og alle deres etterkommere, får vende tilbake til selve Israel. Dermed blir «freden» uten mening, for det vil bli et «Israel» med arabisk flertall.
Er ikke Israel en apartheid-stat?
I Israel har arabere både stemmerett og representanter i nasjonalforsamlingen og regjeringen. De kan også reise fritt omkring i Israel.
Den israelske araberen og muslimen Khaled Abu Toameh sa til britiske parlamentsmedlemmer: «Jeg vil heller være en annenklasses borger av Israel enn en førsteklasses borger i Kairo, Ramallah eller Gaza.» Han har et stort flertall av de israelske araberne bak seg.
Palestinerne på Vestbredden og i Gaza er ikke israelske statsborgere. For dem er målet en egen stat. I artikkelen En god løsning for alle har vi gjengitt Israels tilbud, som palestinerne har avvist. Sikkerhetstiltakene gjelder så lenge palestinske grupper er i krig med Israel. Se mer på temasiden Hvorfor Israel IKKE er en apartheid-stat.
Er ikke Israel det landet i verden som bryter flest FN-resolusjoner?
Det store antallet resolusjoner mot Israel forteller mest om FN: Israel blir behandlet helt annerledes enn alle andre land. Det setter FN i et meget dårlig lys og svekker FNs troverdighet. Israel har én stemme i FN, de arabiske statene har over 20 stemmer, de muslimske landene har 57 stemmer, og automatisk flertall sammen med sine allierte i den tredje verden. Les mer på temasiden Hvorfor du ikke kan ta FN-fordømmelser av Israel alvorlig.
Hva er galt med å gi økonomisk bistand til palestinerne?
Det er ikke noe galt med det, dersom det blir sikret at midlene ikke blir misbrukt av organisasjoner som har en klar Israel-fiendtlig agenda. Slik kontroll er dessverre mangelfull i dag. Les mer på kategorisiden Norsk bistand til palestinerne.
Hva med jøder som ikke stammer fra oldtidens jøder, men fra folk som konverterte til jødedom?
På lignende måte som tyskere, dansker og andre kan bli nordmenn ved å flytte hit, kan ikke-jøder bli jøder ved å begynne å leve som jøder (jødisk tro).
En hovedgrunn til at alle jøder må ha rett til å flytte til Israel, er at de som har forfulgt jøder (inkludert muslimer) forfølger alle uavhengig av etnisk bakgrunn og rase.
Hvorfor gav ikke Oslo-avtalene fred?
Palestinerne oppfylte aldri sin viktigste forpliktelse etter Oslo-avtalen, nemlig å avvæpne terrorgruppene. Dermed ble ikke bare fred med Israel umulig. Det ble også umulig å få til en palestinsk stat. Dessuten gav de ikke opp ”retten til å vende tilbake”.
Hva er galt med å boikotte Israel?
Det er urettferdig å boikotte bare Israel når Israel ikke opptrer verre enn mange andre land gjør. – De som vil boikotte Israel går som regel også inn for ”rett til å vende tilbake”, altså at jødene ikke skal ha noe sted i verden hvor de er i flertall og kan kontrollere sin egen skjebne.
Er det riktig å se araberne under ett?
Når jødene ikke kan bo i fred, frihet og verdighet i arabiske land, er det rimelig at de har fått en ørliten del av det arabiske området (ca. 0,18 %) hvor de kan være i flertall. Framveksten av en palestinsk nasjonalbevissthet skjedde først og fremst etter 1967. Før den tid oppfattet de seg som arabere, på samme måte som libanesere, jordanere og syrere. Palestina ble sett på som en del av Sør-Syria. PLO har fremdeles arabisk enhet som uttrykt mål.
Svar på fire ofte stilte spørsmål
MIFF svarer på spørsmål fra en lærer i faget politikk og menneskerettigheter.