Uavhengighetserklæringen oversatt til norsk fra engelsk – for engelsk tekst se under.
I ERETZ ISRAEL [landet Israel] oppstod det jødiske folk. Her ble dets åndelige, religiøse og politiske identitet formet. Her oppnådde det først sin egen stat, skapte en nasjonal og universell kultur og skjenket verden den evige Bøkenes Bok.
Det jødiske folk ble fordrevet fra landet med makt, men i landflyktighet beholdt jødene troskapen til hjemlandet. Aldri svant håpet; aldri forstummet bønnen om å vende hjem til frihet.
Drevet av kraften i historie og tradisjon, søkte hvert slektsledd av jøder på ny å slå rot i sitt gamle hjemland. De siste tiårene har de vendt tilbake i skarer. Pionerer, forsvarere og innvandrere som hadde vært hindret av blokade, har fått ørkenen til å blomstre, gjenopplivet det hebraiske språket, bygd byer og bygder og skapt et blomstrende samfunn med sin egen økonomi og kultur. De elsket fred, men visste å forsvare seg, de lot fremskrittets velsignelse komme alle innbyggere til gode og hadde en selvstedig stat som mål.
I året 5657 (1897) trådte den første zionist-kongressen sammen. Den var innkalt av dr. Theodor Herzl, jødestatens åndelige far, og proklamerte jødefolkets rett til nasjonal fornyelse i sitt eget land. Denne retten ble anerkjent i Balfour-erklæringen 2. november 1917 og bekreftet ved mandatet fra Folkeforbundet; dette gav internasjonal anerkjennelse til den historiske forbindelsen mellom det jødiske folk og Eretz Israel og til jødefolkets krav om å gjenopprette sitt nasjonale hjem.
Katastrofen som nylig rammet jødefolket og utslettet millioner av jøder i Europa, gav ugjendrivelige bevis på at problemet med hjemløse jøder bare kunne løses ved å gjenopprette jødestaten i Eretz Israel. Den staten kan åpne portene for enhver jøde og gi jødefolket en status likestilt med alle andre nasjoner i folkenes familie.
Overlevende etter nazistenes massemyrderier i Europa, samt jøder i andre land, skydde ingen hindringer og farer, men fortsatte å dra til Eretz Israel. De hevdet alltid sin rett til et verdig liv i frihet og ærlig arbeid i sitt nasjonale hjem.
Under den annen verdenskrig bidro det jødiske samfunnet i Eretz Israel fullt ut i kampen frihets- og fredselskende nasjoner førte mot naziregimet. Ved soldatenes blod og innsats for seieren, gjorde dette samfunnet seg fortjent til å bli regnet med blant de folkene som grunnla De forente nasjoner.
29. november 1947 vedtok FNs generalforsamling en resolusjon som gikk inn for å opprette en jødisk stat i Eretz Israel. Forsamlingen oppfordret landets innbyggere til å gjøre nødvendige tiltak for å gjennomføre denne resolusjonen. FNs anerkjennelse av retten for jødefolket til å grunnlegge sin egen stat, er ugjenkallelig.
Det jødiske folk har, slik som alle andre folk, en naturlig rett til å være herre over sin egen skjebne i sin egen stat.
Vi, medlemmene av Folkerådet, representanter for det jødiske samfunnet i Eretz Israel og for zionistbevegelsen, er samlet her på dagen da det britiske mandatet over Eretz Israel opphører. I kraft av vår naturlige og historiske rett og ut fra resolusjonen i FNs generalforsamling, erklærer vi at en jødisk stat er opprettet i Eretz Israel. Den skal kalles staten Israel.
Vi erklærer at fra det øyeblikk mandatet opphører, når sabbaten begynner i kveld den sjette Ijar 5708, 15. mai 1948, vil Folkerådet fungere som en provisorisk statsråd, og rådets utøvende organ, Folkeadministrasjonen, skal fungere som en provisorisk regjering i den jødiske staten, som heter Israel. Dette skal gjelde inntil de valgte, regulære myndigheter i staten er på plass i følge grunnloven som skal bli vedtatt av det valgte grunnlovgivende forsamling innen 1. oktober 1948.
Staten Israel vil være åpen for jødisk innvandring og for samling av jøder i eksil. Den vil strebe å utvikle landet til gagn for alle innbyggere. Den skal bygge på frihet, rettferd og fred i profetenes ånd. Den vil sikre alle innbyggerne fullstendig like sosiale og politiske rettigheter, uavhengig av religion, rase eller kjønn. Den vil garantere frihet når det gjelder religion, samvittighet, språk, utdannelse og kultur. Den vil sikre de hellige stedene for alle religioner, og den vil være trofast mot prinsippene i FNs charter.
Staten Israel er rede til å samarbeide med FNs organer og representanter for å gjennomføre resolusjonen i Generalforsamlingen fra 29. november 1947, og den vil gjøre tiltak for fellespalestinsk økonomisk union.
Vi henvender oss til FN og ber om hjelp til jødefolket i å bygge opp staten og å oppta staten Israel i folkefellesskapet.
Vi henvender oss – midt under voldsomme angrep som nå har kommet mot oss i flere måneder – til de arabiske innbyggerne i staten Israel om å bevare fred og delta i å bygge opp staten på grunnlag av full borgerlig likestilling og tilsvarende representasjon i alle statens provisoriske og permanente institusjoner.
Vi rekker ut vår hånd til alle nabostater og deres folk med et tilbud om fred og godt naboskap, og oppfordrer dem til gjensidig hjelp og til samarbeid med det selvstendige jødefolket, som bor i sitt eget land. Staten Israel er klar til å ta sitt ansvar i den felles innsats for utvikling av hele Midtøsten.
Vi kaller på jødefolket i alle land i diasporaen og ber om hjelp til innvandring og til å bygge opp samfunnet og bistå i vår streben etter å oppfylle den gamle drømmen – forløsningen av Israel.
I tillit til Israels Klippe underskriver vi denne erklæringen, gitt på møte i det provisoriske statsråd, på hjemlandets jord, i byen Tel-Aviv, på denne kvelden før sabbaten, den femte Ijar 5708, 14. mai 1948.
Under følger tekst i engelsk oversettelse.
Declaration of the Establishment of the State of Israel
May 14, 1948
ERETZ-ISRAEL (the Land of Israel) was the birthplace of the Jewish people. Here their spiritual, religious and political identity was shaped. Here they first attained to statehood, created cultural values of national and universal significance and gave to the world the eternal Book of Books.
After being forcibly exiled from their land, the people kept faith with it throughout their Dispersion and never ceased to pray and hope for their return to it and for the restoration in it of their political freedom.
Impelled by this historic and traditional attachment, Jews strove in every successive generation to re-establish themselves in their ancient homeland. In recent decades they returned in their masses. Pioneers, ma’pilim (immigrants coming to Eretz-Israel in defiance of restrictive legislation) and defenders, they made deserts bloom, revived the
Hebrew language, built villages and towns, and created a thriving community controlling its own economy and culture, loving peace but knowing how to defend itself, bringing the blessings of progress to all the country’s inhabitants, and aspiring towards independent nationhood.
In the year 5657 (1897), at the summons of the spiritual father of the Jewish State, Theodore Herzl, the First Zionist Congress convened and proclaimed the right of the Jewish people to national rebirth in its own country.
This right was recognized in the Balfour Declaration of the 2nd November, 1917, and re-affirmed in the Mandate of the League of Nations which, in particular, gave international sanction to the historic connection between the Jewish people and Eretz-Israel and to the right of the Jewish people to rebuild its National Home.
The catastrophe which recently befell the Jewish people – the massacre of millions of Jews in Europe – was another clear demonstration of the urgency of solving the problem of its homelessness by re-establishing in Eretz-Israel the Jewish State, which would open the gates of the homeland wide to every Jew and confer upon the Jewish people the status of a fully-privileged member of the community of nations.
Survivors of the Nazi holocaust in Europe, as well as Jews from other parts of the world, continued to migrate to Eretz-Israel, undaunted by difficulties, restrictions and dangers, and never ceased to assert their right to a life of dignity, freedom and honest toil in their national homeland.
In the Second World War, the Jewish community of this country contributed its full share to the struggle of the freedom- and peace-loving nations against the forces of Nazi wickedness and, by the blood of its soldiers and its war effort, gained the right to be reckoned among the peoples who founded the United Nations.
On the 29th November, 1947, the United Nations General Assembly passed a resolution calling for the establishment of a Jewish State in Eretz-Israel; the General Assembly required the inhabitants of Eretz-Israel to take such steps as were necessary on their part for the implementation of that resolution. This recognition by the United Nations of the right of the Jewish people to establish their State is irrevocable.
This right is the natural right of the Jewish people to be masters of their own fate, like all other nations, in their own sovereign State.
ACCORDINGLY WE, MEMBERS OF THE PEOPLE’S COUNCIL, REPRESENTATIVES OF THE JEWISH COMMUNITY OF ERETZ-ISRAEL AND OF THE ZIONIST MOVEMENT, ARE HERE ASSEMBLED ON THE DAY OF THE TERMINATION OF THE BRITISH MANDATE OVER ERETZ-ISRAEL AND, BY VIRTUE OF OUR NATURAL AND HISTORIC RIGHT AND ON THE STRENGTH OF THE RESOLUTION OF THE UNITED NATIONS GENERAL ASSEMBLY, HEREBY DECLARE THE ESTABLISHMENT OF A JEWISH STATE IN ERETZ-ISRAEL, TO BE KNOWN AS THE STATE OF ISRAEL.
WE DECLARE that, with effect from the moment of the termination of the Mandate being tonight, the eve of Sabbath, the 6th Iyar, 5708 (15th May, 1948), until the establishment of the elected, regular authorities of the State in accordance with the Constitution which shall be adopted by the Elected Constituent Assembly not later than the 1st October 1948, the People’s Council shall act as a Provisional Council of State, and its executive organ, the People’s Administration, shall be the Provisional Government of the Jewish State, to be called «Israel».
THE STATE OF ISRAEL will be open for Jewish immigration and for the Ingathering of the Exiles; it will foster the development of the country for the benefit of all its inhabitants; it will be based on freedom, justice and peace as envisaged by the prophets of Israel; it will ensure complete equality of social and political rights to all its inhabitants irrespective of religion, race or sex; it will guarantee freedom of religion, conscience, language, education and culture; it will safeguard the Holy Places of all religions; and it will be faithful to the principles of the Charter of the United Nations.
THE STATE OF ISRAEL is prepared to cooperate with the agencies and representatives of the United Nations in implementing the resolution of the General Assembly of the 29th November, 1947, and will take steps to bring about the economic union of the whole of Eretz-Israel.
WE APPEAL to the United Nations to assist the Jewish people in the building-up of its State and to receive the State of Israel into the community of nations.
WE APPEAL – in the very midst of the onslaught launched against us now for months – to the Arab inhabitants of the State of Israel to preserve peace and participate in the upbuilding of the State on the basis of full and equal citizenship and due representation in all its provisional and permanent institutions.
WE EXTEND our hand to all neighbouring states and their peoples in an offer of peace and good neighbourliness, and appeal to them to establish bonds of cooperation and mutual help with the sovereign Jewish people settled in its own land. The State of Israel is prepared to do its share in a common effort for the advancement of the entire Middle East.
WE APPEAL to the Jewish people throughout the Diaspora to rally round the Jews of Eretz-Israel in the tasks of immigration and upbuilding and to stand by them in the great struggle for the realization of the age-old dream – the redemption of Israel.
PLACING OUR TRUST IN THE ALMIGHTY, WE AFFIX OUR SIGNATURES TO THIS PROCLAMATION AT THIS SESSION OF THE PROVISIONAL COUNCIL OF STATE, ON THE SOIL OF THE HOMELAND, IN THE CITY OF TEL-AVIV, ON THIS SABBATH EVE, THE 5TH DAY OF IYAR, 5708 (14TH MAY,1948).
David Ben-Gurion
Daniel Auster Rachel Cohen David Zvi Pinkas Mordekhai Bentov Rabbi Kalman Kahana Aharon Zisling Yitzchak Ben Zvi Saadia Kobashi Moshe Kolodny Eliyahu Berligne Rabbi Yitzchak Meir Eliezer Kaplan Fritz Bernstein Levin Abraham Katznelson Rabbi Wolf Gold Meir David Felix Rosenblueth Meir Grabovsky Loewenstein David Remez Yitzchak Gruenbaum Zvi Luria Berl Repetur Dr. Abraham Golda Myerson Mordekhai Shattner Granovsky Nachum Nir Ben Zion Sternberg Eliyahu Dobkin Zvi Segal Bekhor Shitreet Meir Wilner-Kovner Rabbi Yehuda Leib Moshe Shapira Zerach Wahrhaftig Hacohen Fishman Moshe Shertok Herzl Vardi
