Lørdag 7. oktober vil bli husket som en av de mørkeste dagene i Israels historie. Over 600 israelere ble henrettet i kaldt blod av hensynsløse terrorister.
Mange militærveteraner og kommentatorer sammenligner etterretningstjenesten og forsvarets kolossale feil i å forhindre infiltrasjonen av hundrevis av terrorister fra Gazastripen med tabbene som ble gjort ved starten av Jom Jippur-krigen for 50 år siden.
Men på mange måter var Hamas-angrepet, hvor terrorister klarte å krysse grensen og massakrere hundrevis av israelere i byer, tettsteder og kibbutzer, en enda mer alvorlig sikkerhetssvikt for Israel, skriver David Horovitz i Times of Israel.
Mer enn 2600 israelske soldater mistet livet i 1973 for å beskytte Israels sivilbefolkning og redde landet fra et fiendtlig angrep. I lørdagens angrep, selv om IDF-baser og stillinger ble angrepet, så var det sivilbefolkningen som bar hovedtyngden av angrepet.
Et klart flertall av de over 600 drepte og 1800 skadde er sivile. Gamle og unge, kvinner og menn, barn og tenåringer. Ofrene er i alle aldre.
Selv flere timer etter at massakrene startet ble det rapportert om at terrorangrepene fortsatt var pågående i en rekke byer og tettsteder i det sørlige Israel. Helt frem til midnatt, tolv timer etter at angrepet startet, pågikk det harde kamper inne i Israel.
Som statsminister Benjamin Netanyahu sa i en tale til nasjonen søndag kveld, hadde unge og gamle israelere blitt slaktet i sine egne hjem.
Mange unge mennesker ble slaktet på en utendørs festival som pågikk i området. I flere byer lå likene strødd langs gatene. Journalister rapporterte om uutholdelige syn. Mange bilder og videoer av terroristenes avskyelige angrep var så grusomme at de ikke kan offentliggjøres.
Noen av dem som ble drept hadde forgjeves kontaktet politiet og militæret i håp om å få hjelp. Desperate slektninger var i kontakt med familiemedlemmer som tryglet om hjelp mens terroristene herjet utenfor, frem til linjene ble brutt. Mange hørte aldri fra sine kjære igjen.
I en rekke tilfeller ble også israelske sivile kidnappet og ført inn til Gazastripen av terroristene, som senere skrøt av at israelerne holdes fanget på utilgjengelige steder langt utenfor Israels rekkevidde. Utover dagen dukket foreldre, ektefeller og barn opp på TV og radiokanaler, hvor de fortalte at deres kjære var forsvunnet. Mange så bilder i sosiale medier av familiemedlemmer som var kidnappet til Gazastripen.
Flere av de kidnappede ble vist frem offentlig på Gaza som «trofe».
I oktober 2011 slapp Israel fri over 1000 palestinske sikkerhetsfanger, mange som var dømt for alvorlig terror, for å få løslatt den israelske soldaten Gilad Shalit, som hadde blitt kidnappet fra sin base i Israel fem år tidligere. Over tusen fanger for én soldat. Da er det ikke rart at Hamas-lederne nå tror at bortføringen av flere titalls israelske sivile vil sikre løslatelsen av alle palestinere som sitter i israelske fengsler, skriver Horovitz.
Etter den brutale massakren lørdag lovet Netanyahu at de israelske styrkene ville fullstendig ødelegge Hamas. Han advarte Gazas innbyggere om å «komme seg vekk» og antydet at en uhyre vidtrekkende operasjon er i vente. Det snakkes nå om å ødelegge alle de de militære kapasitetene til terrorgruppen og ødelegge deres muligheter til å fortsette å herske over Gazastripen.
Det er en slik operasjon som nå kreves av en bred israelsk offentlighet som svar på den blodige massakren til Hamas. Men en slik operasjon vil kompliseres av at flere titalls israelere er blitt kidnappet. I tillegg frykter Israel at en massiv krig mot Hamas kan utvikle seg til en enda mer ødelegge flertfrontskrig, hvor Israel må bekjempe fiender på flere fronter.
Alle israelerne «står i dette sammen», erklærte Netanyahu i talen sin og sa videre at «vår kombinerte styrke» vil seire. Overfor en ond og hensynsløs fiende, støttet av et iransk regime som ønsker å utslette dem, vil Israel virkelig trenge all sin nasjonale enheten i det som statsministeren erkjenner vil bli «utfordrende dager fremover».
