I over 1400 år er det jødiske folket blitt undertrykt og forfulgt av arabiske og muslimske grupper i Midtøsten. Helt fra jødene begynte å gjenoppbygge en stat i sitt historiske og religiøse kjerneland, ble de møtt med avvisning, hatkampanjer, vold og terror.

Etter at arabiske land ble selvstendige fra europeiske kolonimakter, kom forfølgelsen av jødene tilbake med full styrke. Jødene som var en minoritet på omlag 2 prosent spredt omkring i Nord-Afrika og Midtøsten for hundre år siden, har etablert en stat på mindre enn 0,2 prosent av landområdet.

Selv om jødenes fiender har drevet dem ut av 99,8 prosent av området, fortsetter de krigen mot jødene i Israel. 7. oktober-massakren var en del av denne krigen. Det er også palestinske myndigheters hatopplæring og belønningssystem for terror.

Denne krigen må ta slutt!

Dessverre er det sterke krefter i Norge som støtter kampen for å undergrave verdens eneste jødiske statIsrael er i flere tiår blitt  demonisert av NRK, nyhetsbyrået NTB og andre medier. Norske skolebøker og den statsfinansierte elevsiden fn.no er fulle av feil om Israel. Etter 7. oktober 2023 har også regjeringen, med Jonas Gahr Støre og Espen Barth Eide i spissen, markert seg som noen av de mest anti-israelske politikerne i Europa. 

Denne propagandakrigen må ta slutt nå!

Hvis du er enig, bli medlem av MIFF nå!

Dersom du ikke vet hva du skal tenke om Israel

 

Dersom du støtter det jødiske folkets rett til sitt nasjonale hjemland i Israel

 

Dersom du allerede er medlem av MIFF

En lang rekke ganger, lenge før Gaza-krigen i 2023, er Israel blitt anklaget for folkemord mot palestinerne. Anklagen er blitt framsatt for å demonisere verdens eneste jødiske stat. 

Da PA-president Mahmoud Abbas besøkte Tyskland i 2022, anklaget han for eksempel Israel for å ha «begått 50 Holocaust» mot palestinerne. I Holocaust ble to tredeler av Europas jødiske befolkning drept av nazistene. Som kontrast har antallet arabiske innbyggere i Gaza og Vestbredden (Judea og Samaria) økt med fire hundre prosent etter 1948. Folkeveksten skjøt fart etter at Israel fikk kontroll over områdene i 1967.

Les mer på temasiden Løgnanklagene mot Israel om folkemord og etnisk rensning og artikler relatert spesielt til Gaza

7. oktober 2023 gjennomførte Hamas og Islamsk Jihad, støttet av Iran, den største massakren på sivile jøder siden Holocaust. Over 1200 israelere ble drept (kart, bilder og videoer), 251 kidnappet og over 4.800 skadet. Helt siden etableringen i 1988 har Hamas uttrykt drømmen om å utslette Israel og begå massakrer mot jøder. Bare israelske sikkerhetstiltak har forhindret dette tidligere. Bare israelske forsvarstiltak mot Hamas kan hindre at det skjer igjen. Hamas sier at de vil gjenta slike massakrer inntil Israel er utslettet.
 
8. oktober 2023 gikk også Hizbollah inn i krigen. De truet Israel med 150.000 raketter fra Sør-Libanon. Hizbollah er en shia-muslimsk terrororganisasjon som opererer i Libanon på vegne av Iran. Hizbollah står på terrorlistene til USAEUCanada og Australia, og er forbudt i Tyskland.
 

I 2014 påpekte MIFF de mange likhetene mellom Hamas og Islamsk Stat. Dessverre ble varslene ignorert av de fleste politikere og medier i Norge. Det ultimale målet til Hamas er systematisk blitt fordreid av for eksempel NRK.

Palestinske selvstyremyndigheter (PA) belønnet de etterlatte til de drepte terroristene med 20.000 kroner i en første utbetaling, senere kommer 3.800 kroner i måneden på livstid. Belønningen av terror er sponset av dine skattepenger.

De palestinske terroristene rykket inn i israelske landsbyer på en sabbatsmorgen, og israelske grensevakter ble tatt på sengen. De drepte et stort antall sivile – eldre, kvinner, barn – dødstallene har nå oversteget 1200. Som Islamsk Stat dokumenterte de sine egne krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten i videoklipp. Omkring 250 mennesker ble tatt som gisler.

MIFF vet nøyaktig hvordan massakren på 1.200 israelere ble forberedt – og vi kjenner Norges rolle. Etter 7. oktober er det tid for en ny norsk tilnærming til konflikten! De store demokratiene gir klar støtte til Israels forsvarskamp, det samme må Norge gjøre.

At Hamas løslater gislene er det viktigste skrittet for å få til en raskest mulig avslutning på krigen. Se her hvordan du kan hjelpe.

Den redselsfulle krigen i kjølvannet av 7. oktober 2023 er alene ansvaret til Hamas, Iran og deres allierte. Hamas ønsker sivile tap på Gazastripen, sier en tidligere norsk forsvarssjef. Vi skulle så inderlig ønske for de sivile palestinernes skyld, at de fikk være med på fred og normalisering med israelerne. Men deres nasjonale bevegelse er blitt kuppet av de mørkeste, mest destruktive kreftene i verden.

For mer om krigen, se alle MIFFs siste nyhetsartikler og temasider nedover på denne siden.

Det var alltid riktig å støtte Israel. Gjennom århundrer ble det jødiske hjemlandet okkupert av romerske, bysantinske og ulike muslimske imperier [se tidslinje]. Jødene beholdt hele tiden sin sterke tilknytning til landet.

Dersom flere hadde støttet en jødiske statsdannelse for hundre år siden, kunne jødene hatt et tilfluktssted da nazistene startet med sin utryddelse. Men arabiske nasjonalister, inspirert av nazistisk antisemittisme, og islamistiske jihadister, skremte britene bort fra å oppfylle løftet om et jødisk nasjonalhjem. De brukte terror for å skremme, da som nå.

Dersom flere hadde støttet Israel på 1950- og 1960-tallet, ville kanskje ikke Egypt og Syria ha våget å mobilisere til krig. Men sovjetisk propaganda ble pumpet ut over Europa, og sakte, men sikkert er resultatene av Israels forsvarskrig blitt fordømt som «okkupasjon».

Dersom flere hadde støttet Israel, ville kanskje ikke Yasser Arafat ha klart å lure Nobelkomiteen og mange andre. Men Amnesty og andre humanitære organisasjoner har tatt opp arven etter Sovjets propaganda, og anklager ordningene som israelere og palestinere avtalte seg i mellom på 1990-tallet for «apartheid».

7. oktober 2023 ble det klart at jødehatende jihadister fortsatt dominerer i kampen mot Israel. Hvis du ikke støtter Israel etter massakren – hvor 1200 israelere ble drept, tusenvis skadet og over 250 tatt som gisler – vil du aldri støtte Israel. Da er det stor fare for at du alltid vil fortsette å være likegyldig.

Du bør støtte Israel fordi hatet som skapte Holocaust fortsatt lever, skrev MIFF i 2014. Du bør støtte Israel fordi Norge står overfor de samme fiender som Israel.

7. oktober 2023 ble det overtydelig hvor korrekt det var. Massakren ble begått av unge palestinske menn som er lært opp til jødehat og jihad på skoler finansiert av Norge.

  • I tredje klasse lærte de å «ofre blodet» for å «eliminere maktrøverne» og «utrydde restene av utlendingene».
  • I femte klasse har de lært at martyrdød og jihad er «den mest viktige mening med livet» og at jøder er «fiender av islam».
  • Terroristene fra 7. oktober lærte i syvende klasse at Israel er «Satans tjener». Da fikk de også lære at «å ofre livet i kamp er det største». Året etter ble de fortalt at barn som deltar i jihad er «sikkerhetsventilen i samfunnet».
  • I tiende klasse ble de fortalt at døden er skjebnebestemt og at jihad er deres kall. «Og vårt rene blod, vil vi ikke spare, vil vi ikke spare, vil vi ikke spare,» blir det messet i en annen skolebok.
  • I tolvte klasse har de lært om å «returnere» med våpen i hånd. Elevene har lært at det betyr at Israel blir borte.

Du må støtte Israel – nå mer enn noen gang. Israel er i en forsvarskrig for å hindre at 7. oktober 2023 aldri mer skal gjenta seg. Hamas skal bli vingeklippet, slik at de aldri mer har militær kapasitet. Iran og Hizbollah skal bli avskrekket. Nå må du støtte Israels forsvarskamp!

Med Israel for fred samler Israel-venner med ulikt politisk ståsted, ulik tro og livssyn. Vi har også forskjellig syn på israelsk politikk. Når det gjelder saker som er omstridt internt i det israelske samfunnet, formidler vi de store gruppenes ulike hovedsyn, uten som organisasjon å ta stilling til spørsmålene.

MIFF sprer informasjon gjennom nettsider, sosiale medier (se over), møter i lokalforeninger og nasjonale konferanser m.m. MIFF forsvarer også Israel i mediene og har aktuelle kampanjer. Etter 7. oktober-massakren er vårt innhold sett mange millioner ganger rundt på de ulike plattformene.

Her er bare noen smakebiter på MIFF-statistikken fra 7. oktober 2023 og fram til 23. september 2024:

  • Vekst fra 11.254 til 14.673 medlemmer i Norge
  • Over tusen nye medlemmer i Danmark og Sverige
  • 53,5 millioner annonsevisninger i Google
  • 4,4 millioner sidevisninger på miff.no
  • Rekkevidde til 2 millioner Facebook-kontoer
  • 6000 nye følgere på Facebook-siden
  • 3800 nye abonnenter på YouTube
  • 2300 nye følgere på TikTok
  • 1800 nye følgere på X
  • 1200 nye følgere på Instagram
  • 2,3 millioner videovisninger på Facebook
  • 1,5 millioner videovisninger på YouTube
  • 1 million videovisninger på TikTok

Les mer om MIFF og bli medlem nå!

Les artikkelen hvor MIFF korrigerer feil som stadig blir framsatt om Gaza og Hamas.

De generelle teknikkene som mediene bruker for å skape et falskt bilde av Israel

1. Konflikter hvor Israel er involvert blir dekket ekstremt mye mer enn andre konflikter som krever mange ganger flere menneskeliv.

2. Israels forsvarskamp blir ikke sammenlignet med andre lands krigføring.

3. Palestinske flyktninger blir nevnt ustanselig, selv om det har gått 75 år siden arabisk side tapte i forsøket på å utrydde den jødiske staten i 1948.

4. Levekårene til palestinerne blir ikke sammenlignet med arabiske naboland.

5. Folkeretten blir manipulert til kun å ramme den jødiske staten, og Israels rettigheter blir nesten aldri nevnt.

Les mer på temasiden Mediedekningen og bestill MIFFs bok Det falske bildet av Israel

Det skapes falske bilder av Israel i norsk skole, ikke bare på grunn av mange feil i læreverkene, men også fordi viktige elementer i det israelske narrativet er helt borte eller svært nedtonet. Klikk her for å lese faktasjekker og for å bestille MIFFs bok Opplært til fordommer.

Ingen verk nevner jødiske flyktninger fra arabiske land, og bare ett læreverk nevner Iran som en aktør i konflikten. Sterke anklager mot Israel blir framsatt, uten at Israels svar får komme fram

Mange skoleelever blir henvist av lærere til FN-sambandets infosider om Israel, Palestina og konflikten. Mange tror fn.no er en «nøytral og god» kilde.

Dette stemmer ikke. MIFF avdekket sommeren 2023 hvordan FN-sambandet misbruker skattepenger til å gi norske barn et falskt bilde av Israel. Organisasjonen er på ingen måte objektiv eller nøytral i forhold til Israel. FN-sambandet gjorde noen rettinger etter MIFFs første faktasjekk, men reagerte deretter med sjikanerende omtale av MIFF.

Selv etter 7. oktober-massakren er FN-sambandet uvillig til å kalle Hamas en terrororganisasjon.

Med Israel for freds lover

Sist oppdatert på MIFFs generalforsamling 10. juni 2023.

§ 1. Navn
Organisasjonens navn er Med Israel for fred, som kan forkortes til MIFF.

§ 2. Formål og grunnlag
Gjennom saklig og allsidig informasjon om Israel, det jødiske folk og Midtøsten ønsker MIFF å skape en dypere og større sympati for Israel og det jødiske folk.
1. MIFF støtter det jødiske folkets rett til et nasjonalt hjemland i Israel.
2. MIFF støtter en løsning av flyktningproblemene som ikke innebærer en trussel mot Israels eksistens som en jødisk stat.
3. MIFF mener at konflikten mellom Israel og dets naboer bør løses ved direkte forhandlinger mellom partene.
4. MIFF tar avstand fra organisasjoner som ikke vil anerkjenne staten Israel.
5. MIFF er livssynsnøytral og partipolitisk uavhengig.

§ 3. Medlemskap
Alle enkeltpersoner som er enige i MIFFs formål og grunnlag kan bli medlemmer.
For at medlemskapet skal være gyldig, må kontingent være betalt og medlemskapet registrert i sekretariatet. Kontingenten fastsettes av generalforsamlingen.

§ 4. Generalforsamling
Generalforsamlingen er MIFFs høyeste besluttende myndighet.
Adgang til generalforsamlingen med tale- og forslagsrett, har alle personer med gyldig medlemskap etter § 3.

Stemmerett har medlemmer av hovedstyret, delegater utpekt av MIFFs godkjente lokalforeninger i Norge og lokalforeninger knyttet til datterorganisasjoner i andre land. Lokalforeninger utnevner delegater og varadelegater i prioritert rekkefølge på sine årsmøter.

Antallet delegater fra lokalforeninger bestemmes av antallet betalende medlemmer innenfor lokalforeningens krets ved foregående års refusjonsberegning (se tabell). På samme måte bestemmes også antall delegater fra lokalforeninger i utlandet, beregningsgrunnlaget er antall betalende medlemmer i lokalforeningens område i foregående kalenderår.

Dersom delegater valgt på en lokalforenings generalforsamling er forhindret fra å delta på MIFF Norges generalforsamling trer varadelegaten(e) inn i vedkommendes sted. Utnevnelse av delegater samt varadelegater i prioritert rekkefølge dokumenteres skriftlig med referat fra lokalforeningenes årsmøte.

Styret kan beslutte at generalforsamlingen avholdes digitalt, eventuelt at enkelte av de stemmeberettigede deltar digitalt.

Hovedstyret har anledning til å invitere gjester fra inn- og utland til å overvære generalforsamlingen, dog uten forslags- og stemmerett. Om inviterte gjester skal få talerett avgjøres av generalforsamlingen.

Ordinær generalforsamling avholdes hvert år i tidsrommet 1. april til 31. august. Generalforsamlingen innkalles av hovedstyret med minst tre måneders varsel. Sakslisten bekjentgjøres senest en måned før generalforsamlingen.

Generalforsamlingen behandler alle saker av prinsipiell natur og saker som vil kunne få større økonomiske konsekvenser for organisasjonen. Saker som medlemmer ønsker behandlet på generalforsamlingen må være hovedstyret i hende senest to måneder før generalforsamlingen. Saker som ikke er innkommet til fastsatt tid, kan ikke fremmes for generalforsamlingen med mindre 2/3 av de tilstedeværende stemmeberettigede godkjenner det.

Dagsorden for ordinær generalforsamling er:

  1. Innkalling.
  2. Delegatene listeføres av hovedstyret og resultatet meddeles generalforsamlingen.
  3. Godkjennelse av sakslisten.
  4. Valg av møteleder.
  5. Valg av møtereferent.
  6. Valg av to medlemmer til å undertegne protokollen sammen med møtelederen.
  7. Hovedstyrets og lokalforeningenes årsberetninger.
  8. Regnskaper og revisors beretning.
  9. Avgjørelse av ansvarsfrihet for styret.
  10. Behandling av innkomne saker.
  11. Resolusjoner.
  12. Fastsettelse av kontingent og refusjonsavgift til lokalforeninger.
  13. Valg av:
  14. Hovedstyre med varamedlemmer. Leder og varamedlemmer velges for ett år av gangen. Øvrige styremedlemmer velges for to år av gangen, slik at nestleder og minst to styremedlemmer velges i år som slutter med partall og sekretær og minst to styremedlemmer velges i år som slutter med oddetall.
  15. Revisor.

§ 5. Ekstraordinær generalforsamling

Det kan innkalles til ekstraordinær generalforsamling når det reiser seg saker av slik natur at de ikke kan vente til ordinær generalforsamling avholdes. Innkallingen til ekstraordinær generalforsamling skjer etter alminnelige vedtak i hovedstyret eller når minst halvdelen av lokalforeningene krever det eller når minst 1/5 av de stemmeberettigede medlemmene krever det.

Innkallingen skjer med brev eller e-post med minst tre ukers varsel. Innkalling publiseres på nettsiden. Det som er bestemt om generalforsamling i § 4 får anvendelse så langt det passer.

§ 6. Avstemning

Hver stemmeberettiget har en stemme. Vedtak fattes ved alminnelig flertall dersom ikke annet er bestemt. Ved stemmelikhet har lederen dobbeltstemme.

Avstemning skjer i alminnelighet ved håndsopprekning. Skriftlig avstemning skal finne sted dersom minst fem medlemmer krever det. Ved valg til verv hvor det er foreslått flere kandidater enn det skal velges, skal avstemningen være skriftlig.

Ved valg må foreslåtte kandidater ha erklært seg villige, og bekreftelse på dette må foreligge på generalforsamlingen før valgene finner sted.

§ 7. Hovedstyret

Hovedstyret er MIFFs øverste myndighet i tiden mellom generalforsamlingene. Det består av leder, nestleder, sekretær, fire styremedlemmer  og tre varamedlemmer.

Hovedstyret skal:

  1. Lede MIFFs virksomhet og forvalte dens midler.
  2. Utføre oppdrag fra generalforsamlingen.
  3. Forberede saker som skal behandles av generalforsamlingen, herunder fremme forslag til vedtak.
  4. Ta initiativ til at saker av viktighet blir behandlet av generalforsamlingen.
  5. Opprettholde og styrke kontakten med lokalforeninger av MIFF over hele landet.
  6. Sørge for god og ordentlig regnskapsførsel. Fremlegge regnskaper og eventuelt budsjettforslag for generalforsamlingen.
  7. Søke samarbeide nasjonalt og internasjonalt med myndigheter, enkeltpersoner, grupper og organisasjoner.

Hovedstyret bør ha minst åtte møter i året. Møtene ledes av lederen. Det føres protokoll fra alle møter. Hovedstyret innkalles når lederen eller to av styremedlemmene krever det. Innkalling skjer i alminnelighet med minst en ukes varsel. Med innkalling følger dagsorden og eventuelle saksdokumenter. Forfall meldes tidligst mulig slik at varamedlemmer kan innkalles. Første varamedlem innkalles til alle møter, men har ikke stemmerett dersom hovedstyret er fulltallig. Hovedstyret er beslutningsdyktig når fire medlemmer inklusive varamedlemmer, er til stede. Vedtak fattes med simpelt flertall dersom ikke annet er bestemt. Ved stemmelikhet har lederen dobbeltstemme.

Daglig leder og redaktør deltar i styremøtene. De ansatte har talerett, men ikke stemmerett. Når det finnes ønskelig, kan hovedstyret invitere utenforstående personer til å overvære møtene.

§ 8. Ansatte

Hovedstyret har ansvar for å ansette daglig leder. Daglig leder ansetter andre ansatte.

Redaktører av MIFFs informasjon står fritt, både med hensyn til form og innhold, innenfor de grenser som følger av § 2 og hovedstyrets vedtatte strategi- og markedsføringsplaner. I tvilstilfeller skal innholdet drøftes med hovedstyret.

Dersom det skulle oppstå alvorlige uoverensstemmelser mellom hovedstyret og en redaktør, kan hovedstyret oppnevne ny redaktør for perioden frem til neste generalforsamling. Slikt vedtak må fattes av hovedstyret med 2/3 flertall og minst syv medlemmer inklusive varamedlemmer til stede. Vedtaket skal legges frem for første generalforsamling under dagsordenens pkt. 10.

 

§ 9. Lokalforeninger

De medlemmer som vil delta i aktivt arbeide, kan danne lokalforeninger i samråd med hovedstyret. Det velges minimum leder, nestleder og sekretær. Av kontingenten skal lokalforeningene ha refundert et visst beløp pr. medlem. Beløpet fastsettes av generalforsamlingen. Lokalforeningene svarer overfor hovedstyret og generalforsamlingen i saker av økonomisk og politisk natur.

§ 10. Lovendring

Endringer i denne lov kan vedtas av generalforsamlingen med 2/3 flertall. Lovendringsforslag forberedes på vanlig måte som sak til behandling under dagsordenens pkt. 10.

§ 11. Oppløsning

Forslag til oppløsning av MIFF behandles slik:

  1. Forslaget fremmes på generalforsamling som sak til behandling under dagsordenens pkt. 10. Det må vedtas med 5/6 flertall.

2.Dersom forslag om oppløsning blir vedtatt etter pkt. 1, skal forslaget sendes ut til alle stemmeberettigede medlemmer til uravstemning. Det må gå minst seks måneder og høyst tolv måneder fra beslutning er fattet etter pkt. 1 til forslaget går ut til uravstemning.

Innbydelsen til uravstemning skal ledsages av en redegjørelse slik at medlemmene skal kunne sette seg inn i saken. Videre skal det vedlegges innstilling til hva som skal gjøres med MIFFs midler og eiendeler. Innstillingen skal baseres på ånden i § 2.

Avgitte stemmer skal være hovedstyret i hende senest åtte uker etter at innbydelsen til å delta i avstemningen er postlagt. Oppløsningsforslaget er vedtatt når det ved uravstemningen har fått 5/6 flertall av de avgitte stemmer.

Lover for lokalforeninger i Med Israel for fred

§ 1. Lokalforeninger tilsluttet Med Israel for fred er forpliktet til å arbeide i overensstemmelse med MIFF Norges til enhver tid gjeldende lover.

§ 2. Medlemmer av lokalforeningen er de medlemmer av MIFF som bor i lokalforeningens distrikt. Distriktets grenser fastsettes ved overenskomst mellom hovedstyret og lokalforeningene. Så langt som mulig bør inndelingen følge fylkesgrensene.

§ 3. Generalforsamling. Ordinær generalforsamling avholdes hvert år i tidsrommet 1. januar – 31. mars. Innkalling med saksliste utsendes med minst to ukers varsel.

Medlemmer har møte- og talerett. For å ha stemmerett på generalforsamlingen, må man ha vært medlem i MIFF i minst tre måneder.

Saker som medlemmene ønsker behandlet på generalforsamlingen må være innkommet til styret minst fem dager før generalforsamlingen. Saker som ikke er innkommet til fastsatt tid, kan ikke fremmes med mindre 2/3 av de tilstedeværende stemmeberettigede medlemmer godkjenner det.

Dagsorden for ordinær generalforsamling er:

  1. Innkalling
  2. Godkjennelse av sakslisten.
  3. Valg av møteleder.
  4. Valg av møtereferent.
  5. Årsberetning
  6. Regnskap og revisors beretning
  7. Avgjørelse av ansvarsfrihet for styret
  8. Behandling av innkomne saker
  9. Valg av:
  10. Styre
  11. Revisor
  12. Delegater og varadelegater til MIFFs landsmøte. Det lokale styret kan siden supplere delegater ved behov.

§ 4. Styret.

Styret leder lokalforeningens arbeide i tiden mellom generalforsamlingene. Det skal bestå av styreleder, nestleder og sekretær. I tillegg kan det velges inntil fire andre styremedlemmer og inntil fem varamedlemmer. Dersom kasserer ikke er valgt av årsmøtet, må styret utpeke en person som har kassereransvar.

Styret skal:

  1. Lede lokalforeningens virksomhet og forvalte dens midler.
  2. Ta initiativ til aktiviteter i sitt distrikt.
  3. Opprettholde kontakten med hovedstyret og med andre lokalforeninger hvor dette er naturlig.
  4. I spørsmål av viktighet, hvor det er tvil om hva som er MIFFs politikk, tar styret kontakt med hovedstyret.
  5. Sende inn årsberetning og regnskap til hovedstyret. Regnskapet følger kalenderåret.

Styret bør ha minst seks møter i året. Møtene ledes av styrelederen. Det føres protokoll fra alle møter. Styret innkalles når styrelederen eller to av styremedlemmene krever det. Styret er beslutningsdyktig når minst 2/3 eller fire medlemmer inklusive varmedlemmer er til stede. Vedtak fattes ved simpelt flertall. Ved stemmelikhet har styrelederen dobbeltstemme.

§ 5. Lovendringer. Denne lov kan endres på generalforsamling i MIFF Norge i overensstemmelse med MIFFs til enhver tid gjeldende lover.

§ 6. Oppløsning. Ved oppløsning skal lokalforeningens midler tilfalle MIFF Norge.

Lover for student-/elevlag tilsluttet Med Israel for fred

§ 1. Der tilslutningen til organisasjonen Med Israel for fred, heretter kalt MIFF, gir grunnlag for det, kan det opprettes student- eller elevlag i samarbeide med hovedstyret i MIFF Norge. Lagene skal være underlagt denne lov.

§ 2. Student-/elevlagene skal ta et navn som knytter steds-/skolenavn-/studentenes/elevenes navn til Israel eller MIFF.

§ 3. a. Student-/elevlagene står tilsluttet MIFF og er forpliktet til å arbeide i overensstemmelse med MIFF Norges til enhver tid gjeldende lover.

b. Student-/elevlagene står fritt til å utarbeide sitt eget handlingsprogram i samråd med MIFFs hovedstyre og administrasjon.

c. Student-/ elevlagene kan få driftsstøtte og/ eller ad-hoc støtte fra MIFF Norge på grunnlag av søknad og budsjett for planlagte aktiviteter.

§ 4. Medlemsberettiget er alle studenter/elever på det enkelte sted/skole som er enige i MIFFs formål og grunnlag, jfr. MIFFs Norges til enhver tid gjeldende lover. Medlemskap tegnes gjennom MIFF sentralt, og er gyldig når kontingent er betalt.

§ 5. De til enhver tid gjeldende lover for lokalforeninger i MIFF gjelder tilsvarende så langt de passer.

Med noen få klikk kan du gi med mobilen din.

0

Your Cart