I over 1400 år er det jødiske folket blitt undertrykt og forfulgt av arabiske og muslimske grupper i Midtøsten. Helt fra jødene begynte å gjenoppbygge en stat i sitt historiske og religiøse kjerneland, ble de møtt med avvisning, hatkampanjer, vold og terror.

Etter at arabiske land ble selvstendige fra europeiske kolonimakter, kom forfølgelsen av jødene tilbake med full styrke. Jødene som var en minoritet på omlag 2 prosent spredt omkring i Nord-Afrika og Midtøsten for hundre år siden, har etablert en stat på mindre enn 0,2 prosent av landområdet.

Selv om jødenes fiender har drevet dem ut av 99,8 prosent av området, fortsetter de krigen mot jødene i Israel. 7. oktober-massakren var en del av denne krigen. Det er også palestinske myndigheters hatopplæring og belønningssystem for terror.

Denne krigen må ta slutt!

Dessverre er det sterke krefter i Norge som støtter kampen for å undergrave verdens eneste jødiske statIsrael er i flere tiår blitt  demonisert av NRK, nyhetsbyrået NTB og andre medier. Norske skolebøker og den statsfinansierte elevsiden fn.no er fulle av feil om Israel. Etter 7. oktober 2023 har også regjeringen, med Jonas Gahr Støre og Espen Barth Eide i spissen, markert seg som noen av de mest anti-israelske politikerne i Europa. 

Denne propagandakrigen må ta slutt nå!

Hvis du er enig, bli medlem av MIFF nå!

Dersom du ikke vet hva du skal tenke om Israel

Dersom du støtter det jødiske folkets rett til sitt nasjonale hjemland i Israel

Dersom du allerede er medlem av MIFF

En lang rekke ganger, lenge før Gaza-krigen i 2023, er Israel blitt anklaget for folkemord mot palestinerne. Anklagen er blitt framsatt for å demonisere verdens eneste jødiske stat. 

Da PA-president Mahmoud Abbas besøkte Tyskland i 2022, anklaget han for eksempel Israel for å ha «begått 50 Holocaust» mot palestinerne. I Holocaust ble to tredeler av Europas jødiske befolkning drept av nazistene. Som kontrast har antallet arabiske innbyggere i Gaza og Vestbredden (Judea og Samaria) økt med fire hundre prosent etter 1948. Folkeveksten skjøt fart etter at Israel fikk kontroll over områdene i 1967.

Les mer på temasiden Løgnanklagene mot Israel om folkemord og etnisk rensning og artikler relatert spesielt til Gaza

7. oktober 2023 gjennomførte Hamas og Islamsk Jihad, støttet av Iran, den største massakren på sivile jøder siden Holocaust. Over 1200 israelere ble drept (kart, bilder og videoer), 251 kidnappet og over 4.800 skadet. Helt siden etableringen i 1988 har Hamas uttrykt drømmen om å utslette Israel og begå massakrer mot jøder. Bare israelske sikkerhetstiltak har forhindret dette tidligere. Bare israelske forsvarstiltak mot Hamas kan hindre at det skjer igjen. Hamas sier at de vil gjenta slike massakrer inntil Israel er utslettet.
 
8. oktober 2023 gikk også Hizbollah inn i krigen. De truet Israel med 150.000 raketter fra Sør-Libanon. Hizbollah er en shia-muslimsk terrororganisasjon som opererer i Libanon på vegne av Iran. Hizbollah står på terrorlistene til USAEUCanada og Australia, og er forbudt i Tyskland.
 

I 2014 påpekte MIFF de mange likhetene mellom Hamas og Islamsk Stat. Dessverre ble varslene ignorert av de fleste politikere og medier i Norge. Det ultimale målet til Hamas er systematisk blitt fordreid av for eksempel NRK.

Palestinske selvstyremyndigheter (PA) belønnet de etterlatte til de drepte terroristene med 20.000 kroner i en første utbetaling, senere kommer 3.800 kroner i måneden på livstid. Belønningen av terror er sponset av dine skattepenger.

De palestinske terroristene rykket inn i israelske landsbyer på en sabbatsmorgen, og israelske grensevakter ble tatt på sengen. De drepte et stort antall sivile – eldre, kvinner, barn – dødstallene har nå oversteget 1200. Som Islamsk Stat dokumenterte de sine egne krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten i videoklipp. Omkring 250 mennesker ble tatt som gisler.

MIFF vet nøyaktig hvordan massakren på 1.200 israelere ble forberedt – og vi kjenner Norges rolle. Etter 7. oktober er det tid for en ny norsk tilnærming til konflikten! De store demokratiene gir klar støtte til Israels forsvarskamp, det samme må Norge gjøre.

At Hamas løslater gislene er det viktigste skrittet for å få til en raskest mulig avslutning på krigen. Se her hvordan du kan hjelpe.

Den redselsfulle krigen i kjølvannet av 7. oktober 2023 er alene ansvaret til Hamas, Iran og deres allierte. Hamas ønsker sivile tap på Gazastripen, sier en tidligere norsk forsvarssjef. Vi skulle så inderlig ønske for de sivile palestinernes skyld, at de fikk være med på fred og normalisering med israelerne. Men deres nasjonale bevegelse er blitt kuppet av de mørkeste, mest destruktive kreftene i verden.

For mer om krigen, se alle MIFFs siste nyhetsartikler og temasider nedover på denne siden.

Det var alltid riktig å støtte Israel. Gjennom århundrer ble det jødiske hjemlandet okkupert av romerske, bysantinske og ulike muslimske imperier [se tidslinje]. Jødene beholdt hele tiden sin sterke tilknytning til landet.

Dersom flere hadde støttet en jødiske statsdannelse for hundre år siden, kunne jødene hatt et tilfluktssted da nazistene startet med sin utryddelse. Men arabiske nasjonalister, inspirert av nazistisk antisemittisme, og islamistiske jihadister, skremte britene bort fra å oppfylle løftet om et jødisk nasjonalhjem. De brukte terror for å skremme, da som nå.

Dersom flere hadde støttet Israel på 1950- og 1960-tallet, ville kanskje ikke Egypt og Syria ha våget å mobilisere til krig. Men sovjetisk propaganda ble pumpet ut over Europa, og sakte, men sikkert er resultatene av Israels forsvarskrig blitt fordømt som «okkupasjon».

Dersom flere hadde støttet Israel, ville kanskje ikke Yasser Arafat ha klart å lure Nobelkomiteen og mange andre. Men Amnesty og andre humanitære organisasjoner har tatt opp arven etter Sovjets propaganda, og anklager ordningene som israelere og palestinere avtalte seg i mellom på 1990-tallet for «apartheid».

7. oktober 2023 ble det klart at jødehatende jihadister fortsatt dominerer i kampen mot Israel. Hvis du ikke støtter Israel etter massakren – hvor 1200 israelere ble drept, tusenvis skadet og over 250 tatt som gisler – vil du aldri støtte Israel. Da er det stor fare for at du alltid vil fortsette å være likegyldig.

Du bør støtte Israel fordi hatet som skapte Holocaust fortsatt lever, skrev MIFF i 2014. Du bør støtte Israel fordi Norge står overfor de samme fiender som Israel.

7. oktober 2023 ble det overtydelig hvor korrekt det var. Massakren ble begått av unge palestinske menn som er lært opp til jødehat og jihad på skoler finansiert av Norge.

  • I tredje klasse lærte de å «ofre blodet» for å «eliminere maktrøverne» og «utrydde restene av utlendingene».
  • I femte klasse har de lært at martyrdød og jihad er «den mest viktige mening med livet» og at jøder er «fiender av islam».
  • Terroristene fra 7. oktober lærte i syvende klasse at Israel er «Satans tjener». Da fikk de også lære at «å ofre livet i kamp er det største». Året etter ble de fortalt at barn som deltar i jihad er «sikkerhetsventilen i samfunnet».
  • I tiende klasse ble de fortalt at døden er skjebnebestemt og at jihad er deres kall. «Og vårt rene blod, vil vi ikke spare, vil vi ikke spare, vil vi ikke spare,» blir det messet i en annen skolebok.
  • I tolvte klasse har de lært om å «returnere» med våpen i hånd. Elevene har lært at det betyr at Israel blir borte.

Du må støtte Israel – nå mer enn noen gang. Israel er i en forsvarskrig for å hindre at 7. oktober 2023 aldri mer skal gjenta seg. Hamas skal bli vingeklippet, slik at de aldri mer har militær kapasitet. Iran og Hizbollah skal bli avskrekket. Nå må du støtte Israels forsvarskamp!

Med Israel for fred samler Israel-venner med ulikt politisk ståsted, ulik tro og livssyn. Vi har også forskjellig syn på israelsk politikk. Når det gjelder saker som er omstridt internt i det israelske samfunnet, formidler vi de store gruppenes ulike hovedsyn, uten som organisasjon å ta stilling til spørsmålene.

MIFF sprer informasjon gjennom nettsider, sosiale medier (se over), møter i lokalforeninger og nasjonale konferanser m.m. MIFF forsvarer også Israel i mediene og har aktuelle kampanjer. Etter 7. oktober-massakren er vårt innhold sett mange millioner ganger rundt på de ulike plattformene.

Her er bare noen smakebiter på MIFF-statistikken fra 7. oktober 2023 og fram til 23. september 2024:

  • Vekst fra 11.254 til 14.673 medlemmer i Norge
  • Over tusen nye medlemmer i Danmark og Sverige
  • 53,5 millioner annonsevisninger i Google
  • 4,4 millioner sidevisninger på miff.no
  • Rekkevidde til 2 millioner Facebook-kontoer
  • 6000 nye følgere på Facebook-siden
  • 3800 nye abonnenter på YouTube
  • 2300 nye følgere på TikTok
  • 1800 nye følgere på X
  • 1200 nye følgere på Instagram
  • 2,3 millioner videovisninger på Facebook
  • 1,5 millioner videovisninger på YouTube
  • 1 million videovisninger på TikTok

Les mer om MIFF og bli medlem nå!

Les artikkelen hvor MIFF korrigerer feil som stadig blir framsatt om Gaza og Hamas.

De generelle teknikkene som mediene bruker for å skape et falskt bilde av Israel

1. Konflikter hvor Israel er involvert blir dekket ekstremt mye mer enn andre konflikter som krever mange ganger flere menneskeliv.

2. Israels forsvarskamp blir ikke sammenlignet med andre lands krigføring.

3. Palestinske flyktninger blir nevnt ustanselig, selv om det har gått 75 år siden arabisk side tapte i forsøket på å utrydde den jødiske staten i 1948.

4. Levekårene til palestinerne blir ikke sammenlignet med arabiske naboland.

5. Folkeretten blir manipulert til kun å ramme den jødiske staten, og Israels rettigheter blir nesten aldri nevnt.

Les mer på temasiden Mediedekningen og bestill MIFFs bok Det falske bildet av Israel

Det skapes falske bilder av Israel i norsk skole, ikke bare på grunn av mange feil i læreverkene, men også fordi viktige elementer i det israelske narrativet er helt borte eller svært nedtonet. Klikk her for å lese faktasjekker og for å bestille MIFFs bok Opplært til fordommer.

Ingen verk nevner jødiske flyktninger fra arabiske land, og bare ett læreverk nevner Iran som en aktør i konflikten. Sterke anklager mot Israel blir framsatt, uten at Israels svar får komme fram

Mange skoleelever blir henvist av lærere til FN-sambandets infosider om Israel, Palestina og konflikten. Mange tror fn.no er en «nøytral og god» kilde.

Dette stemmer ikke. MIFF avdekket sommeren 2023 hvordan FN-sambandet misbruker skattepenger til å gi norske barn et falskt bilde av Israel. Organisasjonen er på ingen måte objektiv eller nøytral i forhold til Israel. FN-sambandet gjorde noen rettinger etter MIFFs første faktasjekk, men reagerte deretter med sjikanerende omtale av MIFF.

Selv etter 7. oktober-massakren er FN-sambandet uvillig til å kalle Hamas en terrororganisasjon.

Zionismen i 2000 år – forbindelsen som ikke ble brutt

Jerusalem. (Illustrasjonsfoto: lapidim)
Jerusalem. (Illustrasjonsfoto: lapidim)
Historievitenskapelig sett eksisterer ikke staten Israel. Denne vitenskapen er bygd opp på å analysere og sammenlikne analogier, tilfeller som ligner hverandre. Men Israel er analogiløst.
  • Denne artikkelen er et referat av et foredrag av Jan Rantrud på MIFF-landsmøtet 2002.

Det har bare skjedd én gang i historien at et folk har vendt tilbake til det landområdet hvor de opprinnelig kom fra, og dannet og bygget opp en nasjon der, etter å ha vært spredt i bortimot 2000 år over omtrent hele verden. Det er ingen analogi i historievitenskapen, og det kan derfor ikke behandles historievitenskapelig. Det unndrar seg historievitenskapelig forskning. Vi er overlatt til en beskrivende historie. Men vi kan ikke trekke konklusjoner ut fra lovmessigheter som kan gi grunnlag for å si hva som vil skje. Framtida er i prinsippet ukjent. Det finnes ingen analogier, ingenting å sammenlikne med.

Zionismen
Jeg har tenkt å snakke litt om zionismen, rett og slett. Zionismen er den tanken at Israels folk har rett til å ha en stat i Israels land. Er zionismen, slik det ofte framstilles, en variant av kolonialismen, omtrent samtidig med den europeiske kolonialismen og imperialismen fra slutten av 1800-tallets Europa?

I mitt fagfelt er det slik at verden sluttet å gå rundt på 400-tallet etter Kristus. Men der, før år 400, finner vi røttene til zionismen, og dermed til den staten Israel vi ser i dag. Det er kontinuerlige røtter og forbindelser mellom det jødiske folket i dag, landet og jødefolket i bibelhistorien. Zionismen ble verken oppfunnet eller lagt grunnlag for på 1800-tallet. Den går kontinuerlig tilbake til bibelsk tid.

Dette er et kontroversielt standpunkt å hevde i dag. Det er moderne å si at den eneste kontinuiteten er det palestinske folket, som har bodd der hele tiden.

Katastrofene
Årene 66-73 [opprør mot Roma] og 133-135 [nytt opprør under Bar Kochba, Stjernesønnen] var traumatiske katastrofer for jødedommen. Jødene mistet landet, Templet og gudstjenesten der. De hadde allerede på forhånd mistet kongedømmet. De mistet det som bandt dem kulturelt sammen: Et språk og en kultur. De mistet sammenhengen med seg selv, og måtte skaffe seg en helt ny tilværelse. Ryggraden til kulturen var presteskapet og tempeltjenesten, som forsvant. Det ble bygget et romersk tempel der i stedet.

Jødedommen kom i en krise av den sorten alle andre folk er gått under av. Jødene er de eneste som har overlevd som folk en slik traumatisk periode. Andre folk finnes bare i bøker.

Redefinere
Jødedommen måtte redefinere seg selv. Før år 135 var jødedommen sammensatt, dynamisk, mangfoldig – man kan nesten si at det fantes flere jødedommer. Men nå ble den definert. De skriftlærde hadde allerede mange generasjoners tradisjoner bak seg. Det spørsmålet de stilte seg, var: ”Hvordan skal vi bevare oss selv som folk når vi har mistet alt som holdt sammen som folk?”

De måtte finne et paradigme, et mønster fra fortiden, som de kunne leve etter i framtiden. Noe lignende hadde skjedd før, ved det babylonske eksil vel et halvt årtusen tidligere. Jødene bevarte sin identitet og kunne komme tilbake og bygge opp igjen. De visste at denne gangen var det verre. Romerriket var en mektigere fiende, ødeleggelsen var mer fullstendig.

I utlendigheten
Men de fant et mønster for et liv i utlendighet hos profeten Jeremia. Han skrev et brev til de forviste. Han gav dem følgende råd (kapittel 29, vers 4-7): ”Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud, til alle dem som jeg har ført bort fra Jerusalem til Babel: Bygg hus og bo i dem! Plant hager og spis deres frukt! Ta dere hustruer og få sønner og døtre. Og ta hustruer til deres sønner og gift bort deres døtre, så de kan føde sønner og døtre. Bli tallrike der, og bli ikke færre! Søk den byens velferd som jeg har bortført dere til, og be for den til Herren! For når det går den vel, så går det dere vel.” Jeremia lovte dem også at de skulle få komme tilbake til sitt eget land (30:3): ”For se, dager kommer, sier Herren, da jeg gjør ende på mitt folks, Israels og Judas fangenskap, sier Herren, og fører dem tilbake til det landet jeg gav deres fedre, så de kan ta det i eie.”

Prinsippene var altså slik: Dere skal være aktivt og frivillig atspredt. Delta i samfunnslivet. Ønsk godt for det landet dere bor i. Lev aktivt til den dagen da dere vil bli samlet og ført tilbake. Men vit at det er i framtiden. Det er ikke nå. Det babylonske eksilet var en tilmålt tid på 70 år. Denne gangen kan det bli mye lenger.

Jødedommen slik vi kjenner den i dag, er bygget rundt håpet om å komme hjem til landet. Den er uløselig knyttet sammen med zionismen. Det går ikke an å skille jødedom og zionisme.

Mishna
Måten de gjorde det på, finner vi i skrifter fra den tiden, skrifter som dessverre er altfor lite kjent hos oss. Hvor mange har lest Mishna? Det er et skrift som er redigert ca. år 200 av det materialet som var tilbake. Da var atspredelsen definitiv. Det var ikke aktuelt å bygge opp templet igjen. Mishna er fullt av beskrivelser av templet, ofringer, hvordan oppførte prestene seg, hvordan skal man oppføre seg i landet, hvor veiene gikk og mye annet. Det beskriver en tilværelse i Israels land, en tilværelse som var uaktuell for dem som skrev det.

Grunn: Dette var det nødvendig å bevare, ikke for forfatternes nåtid, men for en ukjent framtid, når de en gang skulle vende tilbake.

Det var elementer som måtte etterleves i diasporaen for å holde den livsviktige forbindelsen. Dette gjaldt selv om det ikke var noen øversteprest og ikke noe tempel. Mishna er fullt av beskrivelser. De overførte det som hadde tilhørt presteskapet til de lærde (rabbinerne, de skriftlærde). Deres kunnskap var viktigere enn ritualene fra fortiden.

Det høye råd på 71 medlemmer fortsatte til 400-tallet. Det fikk sitt hovedsete først i Javne ved Middelhavet, så i Tiberias, så i Babylon. Man laget ankertrosser fra landet til diasporaen, utlendigheten.

Landet
Det ble innført ”apostler”, de første ca. år 135. De øverste jødiske lederne (”patriarkatet”) sendte utsendinger med følgende oppdrag: Å regulere den livsviktige religiøse kalenderen. Uansett hvor jødene levde, skulle de feire høytidene på den tiden av året da de ble feiret i Jerusalem.

Nymånen i Spania ble feiret etter tiden i Jerusalem. Det som skjer i Israels land, skal bestemme jødenes liv uansett hvor de er i verden.
En domsavgjørelse ved en domstol i utlandet måtte bekreftes av en tilsvarende domstol i Israels land. Domstolene i Israel kunne overprøve dommer hvor som helst. Men ikke motsatt.

Ekteskapsregler: Hvis en av to ektefeller vil flytte til Israels land, og den andre ikke vil, kan den som vil flytte ta ut skilsmisse på det grunnlaget. Bor de i Israel, er det skilsmissegrunnlag å bli boende når den andre vil flytte bort.

Grunnlaget var en forestilling om at ekteskapet ble innstiftet i Israels land. Paradiset kunne ikke være noe annet sted enn på det hellige fjell hvor templet hadde stått. Adam var tatt av jorden på Tempelfjellet. Et ekteskap er bare fullt og helt når det er inngått i Israels land.

Det evige aspekt av livet: Jødedommen er ikke så opptatt av en tåkete evighet som en levende og konkret nåtid. Men oppstandelsen vil skje i Israels land. En jøde bør begraves i Israels land, aller helst på Oljeberget. Der vil man gjenoppstå. Hva skjer med dem som dør i andre land? Når en jøde blir begravet i utlandet, vil det åpne seg en kanal i jorden fra graven, og til Oljeberget. – De visste at slike fortellinger var eventyr. Men hva forteller dette? Det er landet som er det viktige i livet. Alt som skjer i utlendigheten er midlertidig. Til slutt vil alt ende opp i Israels land.

Dette utkrystalliserte seg i jødedommen allerede før år 200. Det har vært bestemmende for jødedommen hele tiden siden.

Skriftlærde i landet
Det skulle alltid finnes et skriftlærd jødisk nærvær i Det hellige landet. For bare i Israels land kan Torahen [Moseloven] studeres fullt ut. Så mye i den er knyttet til landet at det blir bare teori i utlandet. Når noen skulle bo i Israel og studere Torah, måtte det finansieres. Før år 200 begynte jødene å samle inn penger til lærde institusjoner i Israels land. De regnet ikke med å komme tilbake til landet som folk på lenge ennå. Men de skulle bevare et nærvær. De laget eventyr om dette også. Tanken ble klarere av å studere i Jerusalem enn i Roma. Torahen kan bare forstås i landet.

Akkurat denne innsamlingen fra diasporaen har fortsatt kontinuerlig gjennom historien. Et par ganger ble den forbudt av romerske myndigheter, bl. a. keiser Theodosius i 399. Men forbudet varte bare i 3 år, det kunne ikke gjennomføres. Innsamlingen fortsetter fremdeles. Det er den institusjonen i verden som har den lengste kontinuerlige virksomhet.

I det nye testamentet ser vi at Paulus organiserte innsamling til de troende i Jerusalem [2. Korinterbrev kap. 8 og 9], så praksisen er trolig enda eldre. Det går derfor ikke an å nekte den historiske forbindelsen mellom folket og landet. – Et gammelt ordtak sier: Skal man finne forbindelser, så se hvor pengene går!

Sabbatsåret markerer grensen
På samme måte som menneskene skulle hvile den 7.dagen, skulle åkerjorden i Israel ha et hvileår etter å ha gitt avling i seks år, 2Mos 23:10ff., 3Mos 25. Da skulle ikke markene såes til, og vinstokkene skulle ikke beskjæres. Gud skulle gi så mye avling det 6. året at det var nok til det 7. også.

Det gamle testamentet tolker det babylonske eksilet som straff for at jødene ikke hadde etterlevd loven om sabbatsåret. Det var oversett i 490 år, med 70 sabbatsår. Derfor måtte jødene i eksil i 70 år, så landet fikk hvile like lenge [3Mos 26:34, 43, 2Krøn 36:21].
Budet om sabbatsår gjelder bare i Israel. Loven om sabbatsåret setter grensen for Israels land: Det er der hvor loven gjelder. – Utenfor Israel ble budet at hvert sabbatsår skulle tienden gå til de fattige i Israels land.

Grensene ble definert i Mishna like før år 200. Da hadde de altså et land og en nasjon, selv om de fleste måtte bo andre steder. Det er ikke mulig å tenke seg jødedommen, verken som folk eller religion, uten dette. Grensen ble definert slik at utenfor landet lå Amon, Moab, Edom og Egypt.

Når trakk Norge opp sine grenser? Det var ved freden i Brømsebro i 1645.

Representanter i landet
En viktig institusjon de innførte, var søyler/pillarer: I gammeltestamentlig tid hadde prestene og levittene vært inndelt i 24 presteskift med tjeneste en uke om gangen, to ganger i året. Disse levittene var søyler som representerte jødene fra hele landet.

Etter år 135 delte rabbinerne seg inn i slike skift på ulike steder i verden. De skulle være representert i Jerusalem. Dette fortsatte nedover historien, så langt det lot seg gjennomføre i praksis. Dermed blir det lite relevant hvor mange jøder som har bodd i Israels land. Av og til har det vært svært få jøder. Kanskje finnes det korte perioder hvor det ikke bodde noen. Men institusjonen med å ha representanter der bestandig, har vært der hele tiden. Dermed er forbindelsen der. Den er også analogiløs i historien.

Talmud
Alt dette blir forsterket og bekreftet i utviklingen av Mishna fra ca. år 200 til 500. Man fortsatte å diskutere hvert lærepunkt: Hva betyr det? Hvordan skal vi kunne etterleve det i nye situasjoner? ”Der hvor det er to jøder, er det tre meninger.” Diskusjonen kalles gemara. Samlingen av gemara-diskusjoner og Mishna er Talmud. To hovedverk: Den babylonske Talmud og den tiberianske Talmud ca. år 500.
I den tiberianske er diskusjonsdelen enda mer detaljert, om livet i Israel, enn i selve Mishna. Det gikk helt ned til zoologiske og botaniske beskrivelser (planter, dyr, fisk m.m., og hvor de fantes). Leser man noe av det, ser man at det er skrevet for folk som lever i utlandet, men har Israels land som sitt hjemland. Hjertet, forståelsen og identiteten ligger i Israels land. Det er oppsiktsvekkende og analogiløst.

Rabbi Kook og moderne zionisme
Når hopper jeg helt fram til moderne tid, til slutten av 1800-tallet. En av utformingene av zionismen har gjort uutslettelig inntrykk på meg. Den er foretatt av rabbi Avraham Kook. Han var talmudist, til dels kabbalist, en av de største rabbinerne innen jødedommen.

I en bok tar han opp kildene til zionismen, og spør: Hva er det som skiller oss fra kolonialisme, hvor noen utvandret til Amerika eller Australia? Han går tilbake til legenden om at paradiset var på Tempelfjellet. Han sier: Vi er jo, som andre mennesker, Adams barn. Vi må påta oss ansvaret for å være det. Det ansvaret Adam fikk, var ”dyrke og vokte” hagen. Men dette er ufullstendig. Han var skaperverkets tjener/slave, ikke at skaperverket skal tjene mennesket. Dette skal vi som jøder ta på oss. Da Gud valgte ut Israel, var det for at det skulle finnes et folk som skulle påta seg menneskehetens byrde. Slik skal Israel kunne være et lys for folkene.

Når vi vender tilbake til landet, skal vi tjene det og verge det. Den byrden skal vi påta oss, også overfor andre folkeslag der.

Mange jøder er villfarne (sekulære, nytelsessyke). Vi skal vise rikdommene i å påta oss Adams ansvar og omvende dem til Torahens rikdom. Folket som bor der, skal vi samarbeide med. Vi skal bygge landet med våre egne hender, ikke la andre bygge landet for oss. Jødedommens adel er den skriftlærde som også arbeider med sine egne hender. Slik skal vi leve i landet.

Etter disse prinsippene skal vi kunne leve som Adams sanne barn til Messias kommer.

Rabbi Kook er realistisk: Dette går ikke av seg selv. Han er nesten profetisk. Han vet at det kommer til å bli kriger og motstand. Noen kommer til å forsøke å jage jødene ut igjen. De må lage en krigsetikk.

Rabbi Kook er kanskje den første som har laget en realistisk krigsetikk. Han lager en realistisk etikk for ekteskap og samliv. Man kan ikke være drømmende idealist. Man vil møte nederlag. Hva gjør man da? Siden Adam ble skapt i Israels land, må det folket som ble utvalgt til å bære Adams ansvar, ha sine levende røtter i Israels land.

Jeg skulle ønske at Avraham Kook hadde vært mer kjent, at zionismen som ide hadde vært et tema i interreligiøse samtaler. Zionismen unngås, i stedet snakker man om litt livsfjerne emner. Også MIFF burde studere zionismen grundig. Det burde også vært en del av prestenes utdanning.

Da jeg studerte teologi, fantes det (ifølge vårt pensum) ingen jødedom fra nytestamentlig tid og til i dag. Jødene oppstod i våre dager. Deres historie sluttet med Apostelgjerningene.

Personlig
Så langt den frie gjengivelse av Rantruds foredrag. Han avsluttet sitt foredrag med en personlig bemerkning, som kristen teolog.

– De jødene som bor i Israel, er også mine søyler i landet. De viser meg at det faktisk er en uunngåelig sannhet i de bibelske og profetiske skriftene, at det er en vilje med det som skjer i denne verden, at det vi opplever til vår fortvilelse og smerte, ikke er slutten på historien. Det viser at det er en framtid og et håp. Israels land og folk er en historievitenskapelig umulighet. Men det er der. Der er framtidshåpet også en realitet, sa Rantrud.

Sabbatsåret
Etter at selve foredraget var over, fikk Rantrud spørsmål om jubelåret.

Svar: I sabbatsåret skulle man ikke pløye, så eller på annen måte arbeide på jorda. I jubelåret, som var etter 7*7 år, skal all jord som er solgt eller pantet bort, føres tilbake til de rette eierne. Ingen familie skal miste sin jord. Det er en fabelaktig god tanke økologisk og sosialt. Det ville hindre håpløs gjeld. Det er ikke for ingenting at profetene skriver om dette at det var fordi de ikke fulgte sabbatsåret.

I Israel følges dette med sabbatsår til en viss grad. De lager noe lurifakseri: Landet ”selges” til en araber for én dollar. Men noen ortodokse kibbutzer holder det faktisk slik det var ment.
Den rette eieren av Israels land er Gud, ifølge Bibelen.

Sabbatsår feires i hele landet samtidig. Gud at de skulle få en så stor avling det 6. året at de ikke skulle sulte det på grunn av sabbatsåret [3Mos 25:21]. Men det er vel ikke så rart at det ikke er etterlevd så mye i praksis.

Yvonne Wang har skrevet en hovedoppgave om tidlig zionisme. Mye av dette foredraget bruker denne oppgaven som hovedkilde.

Her er hva vi ønsker at du skal gjøre nå

  1. Meld deg på Nordic Israel Congress 9.-11. mai 2024
  2. Bli medlem av MIFF (fra kr. 4 per uke)
  3. Gi en gave til MIFFs informasjonsarbeid for Israel. Vipps 39881
  4. Bestill MIFFs bøker – passer veldig godt som gave både til Israel-venner og folk som er kritiske til Israel.
  5. Bestill flyers med israelernes beste argumenter til utdeling.

Gi en gave til MIFFs arbeid for Israels sak

Med noen få klikk kan du gi med mobilen din.

0

Your Cart