Israels fiender påpeker ofte, som rett er, at landet løsnet de første skudd under Seksdagerskrigen i 1967.
Dette endrer imidlertid ikke sakens kjerne: Seksdagerskrigen var en forsvarskrig for Israel, hvor landet var truet med utslettelse av sine arabiske naboland. I krigen hvor Israel okkuperte Sinai, Gaza-stripen, Golan-høydene og Vestbredden hadde den jødiske staten klart folkeretten på sin side.
Retten til selvhevdelse, som alle nasjoner har etter folkeretten, er først og fremst en rett til selvforsvar mot væpnet angrep. «Dette er det samme som nødverge i intern rett», skriver professor Carl August Fleischer i sin bok «Hovedpunkter i Folkeretten» [Universitetsforlaget, 2. utgave, 1969]. Retten til selvforsvar er også anerkjent i FN-paktens artikkel 51.
Fleischer tar først et konstruert eksempel fra vårt eget lands historie:
Da den tyske flåte var på vei for å angripe Norge i april 1940, kunne Norge etter folkeretten ha grepet inn mot flåten uten at denne på sin side ennå hadde innledet selve krigshandlingene.
Så skriver Fleischer:
«Israels aksjon mot egyptisk territorium i juni 1967, etter at man på egyptisk side åpent hadde erklært at tiden nå var kommet til å utslette Israel, må bedømmes på samme måte.»
På det juridiske fagspråket kalles angrepet som Israel gjennomførte mot det egyptiske flyvåpenet 5. juni 1967 for «antesipert selvforsvar». Fleischer definerer det slik: Selvforsvar som innledes for å avverge et angrep som ventes eller fryktes i fremtiden. Noe liknende er en «preventiv krig» – hvor stat A går til krig mot stat B på grunn av en slik antesipasjon.
Fleischer skriver også:
«En alminnelig adgang til preventiv krig eller antesipert selvforsvar ville gi anledning til de groveste misbruk. Men vi kan ikke strekke dette synspunkt så langt at den stat som vil forsvare seg, alltid må vente til krenkelsen er gjennomført, dersom trusselen er tilstrekkelig akutt og alvorlig.»
Hendelsene før krigsutbruddet i juni 1967 er beskrevet grundig i artikkelen Seksdagerskrigen.
22. mai stengte Egypt innseilinga fra Rødehavet for skip til og fra Israel. Dette rammet Israel meget sterkt, ikke minst siden landet den gangen kjøpte mesteparten av sin olje fra Iran, og siden Egypt også hadde stengt Suez-kanalen for israelske skip.
Avstengning av vannveier er etter folkeretten krigsårsak i seg selv.
