Tirsdag 18. september sendte MIFF et brev med ti grunner til å droppe årets Operasjon Dagsverk til nesten alle ungdomsskoler og videregående skoler i Norge. Tre dager senere sendte Operasjon Dagsverk og KFUK-KFUM Global ut et motsvar til skolene.
MIFF har allerede kommentert en del av motsvaret i artikkelen Den «fulle tiltro» Operasjon Dagsverk har til sine palestinske partnere gjør dem blinde.
I en annen del av brevet skriver OD og KFUK-KFUM Global: «La det ikke være noen tvil: OD, KFUK-KFUM Global og våre partnere i Palestina anerkjenner alle Israel og ønsker rettferdig fred basert på internasjonal lov. Israels legitimitet er forankret i Folkeretten og i FN.»
Norske skoleelever må ikke la seg lure av de fine ordene. Ifølge det KFUK-KFUM Globals palestinske partnere selv forteller oss, fremmer de «Kairos Palestine»-dokumentet. Her blir det advart mot forsøk på å gjøre staten jødisk, se punkt 9.3. De ønsker ikke at en stat skal være dominert av «en religion eller et numerisk flertall». Det blir framstilt som en «urettferdighet» at jødene etablerte en stat i området, se punkt 2.3.2.
Israel ble opprettet som et nasjonalt hjemland for det jødiske folk. Dersom et demokrati skal fortsette å ha jødisk karakter og identitet, må det fortsette å ha jødisk flertall. Det er nettopp dette KFUK-KFUM Global og deres partnere ønsker å endre. De kjemper for et politisk krav som gjør at jødene vil komme i mindretall i sitt eget land. Dette har vært MIFFs hovedkritikk av årets Operasjon Dagsverk siden begynnelsen, og nå blir det bekreftet i brevet som ble sendt til norske skoler før helgen.
MIFF skrev i vårt brev:
«3. OD-mottakerne støtter ekstremt politisk krav som hindrer fredsløsning
Alle OD-mottakerne støtter det palestinske kravet som de kaller «rett til retur» for 1948-flyktninger og alle deres millioner av etterkommere. «Det er i psyken til enhver palestiner at retten til retur er en hellig rett og det kan ikke bli noen fred uten den,» skriver YWCA Palestine på sine nettsider. «Den har ingen foreldelse og kan ikke bli fjernet med en avtale eller etableringen av en [palestinsk] stat,» skriver de videre.
Dersom Israel skulle bli presset til å gå med på dette kravet, vil verdens eneste jødiske stat bli erstattet av arabisk stat nummer 23 og muslimsk stat nummer 58. Det palestinske kravet om «rett til retur» har vært et hovedhinder for en fredsløsning i 70 år. «En løsning må innebære to stater for to folk, og kan ikke påvirke den fundamentale karakteren til Israel,» sa Obamas utenriksminister John Kerry i en tale 28. desember 2016. OD-mottakerne presser på for en politikk som totalt vil endre den fundamentale karakteren til Israel.»
OD/ KFUK-KFUM Global skriver i sitt motsvar til dette punktet:
«Det MIFF omtaler som «et ekstremt politisk krav», og som KFUK-KFUM Global og Operasjon Dagsverk anklages å støtte er FN-resolusjon 194 som slår fast at alle flyktninger har rett til retur. Å følge FN-resolusjoner er ikke ekstremt, og det er verken OD, KFUM-KFUM Global eller MIFFs rolle å bortforhandle palestinske flyktninger sine rettigheter. Dette er på linje med norsk utenrikspolitikk og verken ekstremt eller kontroversielt.»
For det første, så støtter ikke den norske regjering alle flyktningers rett til retur. Dette er regelrett feil. Skiftende norske regjeringer vil si at dette er et forhandlingsspørsmål, slik også Oslo-avtalen slår fast.
Resolusjon 194 ble vedtatt i FNs generalforsamling 11. desember 1948. Generalforsamlingens vedtak skaper aldri folkerett, og Israels arabiske naboland – i full forståelse med araberne som siden skulle komme til å kalle seg palestinere – stemte IMOT den. Ordlyden sier at de flyktningene som «ønsker å returnere til sine hjem og leve i fred med sine naboer må få tillatelse til å gjøre det så snart som mulig». Det var ikke mulig, både fordi de fleste araberne hadde veldig lite fredelige hensikter mot Israel og fordi Israel helt i tråd med vanlig folkerett ikke tillot det. Det finnes en mengde flyktninggrupper, i tiårene før og etter 1948, som aldri fikk rett til å returnere. Flyktninger har ingen slik allmenn rett.
Rupert Colville, som tidligere var talsmann for FNs høykommisær for flyktninger, har presentert tre prinsipielle argumenter imot «rett til å vende tilbake». Her anvender vi dem for palestinske flyktninger.
- Tiden som er gått. FN og EU mener det har gått for lang tid for noen tilbakevending på Kypros (1974). Det har gått 26 år lengre for palestinerne.
- Fortsetter den opprinnelige, etniske konflikter? Ja.
- Har nye innbyggere flyttet inn i området? Jødiske flyktninger, i stor grad fra arabiske land, har overtatt eiendommene som palestinerne forlot. Det har flyktet flere jøder fra arabiske land enn arabere fra det som i dag er Israel. I et rettferdig erstatningsoppgjør har Israel mye til gode.
Etter alle disse kriteriene har palestinerne for lengst mistet enhver rett til å «vende tilbake». Ingen andre grupper fra 1940-tallet blir i dag innrømmet noen slik «rett».
KFUK-KFUM Global og deres palestinske partnere går enda mye lengre. De krever «rett til å vende tilbake» ikke bare for de opprinnelige flyktningene, men også alle deres barn, barnebarn, oldebarn (det er de fleste!) og tippoldebarn som nå blir født. Dersom palestinske flyktninger hadde blitt behandlet som andre flyktninger, ville deres situasjon ha blitt løst i løpet av 1950-tallet, senest i løpet av 1960-tallet. For palestinerne er flyktningstatusen opprettholdt og videreført i arv i fire, fem generasjoner. Bare et ørlite mindretall på noen få titalls tusen eldre palestinere av over fem millioner palestinere klassifisert som flyktninger har i realiteten flyktet. FNs diskriminering av palestinske flyktninger er umoralsk. Norge er med på å opprettholde et raskt voksende filleproletariat, millioner av mennesker som lever på andres almisser. KFUK-KFUM Global, med alle deres høyverdige verdier, burde være de første til å ta avstand fra dette.
KFUK-KFUM Global bruker grov dobbeltstandard i sin bruk av FN-resolusjoner. Indere i Sør-Afrika er en utsatt minoritet. Det var de også for 70 år siden. Men KFUK-KFUM Global krever ikke at deres situasjon skal løses i tråd med resolusjon 265 fra FNs generalforsamling (vedtatt 14. mai 1949). Det er meningsløst å kreve gjennomført nesten 70 år gamle foreslåtte løsninger når de ble avvist av de aktuelle parter den gang og realitetsbildet har endret seg radikalt. FNs generalforsamling vedtok en mengde resolusjoner på slutten av 1940-tallet og 1950-tallet som KFUK-KFUM Global ikke bryr seg det minste om. De bruker dobbeltstandard når de kan ramme Israel.
Hva betyr kravet om «rett til retur» i praksis?
MIFF skrev om dette allerede i 2010, i det følgende har vi bare oppdatert noen tall.
Selv uten «rett til å vende tilbake» frykter mange (og andre håper) at araberne vil komme i flertall i staten Israel i løpet av noen få tiår. Hovedgrunnen er at de israelske araberne får flere barn enn jødene.
Israel har nå omlag 9 millioner innbyggere. 2 millioner er arabere, og rundt 6,5 millioner er jøder. Det er derfor helt opplagt at dersom mer enn 5 millioner palestinere skal ha «rett til å vende tilbake», betyr det at jødene kommer i mindretall ganske raskt.
Når noen sier: Jeg er for «rett til å vende tilbake», men vil også at jødene skal ha sin egen stat – så blir det som å dytte en person utenfor et høyt stup og si: «Jeg ville bare gi henne en fin flygetur, det var ikke meningen at hun skulle skade seg.»
Hvorfor trussel?
Hvorfor må jødene absolutt ha et sted hvor de er i flertall til tross for at KFUK-KFUM Globals palestinske venner ikke liker det?
For det første har de krav på det, slik som alle andre nasjoner. Palestinere ser ofte ikke på jødene som en nasjon, men som tilhengere av en religion. Dette er grunnleggende feil, jødene er en av de eldste nasjoner som fortsatt eksisterer.
For det andre har jødene svært dårlig erfaring med alternativet – i nesten 2000 år har de ikke hatt sitt eget land. I Europa endte historien i Holocausts redsler. I artikkelen Jødenes historie i arabiske land kan du lese hvordan jødene har hatt det som minoritet i arabiske land de siste 1400 årene. Erfaringene tilsier at de aldri bør vende tilbake til denne situasjonen. Spesielt ikke når man ser hvordan araberne behandler sine minoriteter per dags dato. Det er også økende jødehat i Europa.
Truende framtid
Det er minst tre faktorer som gjør at jødene vil få det enda mye verre dersom de igjen skulle komme under arabisk dominans i det området som i dag er Israel.
1) Etter at Israel har eksistert i snart 70 år, har araberne etter sin hevnlogikk ufattelig mye å hevne.
2) Profeten Muhammed skal ha sagt, ifølge Hamas’ charter at frelsens dag (oppstandelsen) ikke kan komme før muslimene dreper alle jøder. Dette forkynnes og gjengis fremdeles på palestinsk TV.
3) Mange palestinere legger stor vekt på at de skal hjem til sitt gamle hjemsted og få sine eiendommer igjen. Dette må nødvendigvis bety at jødene som bor der nå, vil miste sine hjem.
Fine ord verdiløse
I det øyeblikket jødene mister den militære kontrollen, vil alle fine ord i erklæringer og avtaler være totalt verdiløse. Jødene vil være i samme situasjon som andre minoriteter som har blitt slaktet ned for fote i de muslimske landene, i tillegg til at jødene, av grunner nevnt ovenfor, vil være enda mer utsatt.
KFUK-KFUM Global og alle andre som støtter «rett til å vende tilbake», støtter med dette at jødene igjen skal bli i mindretall overalt, for det vil bli følgen av den politikken hvis den blir gjennomført.
De som driver denne politikken fram, vet om dette, og gjør det til tross for at de vet hvordan minoriteter pleier å ha det i Midtøsten. De fleste som følger dette passivt, er forhåpentligvis ikke klar over hva de er med på.
Vi synes det er horribelt at akkurat nå, når jødehatet igjen er i full oppblomstring i Europa og jødene ikke ser noen framtid her lenger, har KFUK-KFUM Global funnet tiden inne til å frata jødene det ørlille tilfluktsstedet de har. Israel er litt mindre enn Nord-Trøndelag fylke.
Jødene utgjorde 1 til 2 prosent av befolkningen i den arabiske verden før Israel ble opprettet. Arealet til Israel er på mindre enn 0,2 prosent av arealet til de arabiske land. Etter å ha blitt jaget fra 99,8 prosent av den arabiske verden, nekter jødene å åpne for en “returrett” som vil føre dem tilbake under muslimsk og arabisk dominans – den situasjonen de flyktet fra.
KFUK-KFUM Global burde avvise «rett til retur» og gi klar støtte til Israel som jødisk stat fordi
- landet har blitt en løsning på et stort problem
- landet har gitt det jødiske folket nytt livshåp etter sin største tragedie
- hatet som skapte Holocaust fortsatt lever
- fiender som vil ramme KFUK-KFUM Norges medlemmer er de samme som vil ramme israelere
PS! KFUK-KFUM Global kjemper for opprettelse av en palestinsk stat, selv om nåværende lov (!) for de palestinske selvstyremyndighetene (som ser på seg selv som en stat) sier at staten er arabisk og islamsk. Hvis deres politikk skal gjennomføres, vil verdens eneste jødiske stat blir borte og erstattet av arabisk stat nummer 23 og muslimsk stat nummer 58. Når det kommer til stykket, er nok jødiske stater mer problematiske for dem enn arabiske og muslimske…
