Dwight D. Eisenhower var en av de aller mest kjente generalene fra 2. verdenskrig. I årene 1953 til 1961 var han president i USA.
Det som skjedde i 1956, var at presidenten i Egypt, Gamal Abdel Nasser, nasjonaliserte Suez-kanalen. Den var bygd for europeiske penger, og dermed eid av europeere. Egypt overtok den.
Israel hadde i en periode planlagt krig mot Egypt, ikke minst på bakgrunn av en omfattende terror fra egyptisk side mot sivile i Israel. Nå ble det et samarbeid mellom Storbritannia, Frankrike og Israel. Israel skulle erobre Sinai-halvøya. Så skulle de to europeiske landene bruke krigen som et påskudd for å sende soldater til kanalsonen for å «beskytte» den og overta kontrollen over den.
Da krigen kom, overtok Israel kontrollen over Sinai på få dager. Etter noe somling fikk britene og franskmennene også soldater på plass. Så langt gikk det slik de tre landene hadde planlagt. De hadde regnet med at USA skulle være uenig i deres aksjon mot Egypt. Men de hadde ikke regnet med at president Eisenhower skulle reagere så sterkt som han gjorde. Han forlangte meget sterkt at landene straks skulle trekke sine tropper tilbake. Men det lyktes Israel å få en avtale, blant annet om FN-tropper på grensen mellom Israel og Egypt. Det reduserte terroren sterkt og gav Israel vel ti år med relativ fred fram til 1967.
USA truet Israel med økonomiske sanksjoner, å holde tilbake økonomisk hjelp. [Sovjetunionen truet med å bruke atomvåpen mot Israel. Det er en viktig bakgrunn for at Israel måtte skaffe seg atomvåpen.] Dermed måtte Israel trekke seg tilbake uten å få noen egentlig fred med Egypt.
For araberne står dette som et mønster på hvordan en amerikansk president skal være: En som presser Israel til å gjøre innrømmelser det selv ikke ser seg tjent med, uten at araberne behøver å inngå noen varig fred med et Israel som har jødisk flertall.
Eisenhower angret
Dore Gold er tidligere israelsk FN-ambassadør, rådgiver for Sharon og Netanyahu og mye annet. Nå leder han Jerusalem Center for Public Affairs. 8. februar 2013 hadde han en artikkel på Israel Hayom om president Eisenhowers syn senere i livet på sin politikk under Suez-krigen i 1956.
Gold forteller at i 1965 sa Eisenhower til en jødisk leder at når han så tilbake på Suez-krisen, angret han på hva han gjorde. «Jeg skulle aldri ha presset Israel til å evakuere Sinai.» Richard Nixon, som var Eisenhowers visepresident i 1956, sa også at Eisenhower angret senere i livet det han gjorde i 1956.
Hvorfor gikk Eisenhower så sterkt ut mot Israel? Han håpet at det ville føre til en allianse med en rekke arabiske stater, kanskje en Nato-lignende allianse. I stedet styrket det Nasser og bidro til en utvikling som førte til en rekke revolusjoner i ulike arabiske land, blant annet i Irak i 1958.
At Eisenhower hadde endret syn, fikk muligens betydning i 1967 i oppkjøringa til seksdagerskrigen. Det er i hvert fall kjent at daværende president Lyndon B. Johnson ringte til Eisenhower og spurte om Eisenhowers syn på at Nasser stengte Tiran-stredet for israelske skip. Eisenhower sa at USA hadde lovet Israel at hvis Nasser stengte stredet, ville Israel ha rett til forsvare seg.
Eisenhowers vurdering av det han hadde gjort i 1956, bidro vel også til at president Johnson bestemte seg for å ikke presse israelerne til å trekke seg tilbake fra områdene de hadde erobret i seksdagerskrigen uten først å få en fredsavtale.
Kanskje det også bidrar til å forhindre at president Obama vil bruke sin andre presidentperiode til å presse Israel til tiltak landet ikke er tjent med.
