Den første økonomiske bistanden fra USA til Israel kom i 1949, ikke som militær hjelp – det begynte først mye senere, men mathjelp og støtte til mottak av hundretusener av jødiske flyktninger fra Europa og arabiske land.
Det var ikke slik at USA ga våpenhjelp eller knyttet nære formelle alliansebånd med Israel de første tiårene. Snarere tvert imot. Dwight D. Eisenhower (1953-1961) innførte våpenembargo mot Israel og la press på Frankrike, Storbritannia og Israel til å trekke seg tilbake under Suez-krigen i 1956. Siden skulle han komme til å angre at han presset Israel til tilbaketrekninger.
John F. Kennedy (1961-1963) var den første presidenten som solgte det første større amerikanske våpensystem til Israel. Han overstyrte sine rådgivere og solgte Hawk luftvernraketter, men det var først etter at Egypt hadde fått nye bombefly fra Sovjetunionen. Først fra begynnelsen av 1970-tallet vokste en tettere allianse fram, Israel fikk avanserte amerikanske våpensystemer som også kunne brukes offensivt og i 1981 kom Strategic Cooperation Agreement.
Bistand mindre betydning
Denne utviklingen er tydelig også å grafen som viser amerikansk bistand i prosent av brutto nasjonalprodukt (se toppen). På 1970-tallet utgjorde bistanden en betydelig del av israelsk økonomi, siden den gang har den falt jevnt og trutt i relativ størrelse i tritt med veksten i israelsk økonomi. Siden 2004 har bistanden fra USA årlig vært mindre enn to prosent av Israels brutto nasjonalprodukt, i 2012 var det nede i omkring 1,2 prosent.
I dagens kroneverdi har USA gitt Israel 1.344 milliarder kroner i bistand fra 1948 til 2012, viser en undersøkelse som TheMarker har gjort. Nominell verdi i perioden har vært 648 milliarder kroner. Tallene er gjengitt av journalistene Ora Coren og Nadan Feldman i Ha’aretz 20. mars 2013. I disse beløpene inngår ikke 110 milliarder kroner i lånegarantier som USA har gitt de senere årene for å gjøre det lettere for Israel å låne i andre land. Det inkluderer heller ikke overføring av overflødig militært utstyr.
Justert til dagens kroneverdi tilsvarer USAs bistand omkring 21 milliarder kroner årlig fordelt over 64-årsperioden, en sum som er halvparten av et norsk forsvarsbudsjett.
Skyldes strategiske interesser
Israels kritikere hevder ofte at USAs bistand er et resultat fra mektige lobbygrupper i Washington. Dette avviser Moshe Arens, tidligere israelsk utenriksminister, forsvarsminister og ambassadør i Washington.
– Som et demokratisk land har USA gode forbindelser med andre demokratiske land som har økonomisk og militær betydning, sier han. Arens ser på bistanden som et resultat av felles strategiske interesser og verdier. Det var først etter at Israel hadde bevist at landet var kommet for å bli, ikke minst etter Seksdagerskrigen i 1967, at USA for alvor åpnet pengekranen. Etter at Israel undertegnet fredsavtale med Egypt fikk landet sine største bistandsutbetalinger og lån i løpet av ett år, over 90 milliarder kroner i dagens kroneverdi. Støtten ble blant annet brukt til å flytte militærbaser i Sinai inn i Israel.
Gjenkjøpsavtaler
Omkring 70 prosent av dagens bistand fra USA blir gitt på betingelse av at Israel bruker pengene til å kjøpe militært utstyr fra amerikanske produsenter. Slik sett kan store deler av bistanden bli sett på som en subsidiering av amerikansk militærindustri. Når Israel kjøper utstyret blir det også ofte solgt med en klausul som sier at Israel ikke skal selge konkurrerende utstyr. Dermed får amerikanerne mindre konkurranse på mange felter. Det finnes israelere som mener at Israel netto taper på å motta støtte fra USA, ikke minst på grunn av dette.
I 2010 var den «frie» amerikanske støtten, som ikke var bundet opp i gjenkjøpsavtaler, omkring fire milliarder kroner årlig. Det utgjorde omlag 550 kroner i året per israeler, påpekte Avi Trengo.
Til sammenligning lovte giverlandene i 2007 en bistand til de palestinske selvstyremyndighetene tilsvarende 5.000 kroner per person. Palestinerne mottar direkte og indirekte mellom 17 og 23 milliarder kroner årlig i internasjonal bistand, skrev finanseksperten Adam Reuter i februar 2012.
I 2010 ga Norge alene omlag 160 kroner i bistand per palestiner. Det var åtte ganger mer per hode enn til fattige afrikanere med betydelig dårligere levekår.
USA gir også betydelige militær bistand til land som Egypt, Jordan og Saudi-Arabia.
