Bli en aktiv Israel-venn nå!

Kom til Nordic Israel Congress 10.-12. mai for å høre svært aktuelle foredrag. Vær rask med påmelding, begrenset antall plasser.

Norske jøder opplever trakassering oftest fra muslimer og venstreorienterte

Den jødiske synagogen i Bergstien, Oslo. (Foto: flickr.com)
Den jødiske synagogen i Bergstien, Oslo. (Foto: flickr.com)
Etter 7. oktober har mange norske jøder opplevd ubehagelig opplevelser. Muslimer og venstreorienterte er de som oftest står bak.

NRK har kartlagt hvordan norske jøder har hatt det siden terrorangrepet mot Israel 7. oktober og den påfølgende krigen. Kartleggingen viser at den lille minoritet fjerner symboler, føler seg redd og mottar trusler.

Unge jøder forteller om hvordan de får meldinger i sosiale medier hvor de blir omtalt som «syke djeveldyrkere». Andre skriver at «hele verden er mot dere» og at de «bør skamme seg» på grunn av Israels krigføring.

En av de norske jødene som NRK har pratet med, 17 år gamle Atalia, forteller om en hendelse som skjedde på skolen da læreren tok opp krigen mellom Israel og Hamas med klassen. Atalia mente det læreren sa var svært propalestinsk og sa ifra om det i klasserommet.

– Så endte det opp med at en medelev kalte meg «jævla jøde», og var veldig truende i tonen sin. Og han sa det er ikke siste gang jeg skal få høre det, forteller hun.

Kartleggingen til NRK viser at hele 69 prosent av norske jøder har hatt ubehagelig opplevelser knyttet til sin jødiske identitet etter 7. oktober. Av disse svarer 32 prosent at det dreier seg som trakassering eller hatefulle ytringer direkte rettet mot seg.

En eldre jødisk kvinne som NRK har pratet med forteller at det er lenge siden hun sluttet å gå med davidsstjerne. Nå har hun også fjernet mezuzaen på utsiden av døren, som festes ved inngangen til jødiske hjem.

– Det er lenge siden jeg har tatt av min davidsstjerne, men nå etter 7. oktober har jeg tatt ned mezuzaen også. Føles som å være i Polen i 1941, forteller kvinnen om hvordan det oppleves å være jøde i Norge i dag – i 2023.

Blant dem som bærer jødiske symboler har hele 88,4 prosent svart at de er blitt mer forsiktige med å bære synlige symboler etter 7. oktober.

Jødene i Norge er blitt mer forsiktig med å bære synlige symboler etter 7. oktober. (Foto: Mini Malist)

En annen eldre jødisk kvinne som NRK har vært i kontakt med sier hun aldri har vært veldig åpen om at hun er jøde, men nå etter 7. oktober har hun blitt enda mer forsiktig. Hun har opplevd å få hatefulle kommentarer på sin egen Facebook-side.

– Det dukket opp to kommentarer som sjokkerte meg. Og den ene kommentaren, oversatt fra engelsk, var «Hitler gjorde ikke en god nok jobb med dere.» Og den andre kommentaren var «Menneskelig søppel.» Og det førte til at jeg ganske umiddelbart blokkerte disse to vennene og slettet kommentarene, forteller hun.

Hun føler seg ikke lenger komfortabel med å bære en davidsstjerne i det offentlige rom. Slik har hun aldri opplevd det tidligere. Videre sier hun at hun ikke forstår sinnet som rettes mot norske jøder på grunn av måten Israel har svart på terrorangrepet på.

– Fordi det ser ut til at man i løpet av veldig få dager glemte hva som utløste krigen. De første to-tre dagene så var fokus på selve terrorangrepet fra Hamas. Men i takt med krigføringen så mistet både journalister og folk flest det helt av syne. Og det sinnet som da vokste frem, det var skremmende. Fordi det gikk ut over alle dimensjoner. Og man har, så langt jeg kan erfare, aldri opplevd tilsvarende sinne når det gjelder andre konflikter i verden, hvor det også har vært enorme lidelser, sier hun til NRK.

En jødisk kvinne som jobber som lærer på en skole forteller at elevene vet at hun er jødisk. Etter 7. oktober er hun redd for å gå på jobb.

– Jeg opplever direkte hets og trusler. Det er for eksempel elever som har sagt «Heil Hitler» til meg, vist «Hitlerhilsen» og sagt «Jævla jøde». Jeg har blitt spurt «Er du jøde? Jeg skal gasse alle jøder». Og så har jeg også på en truende måte blitt avkrevet mitt syn på Israel, sier hun.

Også andre jødiske lærere forteller om lignende opplevelser med elever. Andre norske jøder forteller om trusler fra mennesker som tidligere var venner av dem. Noen har opplevd å få anonyme og truende brev i postkassen. 65 prosent svarer at de har opplevd uttrykk for antisemittisme direkte rettet mot seg eller sine nærmeste.

Kartleggingen til NRK viser også at de spurte er samstemte om at dekningen av konflikten mellom Israel og Hamas er svært ubalansert.

94,6 prosent sier de opplever den som ubalansert til fordel for palestinerne. Og av dem svarer 96,9 prosent at denne mediedekningen har gjort livet vanskeligere for jøder i Norge, i stor eller liten grad.

– Når en såpass stor andel av de som har svart opplever det som såpass problematisk, at dekningen er som den er, så er jo det noe som gir en grunn til å undersøke nærmere. Både for mediene selv, og forskere som er opptatt av hvordan medier dekker saker, sier forsker og ekspert på jødehat, Johannes Due Enstad ved Institutt for samfunnsforskning.

NRKs kartlegging viser hvem som står bak de ubehagelige opplevelsene. (Foto: Faksimile NRK)

NRK har også spurt de som har ubehagelige opplevelser knyttet til sin jødisk identitet om hvem de mener som stod bak hendelsen. Av disse svarer 5 prosent av det var noen med et høyreorientert ståsted. 48 prosent svarer noe med venstreorientert ståsted, mens hele 63 prosent svarer at det var noen med en muslimsk bakgrunn. NRK skriver at det i undersøkelsen kunne krysses av for flere alternativer samtidig.

Tidligere i år kom professor Torkel Brekke ut med en bok om jødehat på den politiske venstresiden. Brekke mener venstresiden i alt for liten grad har tatt på alvor at det finnes antisemittisme også i deres politiske leir.

Undersøkelser utført av Holocaust-senteret har tidligere avdekket at det er mest antisemittisme blant personer med sterkest engasjement for palestinerne. Undersøkelsen viser også at mange muslimer i Norge mener vold og trakassering mot norske jøder kan forsvares, «når man tenker på hvordan Israel behandler palestinerne».

Zhira Breck, nestleder ved Det Mosaiske Trossamfund, mener det i forbindelse med konflikten i Midtøsten er blitt en kobling mellom innvandrere med muslimsk bakgrunn og venstreorienterte aktivister.

– Da blir det nok litt relativisering i hva som er lov å si. Jeg tror at noen av innvandrergruppene ikke har tatt et oppgjør med jødehatet, og deres raseri føles forståelig for deres venner i det venstreorienterte miljøet. Dette til sammen gir en forskyvning av hva som er grensene for hva som er tillatt å si, tror jeg, sier hun til NRK.

Over 81 prosent av de norske jødene som har deltatt i undersøkelsen svarer at opplevelser etter 7. oktober har fått dem til å vurdere om Norge er et trygt land for jøder å bo i. En av de unge jødene som NRK har pratet med sier hun vurderer å gjøre aliyah og flytte til Israel.

– Jeg har lenge tenkt at jeg vil flytte vekk herfra og til Israel. Fordi jeg er redd for at ingen gjør noe for å beskytte oss her, sier Atalia (17 år).


Kan du hjelpe på én eller flere måter?

  1. Bli medlem (fyll ut skjemaet under)
  2. Gi en gave til MIFFs informasjonsarbeid for Israel.
  3. Bestill MIFFs bøker – passer veldig godt som gave både til Israel-venner og folk som er kritiske til Israel.
  4. Bestill flyers med israelernes beste argumenter til utdeling.

Denne artikkelen kan du lese gratis på grunn av over 13.000 MIFF-medlemmer og andre frivillige givere. Men vi trenger støtte fra mange flere nå!

Gi gave her eller Vipps 39881

Bli medlem ved å fylle ut skjemaet under og trykk «send»!

Gi en gave til MIFFs arbeid for Israels sak

Med noen få klikk kan du gi med mobilen din.

0

Your Cart