Sosialistisk Venstreparti presser fortsatt på for å trekke Oljefondet helt ut av Israel, rapporterer Jørgen Gilbrant og Steinar Solås Suvatne i Nettavisen.
Arbeiderpartiet skal hittil ha nektet å komme med innrømmelser i saken, ifølge de velinformerte kildene til journalistene.
«Å provosere israelerne ytterligere nå er derfor ugunstig for regjeringspartiet, som liker dårlig at deres statsminister ikke er velkommen i Israel. I tillegg trekkes det frem at de britiske fregattene Norge skal kjøpe består av deler produsert av israelske selskaper,» skriver Nettavisen.
Tidlig i november fikk Arbeiderpartiet støtte fra Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti i å utarbeide nye retningslinjer for Oljefondet. I mellomtiden skal arbeidet i Etikkrådet settes på pause, og dermed er det i praksis sikret flertall som gjør det vanskeligere å kaste selskaper ut på kort sikt.
Ifølge Nettavisens opplysninger, kjørte Arbeiderpartiet en prosess i forkant av dette vedtaket hvor SV ble satt helt på sidelinjen. «SV ble tatt helt på senga» av at Ap samarbeidet med de borgerlige partiene, ifølge Nettaivsen.
Arbeiderpartiet og finansminister Jens Stoltenberg fortjener ros for å ha avvist de anti-israelske kampanjene til venstresiden. Forslagene om uttrekk av alle selskap knyttet til Israel er ikke først og fremst avvist med begrunnelse i noe hensyn til Israel, men fordi Oljefondet vil bli skadelidende dersom det blir politisert. De fleste av verdens store teknologiselskaper har tette bånd til Israel, og Oljefondets risikospredning og avkastning vil bli betydelig forverret dersom fondet skulle trekke seg ut av alle disse selskapene.
En Israel-fiendtlig organisasjon har nylig beregnet at Oljefondet er investert 2000 milliarder kroner i selskaper med Israel-link. Dette utgjør nesten 10 prosent av fondets verdi på drøyt 21.000 milliarder kroner. Sannsynligvis er andelen investeringer med Israel-link enda større, fordi rapporten gransker et begrenset antall selskaper.
Oljefondets investeringer i israelske selskaper har gitt stor gevinst til vår felles sparekonto, skrev MIFF i august. Oljefondets nestleder Trond Grande har bekreftet at fondet risikerer å tape penger når investeringene i Israel blir mindre og mindre. Siden har det kommet konkrete eksempler på at deinvesteringer har ført til tap for den norske felles sparekassen.
Jan Benjamin Rødner, MIFFs advokat og varamedlem i hovedstyret, forklarte kjernen i saken i september: «Siden fondet kjøper aksjer i annenhåndsmarkedet og det er begrenset hvor stor andel det kan ha i en enkelt aksje, spiller det ingen rolle for Israel om fondet selger seg ut. Pengene ved kjøp/salg går mellom kjøper/selger. Ikke en eneste krone går til å finansiere Israels krigføring. Poenget med denne aktivismen er tilsynelatende å vise hvor gode man er, selv om den eneste virkningen er at Norge taper penger og OFs evne til å gjøre kloke investeringer svekkes. Strategien innebærer selvskading uten å kunne virke inn på det påståtte etiske målet. Dermed flyttes grensen for hva godhetsposører kan få til ved neste korsvei.»
Heldigvis ser det ut til at Arbeiderpartiet nå har forstått dette, og Jens Stoltenberg skal sikkert ha mest ære for det. Samtidig har hans egne partikollegaer bidratt til å gjøre saken vanskeligere. Med sin Israel-fiendtlige retorikk, har Jonas Gahr Støre og Espen Barth Eide bidratt til å skape det hatske klimaet i befolkningen som gjør at SV kan score politiske poeng på å trekke Oljefondet ut av Israel.
Den nye rapporten om internasjonale investeringer i Israel-relaterte selskap oppgir at 1.115 europeiske finansinstitusjoner investerer i de samme selskapene som Oljefondet blir kritisert for å være inne i. Det viser bare hvor ekstrem debatten er i Norge, og hvor lite grunnlag det er for å trekke investeringene ut.
