I fjor var Israel i en sammenhengende krig i ti måneder. Flere hundretusen reservister var tatt ut av sine vanlige jobber for å kjempe for landet. I tillegg brøt det i fjor sommer ut en tolv dager lang krig med Iran. Israelske byer var under daglig bombardement. Titalls mennesker ble drept, hundrevis skadet.
Under normale omstendigheter skulle en tro at slike forhold ville føre til store økonomiske konsekvenser. Men til tross for de mange utfordringene som landet stod overfor i fjor, så gikk den israelske økonomien svært godt.
Ved utgangen av 2025 var Israel rangert som den tredje beste presterende økonomien i OECD, skriver den israelske journalisten Amit Segal.
OECD har 38 medlemsland i Europa, Nord-Amerika, Mellom-Amerika, Asia, Midtøsten og Oseania. Medlemslandene kjennetegnes ved velutviklet markedsøkonomi og demokrati, samt et relativt høyt inntektsnivå.
Børsen i Tel Aviv var blant de tre beste markedene i verden. Hvis du investerte 10.000 kroner på børsindeksen TA-125 den 1. januar i fjor, så ville du ha sittet på rundt 15.400 kroner i dag. En økning på 54 prosent – bare i løpet av ett år.
Samtidig er arbeidsledigheten i Israel bare 3 prosent.
Inflasjonen i Israel ligger på rundt tre prosent.
Og den økonomiske veksten ligger på 3,3 prosent.
I tillegg er den israelske valutaen shekel sterkere enn noen gang. Det er gode nyheter for israelere som drar på ferie, men dårligere nyheter for dem som besøker Israel. Én israelsk shekel ligger nå på nesten 3,2 kroner.
Til sammenligning var shekelen i juni i en kort periode nede i 2,75 kroner.
Sterk valuta og moderat inflasjon gjorde at den israelske sentralbanken nylig kunngjorde sitt andre rentekutt på rad. Ifølge sentralbanken kommer den israelske økonomien seg raskere enn forventet etter over to år med krig.
Så hvordan går det med Iran, som er blitt Israels erkefiende? Et land som har trygge grenser, enorme arealer, en ung befolkning og uendelig oljerikdom. Der er det alt annet enn velstand. Der pågår det nå store demonstrasjoner mot landets regime, blant annet på grunn av høye priser og en sviktende økonomi.
Ved utgangen av 2025 var inflasjonen i Iran på over 50 prosent. På matvarer var inflasjonen over 70 prosent. Den iranske valutaen er i fritt fall og arbeidsledigheten er svært høy, spesielt blant unge og kvinner.









