Konflikter hvor Israel er involvert blir dekket ekstremt mye mer enn andre konflikter som krever mange ganger flere menneskeliv. Israels forsvarskamp blir ikke sammenlignet med andre lands krigføring. Dette er to av hovedteknikkene mediene bruker for å skape et falskt bilde av Israel.
Det samme bildet har vi sett etter 7. oktober-massakren. Krigen som man forsøker å gi Israel skylden for, selv om den jødiske staten var den som ble brutalt angrepet, får 15 til 100 ganger mer oppmerksomhet enn andre kriser, viste en MIFF-undersøkelse fra juni 2024.
Enda grellere blir bildet når man ser på hvilke ordbruk mediene bruker i dekningen av Israel. I 2019 gjorde MIFF en undersøkelse som viste at nyhetsbyrået NTB nevner Israel i saker om krigsforbrytelser 14 ganger oftere enn antall ofre for statsbasert vold skulle tilsi. Og det har blitt verre de siste årene. En MIFF-undersøkelse fra august 2025 viste at NTB det siste tiåret før Gaza-krigen nevnet Israel i 10 prosent av artikler om krigsforbrytelser, selv om Israel stod for bare 0,27 prosent av konfliktoffer i verden i perioden.
I juni 2024 publiserte MIFF tall fra Mediearkivet Atekst som viser hvordan alle redaktørstyrte medier i Norge har brukt ordet «folkemord» siden 1990. Denne tabellen er nå oppdatert med tall for 2025 frem til og med 26. november.
Tabellen viser at Israel for første gang ble nevnt i artikler om folkemord i betydelig grad i 2002 (merket rødt). Den gang forsvarte Israel seg mot terrorgruppene på Vestbredden, og det kom allerede da falske anklager om folkemord. I 2009 og 2014 forsvarte Israel seg mot rakettangrepene fra Hamas på Gaza-stripen, og det kom nye topper i folkemord-anklager mot Israel (merket rødt).
Det var hele tiden en løgn. Israel hadde ikke til hensikt å ødelegge, helt eller delvis, en nasjonal gruppe. Hele tiden hadde palestinerne en befolkningsøkning blant de raskeste i verden. I 2002 var det 3,3 millioner palestinere, i dag er det over 5,5 millioner. Ikke noe effektivt folkemord, for å si det slik.
Etter 7. oktober hevder Hamas at om lag 70.000 palestinere er drept i kamper med israelske styrker. Det er all grunn til å ta tallene med en stor dose skepsis. Uansett er krigen et resultat av at Hamas invaderte Israel, massakrerte 1.200, tok gisler som de nekter å løslate og truer med å gjenta massakren igjen og igjen hvis de får sjansen. Derfor har Israel ført krig med mål om å ødelegge den militære kapasiteten til Hamas, Islamsk Jihad og de andre terrorgruppene. Ifølge Israel er nærmere halvparten av de drepte palestinerne militante, noe som betyr en rekordlav andel sivile sammenlignet med tilsvarende krigføring i tettbebygde områder. Heller ikke nå er det snakk om noe folkemord.
Men likevel har altså medieanklagene om folkemord eksplodert. I 2023, 2024 og 2025 er det publisert over 12.000 artikler som nevner Israel og folkemord og 11.800 artikler som nevner Gaza og folkemord (merket rødt). Den kritiske vinklingen er ikke på Hamas sitt charter fra 1988, hvor folkemordintensjonene på jødene kommer tydelig fram. Hamas erklærer at de vil «heve Allahs banner over hver tomme av Palestina» og «frigjøre Palestina og konfrontere det sionistiske prosjektet». Enklere fortalt: Målet er å utslette Israel og erstatte landet med en palestinsk stat.
Men her legger vi til side debatten om hvem som har folkemordintensjon, og ser på hvordan redaktørstyrte norske medier har dekket andre folkemord og store kriger. Er det noe proporsjonalitet i dekningen? Eller gjør norske medier seg til mikrofonstativ for Russland, Kina, Iran og andre krefter som har interesse av å demonisere det eneste vestlige landet i Midtøsten?
Tallene fra Mediearkivet Atekst gir svar.
I Rwanda ble 800.000 til 1.000.000 tutsier og moderate hutuer drept i løpet av en tre måneders periode i 1994.
Det ble nevnt av redaktørstyrte norske medier i bare 30 artikler det året, 24 prosent av artiklene om folkemord (merket grått). Rettsprosesser og større oppmerksomhet ga mer omtale i årene som fulgte, men aldri mer enn 713 artikler i 2008. De siste tre årene har Israel blitt knyttet til folkemord dobbelt så mange ganger som Rwanda har blitt det helt siden 1994, til tross for at dødstallene var minst ti ganger større.
Fra 1998 er det anslått at den andre Kongo-krigen kostet over 350.000 mennesker en voldelig død, og mer enn fem millioner døde som en konsekvens av krigen. Som en del av krigen, i slutten av 2002 og januar 2003, ble omkring 60.000 sivile og 10.000 stridende pygmeer drept, og menneskerettighetsaktivister sier det var et folkemord.
Norske medier nevnte Kongo og folkemord i bare 127 artikler fra 1998 til 2003 (merket grått). Krigen fortsatte i årene som fulgte, men fikk aldri større oppmerksomhet enn 424 artikler i 2009 (merket grønt) – omtrent 13 ganger mindre oppmerksomhet enn «folkemordet på Gaza-stripen» har fått i 2025.
2013 og 2014 var de blodigste årene under borgerkrigen i Syria. Minst 70.000 sivile ble drept, og over 140.000 stridende.
Norske medier nevnte Syria og folkemord i 266 artikler i 2013 og 594 artikler i 2014. Igjen ser vi en krig med dødstall i mye større skala enn i Gaza, med en mye mindre oppmerksomhet.
Omkring 200.000 mennesker ble drept i Darfur mellom 2003 og 2005. Senest i 2023 har arabisk militsstyrker fortsatt sin nedslaktning av de innfødte folkeslagene i Darfur, og det blir anslått døde av krig og sult i hundretusenvis de siste par årene
Bare i 2025 har norske medier knyttet Israel til folkemord fire ganger mer enn Darfur er blitt nevnt sammen med folkemord de siste 21 årene. Døde palestinere får minst 17 ganger mer omtale i norske medier enn sudanesere, skrev MIFF tidligere i november.
I denne undersøkelsen har vi bare gjort noen utvalg av kriger og folkemord. Irak, Afghanistan og Jemen har alle vært krigsskueplasser etter 1990 hvor det er blitt drept mange ganger flere mennesker enn i alle Israels kriger til sammen. Men som tabellen viser, er det ikke i nærheten av å skape den samme interessen i norske medier som når den jødiske staten kan demoniseres.
