Sør-Afrika har bragt Israel inn for Den internasjonale domstolen i Haag med anklager om at Israel har begått handlinger som tilsvarer folkemord på Gazastripen. Rettssaken starter i Haag denne uken.
Alan Baker, som har vært Israels ambassadør til Canada og juridisk rådgiver i utenriksdepartementet, mener Sør-Afrika driver et kynisk misbruk av FN-domstolen. Baker er en anerkjent folkerettsekspert.
Selv om ingenting er overraskende i dagens internasjonale realiteter, så er det likevel ironisk at Den internasjonale domstolen i Haag, verdens viktigste rettsorgan, blir misbrukt av Sør-Afrika, på vegne av og etter initiativ fra det palestinske lederskapet, til å anklage Israel for folkemord mot det palestinske folk på Gazastripen, skriver han i et innlegg i Jerusalem Post.
Ironien kommer først og fremst fra historien til begrepet «folkemord» (genocide), et begrep som ble laget i 1944 av den jødiske advokaten Raphael Lemkin for å beskrive nazistenes grusomheter mot jødene under Holocaust.
Begrepet ble etter hvert en del av folkeretten, da det internasjonale samfunnet i 1948 vedtok FN-konvensjonen om forhindring og avstraffelse av forbrytelsen folkemord. Det gjorde det straffbart med handlinger begått med en hensikt om «å ødelegge, helt eller delvis, en nasjonal, etnisk, rasemessig eller religiøs gruppe».
Alle signatarstater pålegges å forhindre og straffe folkemord i krig og fredstid. 137 stater har til nå undertegnet konvensjonen, inkludert Israel.
Det blir enda mer ironisk når man tenker på at den nåværende krigen mellom Israel og Hamas brøt ut som et resultat av en gjentatt og erklært intensjon fra Hamas om å utslette, ikke bare Israel og landets befolkning, men jøder uansett hvor i verden de er, skriver Baker.
Siden Israel i seg selv utgjør en distinkt nasjonal, etnisk, rasemessig og religiøs enhet, kan man spørre seg hvorfor ingen har forsøkt å anvende folkemordsanklagen mot det palestinske lederskapet, inkludert Hamas.
Hele det palestinske lederskapet har en programfestet forpliktelse til «væpnet motstand for å utslette Israel og erstatte landet med en islamistisk palestinsk stat».
Palestinernes intensjon om å begå folkemord
PLOs charter fra 1968, som fortsatt er gyldig, erklærer at «væpnet motstand er den eneste måten å frigjøre Palestina». Charteret slår fast at de med «absolutt besluttsomhet vil fortsette den væpnede kampen og jobbe for en væpnet revolusjon for frigjøringen av landet».
Charteret oppfordrer til «kommandoaksjoner og væpnet revolusjon som kjernen i det palestinske folkets frigjørskamp». Alle andre løsninger enn den totale frigjøringen av «det historiske Palestina» avvises. Det inkluderer også områdene som i dag utgjør Israel.
Hamas sitt charter fra 1988 forsterker intensjonen med å oppmuntre til å «heve Allahs banner over hver tomme av Palestina» og til å «frigjøre Palestina og konfrontere det sionistiske prosjektet». Enklere fortalt: Målet er å utslette Israel og erstatte landet med en palestinsk stat.
Hvis ikke dette er intensjon om å begå folkemord, hva er det da?
Det er dette som har oppfordret til de vanvittige ropene som «from the river to the sea, Palestine will be free». Dette er et rop om folkemord, som handler om fjerne staten Israel. Dette er et rop som ropes taktfast i pro-palestinske demonstrasjoner verden over, inkludert her i Norge.
Slike rop om folkemord mot Israel og jødene er en ubeskjeden gjenspeiling av målene i charteret til PLO og Hamas, skriver Baker.
Folkemordanklagen krever en tydelig intensjon
Det mangler heller ikke på ironi i Sør-Afrikas klage til Den internasjonale domstolen, som påstår at Israel bryter Folkemordkonvensjonen. Spesielt med tanke på hvordan Sør-Afrika bevisst forvrenger og mistolker vilkårene i konvensjonen.
Den kriminelle komponenten i Folkemordkonvensjonen er utelukkende basert på et meget sentralt punkt; det kreves en tydelig intensjon om å begå folkemord. Sør-Afrika hevder Israels handlinger går ut på å ødelegge palestinerne som en «nasjonal-, rase- og etnisk gruppe».
Hvis det ikke kan bevises en distinkt intensjon om folkemord har ikke klagen fra Sør-Afrika noe grunnlag og konvensjonen kan ikke påberopes.
En grundig gjennomgang av klagen fra Sør-Afrika avslører en merkelig og beviselig feil påstand om at Israel i 75 år har hatt en intensjon om å utslette palestinerne gjennom folkemord. Ved å påstå dette gjenspeiler Sør-Afrika i bunn og grunn det samme budskapet som i charteret til PLO og Hamas. Da forvrenger de også hele bakgrunnen for den pågående krigen mot terrorgruppen Hamas og glemmer massakren 7. oktober.
Israel har naturligvis ikke bært på en intensjon om folkemord i 75 år. Tvert imot, hvis man ser på landets historie, så har de konsekvent forsøkt å oppnå fredelig sameksistens med sine naboer, inkludert palestinerne, skriver den anerkjente folkerettseksperten.
Dette bekreftes av de mange avtalene de har inngått, inkludert Camp David-avtalen i 1978, Madridkonferansen i 1991 og Oslo-avtalen.
Man må spørre seg hvorfor Israel har forpliktet seg til en forhandlingsprosess med palestinerne, bevitnet og anerkjent av verdenssamfunnet og FN selv, hvis de hadde en grunnleggende intensjon om å begå folkemord mot det palestinske folk?
Sør-Afrikas kyniske bruk av begrepet folkemord
I klagen til Den internasjonale domstolen har Sør-Afrika lagt frem sitater fra lavtstående israelske politikere som har kommet med uansvarlige uttalelser. De har til og med brukt en israelsk popsang som bevis for intensjoner om folkemord.
Ved å gjøre dette ignorer Sør-Afrika på en kynisk måte de helt sentrale spørsmålene i konflikten mellom Israel og Hamas, Israels juridiske rettigheter og Israels rett i henhold til folkeretten til å forsvare seg selv og sin befolkning mot terror gjennom å fjerne Hamas sine terrorkapasiteter, våpen, festninger og ammunisjon.
Å påstå at Israels handlinger for å bekjempe terror utgjør et folkemord er en så absurd påstand at det er på grensen til useriøst. Ingen logisk eller seriøs analyse av konflikten mellom Israel og Hamas tyder på noen intensjon om folkemord fra israelsk side, skriver Baker før han avslutter:
En så feilaktig og misvisende påstand undergraver hele Folkemord-konvensjonen og er en fornærmelse mot Den internasjonale domstolen, mot landene hvis dommere sitter i domstolen og mot hele FN.
