En rekke norske medier og politikere er skyldig i ukritisk å gjengi Hamas sine dødstall fra Gaza-stripen. En utskjelt New York Times-artikkel har ført til feilinformasjon i flere norske medier, skrev Bjørn Johan Berger i et debattinnlegg i Journalisten.no 6. desember. Kortversjon, slik MIFF også har påpekt tidligere: Dødstallene i Ukraina blir underrapportert, mens de mest maksimalistiske dødstallene fra Gaza blir rapportert ukritisk.
– Jeg har ingen illusjoner om at palestinerne sier sannheten når de opplyser om hvor mange som er drept, sa USAs president Joe Biden 25. oktober.
Det er mange grunner til å ta dødstallene som rapporteres fra Gaza med en stor dose skepsis. Ingen vet hvor store tallene i virkeligheten er.
- Alle tallene kommer fra Hamas, en brutal, islamistisk terrororganisasjon som har som uttrykt mål å utslette Israel. De første ukene av krigen ble «helsedepartementet i Gaza» ofte oppgitt som kilde, men tallene kom like fullt fra Hamas. Fra 20. november opplyser også FN at tallene kommer fra «Gaza-regjeringens mediekontor». Hamas har et strategisk mål om å blåse opp sivile lidelser på Gaza, i håp om å få verden, og særlig vestlige land, til å vende seg mot Israel.
- I tallene til Hamas skilles det ikke mellom stridende og sivile. Ifølge anslagene til de israelske forsvarsstyrkene er mange tusen av de drepte Hamas-terrorister (siste anslag ligger rundt 5000). I tidligere runder av Gaza-kriger har Hamas alltid skrudd opp andelen sivile drepte mens krigen pågikk, for siden å ha skrytt av hvor mange av sine egne medlemmer som ofret livet i kampen i ettertid. Under konflikten handler det om å vise sivil lidelse for å vinne verdens sympati, i etterkant dreier det seg om å konkurrere med andre palestinske grupper om å være de som har gitt mest i jihad mot jødene. Hvorfor er det ingen norske medier som spør Hamas hvor mange av deres krigere som er drept? Regner Hamas med i dødstallene alle terroristene som angrep Israel 7. oktober?
- En betydelig andel av barn som rapporteres drept er 14-17 år gamle gutter som Hamas misbruker til militære formål, i strid med barnekonvensjonen.
- Et stort antall palestinere er drept av palestinske raketter som ikke har nådd inn i Israel, men slo ned i Gaza. Et anslag er rundt 1300 raketter. Eksplosjonen ved Al-Ahali-sykehuset 17. oktober er bare et eksempel. Hamas hevdet 500 ble drept her, palestinske selvstyremyndigheter hevdet 1000 ble drept. Uavhengige granskninger har anslått at dødstallene må ha vært mye lavere, noen sier neppe mer enn noen få titalls drepte. Men bruker Hamas de oppblåste tallene i sin statistikk?
- Hvor mange av de drepte palestinerne ble drept av Hamas da de forsøkte å flykte fra nord til sør, og Hamas stanset dem for å ha dem som menneskelig skjold?
- Rundt 16 palestinere på Gaza dør hver dag av naturlige årsaker. Inkluderer Hamas disse i sine tall og legger ansvaret på Israel? I 2018, da en baby på Gaza-stripen døde av en medfødt sykdom, betalte Hamas familien for at de skulle anklage Israel for å ha drept babyen med tåregass.
- En kritisk gjennomgang av dødstall som FN har videreformidlet fra Hamas viser uforklarlige hopp i andel barn og kvinner som er drept. 19. oktober rapporterte Hamas et dødstall på 307 høyere enn dagen før, men samme dag økte antallet drepte barn med 671. Slike eksempler er det flere på, viser en granskning fra et styremedlem i Honest Reporting.
Malcolm Nance, en amerikansk etterretningsekspert, sier de palestinske tapstallene er «umulige å tro». Han etterlyser spesielt bilder av massegraver som kan være med på å underbygge de høye tallene som kommer fra Hamas.
Også antallet skadde som Hamas oppgir er det grunn til å være skeptisk til. På et tidspunkt rapporterte Hamas om 30.000 skadde, men antallet sykehussenger på Gaza er ikke mer enn 3000. Så hvor befant alle disse skadde seg, spurte den israelske professoren Kobi Michael i en artikkel 12. november. På det tidspunktet hadde 90 skadde fra Gaza blitt overført til Egypt. Men hvis skadetallene var så høye, hvorfor ble ikke flere skadde overført?
Dessverre er det også sivile på Gaza som er kommet utilsiktet til skade under IDFs militære operasjoner. Men det er grunn til å tro at denne andelen, slik som i tidligere runder av Gaza-kriger, er lavere enn når andre vestlige land har kjempet mot urbane geriljastyrker i for eksempel land som Irak og Afghanistan. «Jeg mener Israel gikk ekstraordinært langt i forsøket på å begrense ødeleggelser og tap av liv for sivile,» sa USAs forsvarssjef Martin Dempsey etter krigen i 2014.
Norske medier godtar stilltiende at Egypt har stengt grensen for palestinske kvinner og barn som måtte ønske å komme seg bort fra Gaza. Dersom araberlandene og FN hadde latt kvinner og barn slippe ut av Gaza, kunne ikke Hamas lenger brukt dem som levende skjold. I stedet for å være genuint opptatt av sikkerheten til sivile palestinere, passer mye av den norske kritikken mot Israel som hånd i hanske inn i mediestrategien til Hamas: Å fremstille Israel som barnemordere.
