– Vil jeg som følger dette ganske nært si at israelerne holdes til høyere standarder enn andre? I forhold til de aksjonene de gjør overfor palestinere i den konflikten: Ja, det vil jeg faktisk si er en påstand, en observasjon, som ikke er uriktig, sa Hellestveit under et foredrag ved NTNU i Trondheim onsdag 2. september.
Les Hellestveits uttalelse under eller hør MP3-opptak av hele spørsmål og svar (ca. 5 minutt).
MIFF har lenge påpekt at Israel blir dømt etter en annen standard enn andre land. Les mer på temasiden Når Israel fordømmes…
Israel-kritisk seminarrekke
Hellestveits foredrag var det første i en rekke på seks som skal bli avholdt ved NTNU i løpet av høstsemesteret. Det erklærte målet med seminarrekken er å finne ut hva som er «forskningsbasert kunnskap» om Israel-Palestina-konflikten. Universitetets rektor ønsker å skape en » konsistent, velbegrunnet og sammenhengende forståelse av feltet». Til programkomiteen har man valgt en erklært anti-sionist, Morten Levin, og to profilerte SV-ere, Rune Skarstein og Ann Rudinow Sætnan. Alle tre har senest i mai 2009 gått inn for akademisk og kulturell boikott av Israel.
Ensidigheten blant de valgte gjesteforelesere er om mulig enda større enn i programkomiteen. De neste fem foredragene byr på noen av de fremste Israel-kritikerne i Norge og utlandet. 9. oktober kommer professor Stephen Walt, 9. november professor Moshe Zuckermann, 20. november professor Ilan Pappé, 2. desember professor Hilde Henriksen Waage og 9. desember direktør Nils Butenschøn.
Relaterte lenker:
NTNU må avvise boikottforslag (Innlegg i Universitetsavisa av Bjørn K. Alsberg)
Åpent brev til rektor ved NTNU (Innlegg i Universitetsavisa)
NTNU-rektor forsvarer seminarrekke og får mange kritiske tilbakemeldinger i sin blogg (NTNU)
Israels ambassade protesterer mot NTNU (DagenMagazinet)
Spørsmål til seniorforsker Cecilie Hellestveit
2. september fikk seniorforsker Cecilie Hellestveit følgende spørsmål av Bjørn K. Alsberg etter et foredrag på NTNU.
Innledningsvis i ditt foredrag så sa du at folkeretten har fulgt utviklingen i Midtøsten og hva som Israel har gjort i ulike sammenhenger. Du nevnte at bruk av klasevåpen ikke var nevnt spesielt før Israel brukte det, og hvitt fosfor ikke før Israel benyttet det. Det samme gjelder okkupasjonen av Vestbredden. Det var ikke så mange som snakket så veldig mye om det da Jordan okkuperte samme området. Det virker nesten som om det er to forskjellige standarder her, en for Israel og en for alle andre land i verden. Er du enig at det er tilfelle, og i så fall, hvorfor er det slik?
Hellestveits svar:
Det er en veldig vanlig argumentasjon å høre, og den er ikke tatt ut av – bare for å si det – den er nok, den er ikke tatt ut… – den har absolutt noe for seg.
Men det er ikke slik at Israel holdes til andre standarder enn de for eksempel vestlige land ønsker at man skal holdes til, og særlig da til et publikum som bor i en stat som fornekter at vi er med i en væpnet konflikt i Afghanistan.
Vi ser ikke mye av resultatene av den politikken vi fører i Afghanistan. Vi ser ikke konsekvensen i veldig stor grad. Det gjelder ikke bare nordmenn, men alle europeere som sådan. Vi har et godt prosjekt. Vi ønsker å etablere et demokrati. Vi ønsker å redde afghanerne fra deler av sin historie. Vi har gode formål, men vi ser ikke alltid konsekvensen av hva vi gjør.
Israel-Palestina konflikten følges med argusøyne over hele verden. Det er delvis israelernes ære, for det er de som har en presse som er mer eller mindre fri. Det er de som tillater NGO’er å operere slik som de gjør. Med unntak av Gaza i vinter, men da hadde jo Israel noen norske leger [utydelig i opptaket, men visstnok en referanse til legene Egil Fosse og Mads Gilbert] som gjorde den jobben mot seg, så får man lov til å se hva dette gjør med mennesker.
Vi identifiserer oss mye mer med israelske og palestinske lidelser enn vi gjør med kongolesiske lidelser, eller i og for seg afghanere.
[Spørsmålsstiller Alsberg bryter inn] Så det hadde vært mer tilgivelse om Israel hadde vært et militært diktatur? Det er det du sier? Det er nesten en ulempe for Israel å være et demokrati?
Nei, det er en stor fordel, både for Israel og for palestinerne og ikke minst for resten av verden som har da mulighet til å se hva den form for voldsbruk (?) [ordet kommer utydelig fram i opptaket] gjør med mennesker og som påvirker våre standarder. Hadde det ikke vært for Israel-Palestina-konflikten hadde vi antakeligvis hatt helt andre standarder for krigføring. De hadde vært mye mindre stringente og mye mindre klare, som hadde fått konsekvenser for mange.
Så du kan si det har en negativ side ja, og det har en positiv side.
Vil jeg som følger dette ganske nært si at israelerne holdes til høyere standarder enn andre? I forhold til de aksjonene de gjør overfor palestinere i den konflikten: Ja, det vil jeg faktisk si er en påstand, en observasjon, som ikke er uriktig.
Ja, det holder…
Men det er altså noe som har en veldig positiv konsekvens for, som sagt, både for israelere og palestinere og europeere. Det er et vanskelig materiale det der. Det har veldig mange sider og mange konsekvenser som kan være positive eller negative. Man ser såpass mange forskjellige måter å argumentere på som ikke kan avvises som… som… som vrøvl om man vil. Det finnes mange måter å se denne konflikten på som man ikke kan avvise som uriktige, de er bare litt for selektive i måten de fremstiller dette bildet på.
Da er det takknemlig å kunne fremstille folkeretten, for der er det en gitt størrelse. Det er noen steder man er uenige, men det er på en måte et fast system (?)[uttrykket kommer utydelig fram i opptaket] som man prøver å trekke ned over denne konflikten. Men som sagt så opererer man, på godt og vondt i Midtøsten-konflikten. Men altså ikke i veldig stor grad til fordel for palestinerne, i den situasjonen de er i nå.
Relaterte lenker:
Dagbladet intervjuer Cecilie Hellestveit 22. februar 2006
