I juni 2026 la regjeringen ut «lov om handelsforbud med israelske bosetninger i Palestina» på høring. Høringsfristen er 19. september. På denne temasiden er det samlet artikler som omtaler lovforslaget.
25. august 2026 sendte Med Israel for fred vårt høringssvar (les full versjon her), forfattet av advokat Jan Benjamin Rødner.
Her er noen av hovedpoengene i MIFFs 13 siders høringsnotat
Handelsforbudet er i strid med Likestillings- og diskrimineringsloven (ldl) som i § 6 setter forbud mot forskjellsbehandling på grunnlag av etnisitet, herunder blant annet nasjonal opprinnelse, avstamning, hudfarge og språk, samt religion.
Israel blir behandlet anderledes enn andre land. Dette er en forskjellsbehandling som er i strid med Grl. § 98. Derfor er lovforslaget både basert på feil forståelse av folkeretten og i strid med Grunnloven.
Handelsforbudet gir støtte til at Judea og Samaria og Øst-Jerusalem skal være forbudt for jøder å bo og drive virksomheter. Disse områdene har vært det jødiske folkets historiske, religiøse og kulturelle kjerneland i tre tusen år, med unntak av årene 1948-1967 da det var under ulovlig jordansk okkupasjon og jødene ble massakrert eller kastet ut. Nå støtter regjeringens lovforslag dem som igjen vil etnisk rense dem fra området.
Flere større bosetninger er på områder som var eiet og bebodd av jøder før 1948. Eksempelvis kibbutzene Kfar Etzion, Masu’ot Yitzhak, Ein Tzurim og Revadim sør for Jerusalem. De endte i 1948 med at 127 jøder ble massakrert og de resterende 320 ble fordrevet. Det er ikke forbudt i internasjonal rett at eiere som er kastet ut ved en ulovlig angrepskrig, vender tilbake som rettmessige eiere.
– Se videre sammendrag av MIFFs hørignssvar etter artiklene –
Høringsnotatet bygget på sirkelresonnementer hvor man legger til grunn en påstand og derefter viser til kilder som bygger på den samme forutsetningen, men hvor premisset for påstanden blir stående ubesvart. Det er en grunnleggende metodisk svakhet at det som skulle bevises blir lagt til grunn som et premiss.
Lovforslaget vil bli tatt som politisk støtte til dem som vil utslette Israel og som motarbeider alle tiltak som kan føre til bedre forhold mellom den arabiske og israelske befolkningen i og utenfor Israel. Det vil medføre arbeidsløshet og dårligere økonomiske kår for palestinerne.
Handelsforbudet vil kunne få uheldige konsekvenser for Norge og norske interesser i utlandet. Omfattende føderale og delstatslover i USA forbyr eller sanksjonerer deltakelse i boikott av virksomheter i områder som styres av Israel.
Lovforslaget er preget av mange begreper og grensedragninger som gjør det usikkert hva som kan være straffbart eller ei. Det vil føre til at folk avholder seg fra lovlige aktiviteter, for å være på den sikre siden. Samtidig vil det gi Israel-kritikere mulighet for urettmessige juridiske angrep mot lovlydige borgere
Høringsnotatet nevner flere ganger til Israels «internasjonalt anerkjente grenser», men dette er våpenhvilelinjer fra 1949 og ikke grenser. Det bekreftes av kartet som departementet selv viser til.
– Sammendraget fortsetter under bildet –
Høringsnotatet preges av aktivistisk språk og stigmatiserende språkbruk. Det beskriver ensidig palestinske utfordringer, men nevner ikke terrororganisasjoner som Hamas, Hizbollah, Islamsk Jihad eller PLO, eller truslene Israel står overfor. Lovforslaget vil bli tolket som en belønning av massakren mot Israel 7. oktober 2023.
Regjeringen bruker politiske uttalelser fra FN som ikke er bindende folkerett. I FN er det 57 muslimske stater som sammen med diktaturer og autoritære stater har flertall til å kunne vedta resolusjoner som demoniserer og diskriminerer Israel.
Folkeforbundet ga Storbritannia forpliktelse til å sørge for tett jødisk bosetning i mandatområdet, som inkludert Judea og Samaria (Vestbredden) og Øst-Jerusalem. Det er derfor feil å hevde at Israels tilstedeværelse der er ulovlig.
Oslo-avtalene bekrefter at Israel har full kontroll over Område C på Vestbredden innen en endelig fredsavtale er inngått. Avtalen er inngått direkte mellom de aktuelle parter. Ved motstrid går den derfor foran internasjonale konvensjoner og resolusjoner. Bosetningene ligger i område C og er derfor ikke i strid med folkeretten.
Lovforslaget føyer seg inn i rekken av kampanjer som til syvende og sist rammer jøder. Det er foruroligende at departementet ikke tar hensyn til sammenhengen mellom den skarpe økningen av antisemittiske holdninger i Norge og de signaler som gis fra staten, herunder dette lovforslaget.
Uansett uttalt formål vil handelsforbudet neppe få noen betydning utover å stigmatisere norske jøder og gjøre det enda vanskeligere for jøder å bo i Norge. Dersom regjeringen mener noe med sin kamp mot antisemittisme må lovforslaget forkastes.
MIFF er den eneste Israel-vennlige organisasjonen på regjeringens liste over høringsinstanser. Det er bemerkelsesverdig at norske jødiske organisasjoner ikke er på listen, mens Sametinget (!) og minst 8 kjente anti-israelske organisasjoner er på listen.
Legger handelsforbud med bosetninger ut på høring
MIFF advarer regjeringen mot handelsforbud
Israel-paragrafene i budsjettforliket
Det mest anti-israelske Stortinget noensinne
