Statsminister Jonas Gahr Støre sier nei til boikott av Israel, men hans egen regjering forbereder et handelsforbud som kan stenge for det meste av handel, skrev MIFF i september 2025. Noen måneder senere ble det flertall i budsjettforliket for å «innføre et forbud i lov mot innførsel av varer» fra de israelske bosetningene. Regjeringen og dens støttepartier har ikke hørt på MIFFs advarsel og la i juni 2026 fram et forslag til lovtekst som vil kunne gi tre års fengselsstraff for å bistå israelske bosetninger økonomisk.
«Vi frykter at alminnelig jødisk dagligliv kan bli straffeforfulgt,» skriver jødene i Trondheim i sitt høringssvar.
– Regjeringens ulov følger i sporene til Nebukadnesar, Titus, Hadrian og Kongen av Jordan, skriver Harry Rødner, en norsk jøde som ble født under andre verdenskrig mens foreldrene var flyktninger i Sverige.
Zhira Beck, Ronen Bahar og Leif Knutsen har forberedt et eget høringssvar for «norske statsborgere med israelsk tilknytning». De samler inn underskrifter i støtte fra dem som enten har israelske barn, søsken, foreldre, besteforeldre, ektefeller, eller har vokst opp i Israel og/eller bor der.
Høringssvaret er mange gode spørsmål og innvendinger til regjeringen. Her er noen utdrag:
- Vil det bli overvåking, etterforskning basert på reisemønster, slik at innreisende fra Israel vil sjekkes nøyere enn andre i tollpasseringer? Og vil det da kun være personer som ikke er palestinere som utsettes for en slik nøyere grensekontroll? Vil den enkelte tollbetjent ha ansvar for å sjekke hvilke varer og suvenirer vi har med oss fra Israel? I lovforslaget er det ikke en åpenbar nedre grense pris, mengde og formål for hva som ansees som «innføring» av varer som er ansett som forbudte. Hvordan vil en pliktoppfyllende toller vurdere sin rolle i en slik situasjon, og hvordan vil regjeringen hindre at dette blir diskriminerende i håndhevingen?
- For eksempel er vi i undring over hva «palestinsk tilknytning» betyr i praksis. Er «palestinsk tilknytning» avhengig av palestinsk statsborgerskap? Kan israelske statsborgere med familie historie fra før 1948 eller 1967 regnes som palestinere, eller kan de med jødisk tilknytning aldri regnes som palestinere?
- Ettersom varer som selges i Israel ikke merkes med hensyn til opprinnelse, er det i beste fall upraktisk og i verste fall umulig for oss å kjøpe noe som helst i Israel uten å bli anklaget for uaktsomt eller forsettlig brudd på loven. Enda vanskeligere er det med tjenester eller investeringer dersom de kan tenkes å ha noen forbindelse med økonomisk virksomhet i UDs spesifiserte områder.
- De viktigste jødiske, kristne og muslimske stedene ligger i områder som omfattes av loven. Vi kan ikke forstå annet enn at lovens omfang nå skaper risiko for lovbrudd – eller mistanke om lovbrudd – dersom vi av religiøse grunner ønsker å besøke disse stedene.
- Hvordan vil pakker og varer sendt fra Israel til Norge behandles ved ankomst? Vil man sjekke gaver sendt av personer med jødisk navn grundigere enn pakker sendt av eller til personer med arabiske navn? Vil en nordmann kunne straffes for en gave som er sendt i god tro, men uten at avsender visste at Norge har de foreslåtte restriksjonene?
Forfatterne av høringssvaret mener regjeringen må gjøre mye mer grundig forarbeid og konsekvensutredning før loven blir vedtatt. De frykter at loven gir «muligheter for profilering basert på etnisk, religiøs eller nasjonal bakgrunn».
Dersom du er norsk statsborger og har israelsk tilknytning, kan du underskrive høringssvaret med åpent navn eller anonymt ved å klikke her.
–
MIFFs høringssvar til regjeringens lovforslag kommer til å bli publisert i løpet av august, i god tid før høringsfristen 19. september.
