Kommentaren «Norway’s ban on Jews» – Norges forbud mot jøder – ble publisert i JNS 22. september. Ballabon presenteres av JNS som advokat med ytringsfrihet som spesialfelt, medieleder og tidligere juridisk rådgiver for handelskomiteen i det amerikanske Senatet.
Dette er lovforslaget
Utenriksdepartementet sendte forslaget til lov om handelsforbud med israelske bosetninger i Palestina på høring 19. juni. Lovforslaget vil forby å importere varer fra og eksportere varer til bosetningene. Det vil også bli forbudt å kjøpe eiendom der, å levere bygge-, ingeniør-, arkitekt- og meglertjenester knyttet til eiendom i bosetningene, og å kjøpe seg inn i bedrifter som har både hovedsete og produksjon i bosetningene. Forsettlige brudd kan straffes med bøter eller fengsel i inntil tre år, uaktsomme brudd med bøter eller fengsel i inntil seks måneder. Øst-Jerusalem er omfattet, og lovforslaget skiller ikke mellom bosetninger og utposter.
Høringsfristen gikk ut 19. september. Per 21. september var det publisert 1123 høringssvar. MIFF var eneste Israel-vennlige organisasjon på regjeringens liste over høringsinstanser. Vårt høringssvar, skrevet av advokat Jan Benjamin Rødner, ble sendt 25. august. Se mer på MIFFs temaside om handelsforbudet og vårt høringssvar i full tekst. Loven kan bli vedtatt av Stortinget i høst.
Unntak for «palestinsk tilknytning»
Lovforslagets § 5 gjør unntak for handlinger med «tilstrekkelig palestinsk tilknytning» som ikke bidrar til å opprettholde bosetningene. Departementet skriver at unntaket for eksempel kan gjelde «en eiendomstransaksjon i Øst-Jerusalem som gjennomføres mellom eller med personer med palestinsk bakgrunn». I merknadene til § 2 slår departementet fast at forbudet ikke vil ramme transaksjoner mellom eller med palestinere i Øst-Jerusalem. Kjøper en nordmann derimot en tilsvarende leilighet av en jødisk israeler i Øst-Jerusalem, rammes kjøpet av forbudet. Lovteksten gjør «palestinsk tilknytning» til vilkår for unntak, og departementet forklarer at partenes bakgrunn inngår i vurderingen av hva som er straffbart.
Norsk-Israelsk Handelskammer advarer i sitt høringssvar om at det vil bli straffbart å kjøpe tjenester av jøder i Gamlebyens jødiske kvarter. Lovteksten avgrenser tjenesteforbudet til bestemte tjenester knyttet til fast eiendom, men kjøp av eiendom i kvarteret og innførsel av varer produsert der omfattes fullt ut.
– Rammer ikke staten Israel
Ballabons hovedpoeng er at loven ikke handler om grenser, suverenitet, okkupasjon eller Israels politikk. Den berører ikke staten Israel i det hele tatt, skriver han. Den retter seg mot privatpersoner – jøder som bor og arbeider i Judea, Samaria og Øst-Jerusalem, inkludert i Jerusalems gamleby.
Regjeringen understreker på sin side i høringsnotatet at loven ikke er ment som en generell handelsboikott av Israel, og at handel innenfor Israels grenser fra før 1967 ikke omfattes. Forbudet mot å kjøpe eierandeler er også snevrere enn Ballabons omtale av «investeringer»: Et selskap med hovedsete i Tel Aviv omfattes ikke, selv om det har produksjon i en bosetning.
Ballabon anslår at loven rammer rundt 850 000 mennesker. Det palestinske statistikkbyrået PCBS oppgir at 778 567 israelere bodde i bosetningene i Judea og Samaria (Vestbredden), inkludert Øst-Jerusalem, ved utgangen av 2024.
Han siterer regjeringens pressemelding, der utenriksminister Espen Barth Eide sier at norske borgere og selskaper «ikke skal tjene på eller støtte aktivitet som bidrar til å opprettholde Israels ulovlige bosettingsvirksomhet i Palestina». For Ballabon er dette i praksis et forbud mot alt som har med jødene i området å gjøre. Det er ikke utenrikspolitikk, skriver han, men «en forskrudd antisemittisk renhetstest» pålagt nordmenn. Ballabon omtaler regjeringens begrunnelse som et forsøk på å bekjempe israelsk «kolonisering» – et ord regjeringen selv ikke bruker – og avfeier den med et norsk ord: «dritprat».
Ballabon påpeker også at det ikke bare er jøder som rammes. UK Lawyers for Israel viste i sitt høringssvar til at 17 600 palestinere jobbet i bosetningene i andre kvartal 2026, med en lønn som i gjennomsnitt var det dobbelte av andre palestineres.
Fra jødeparagrafen til handelsforbudet
Ballabon bruker norsk historie som hovedargument. Grunnloven av 1814 slo fast i § 2: «Jøder ere fremdeles udelukkede fra Adgang til Riget.» Ordet «fremdeles» viste tilbake til restriksjonene i Christian Vs Norske Lov fra 1687. Men mens 1687-loven åpnet for adgang med kongelig leidebrev, ble grunnlovsbestemmelsen i utgangspunktet praktisert som et absolutt forbud. Først i 1844 ble sefardiske jøder unntatt. Henrik Wergeland kjempet mot bestemmelsen til sin død i 1845, og Stortinget opphevet den i 1851, ifølge Store norske leksikon. 12. mars 1942 gjeninnførte Quisling-regimet paragrafens ordlyd. Høsten 1942 og våren 1943 ble 773 jøder deportert fra Norge; bare 35 overlevde, ifølge HL-senteret. Arrestasjonene ble utført av norsk politi.
Ballabon trekker også direkte linjer fra denne historien til dagens lovforslag, og bruker sterke sammenligninger med nazitidens politikk. MIFF gjengir hans argumentasjon uten å slutte seg til disse sammenligningene. Selv avslutter han med at Norges skammens paragraf kan bli Norges skammens lov.
Parallellen til PA
Ballabon minner også om at Palestinske selvstyremyndigheter (PA) i flere tiår har behandlet salg av eiendom til jøder som en forbrytelse med dødsstraff. PAs justisminister Freih Abu Middein kunngjorde 5. mai 1997 at PA ville ta i bruk en jordansk lov som gir dødsstraff for arabere som selger eiendom til jøder. Amnesty International meldte at to eiendomsmeglere ble drept i ukene etter kunngjøringen, og at en tredje ble meldt savnet. I april 2009 dømte en PA-militærdomstol 59 år gamle Anwar Breigheth fra Beit Ummar til død ved henging for å ha solgt eiendom til israelere i bosetningen Karmei Tzur. I desember 2018 ble den palestinsk-amerikanske Issam Akel dømt til livsvarig fengsel av en PA-domstol i Ramallah for å ha forsøkt å selge eiendom i Jerusalem til jødiske israelere. Den palestinske loven er formelt rettet mot salg av grunn til en fiendtlig stat eller dens borgere. PAs rettsvesen begrunnet Akel-dommen med forsøk på å overføre palestinsk land til en fremmed stat. Nå får det samme prinsippet – å straffe mennesker for å gjøre forretninger med jøder – et vestlig parlaments stempel, skriver Ballabon.
Ballabon innleder kommentaren med et sitat han tilskriver Eide: «Jeg vil aldri akseptere en verden der jøder føler seg utrygge.» Han stiller det opp mot at Israel gir sine to millioner arabiske borgere fulle rettigheter, med plass i Knesset og i høyesterett, mens PA krever et område uten jøder.
MIFF: Loven må forkastes
I MIFFs høringssvar argumenterer Rødner for at forslaget er i strid med likestillings- og diskrimineringslovens forbud mot forskjellsbehandling på grunnlag av etnisitet og religion, og med Grunnloven § 98. Handelsforbudet gir støtte til at Judea, Samaria og Øst-Jerusalem skal være forbudt for jøder å bo og drive virksomhet i, heter det i høringssvaret. Det vil neppe få noen annen virkning enn å stigmatisere norske jøder. Også Riksadvokaten har stilt spørsmål ved behovet for å kriminalisere handelen. 13 organisasjoner i Felleskomiteen for Israel har bedt regjeringen stanse arbeidet med loven.
