Klikk her for å bli medlem nå!

Kom til Nordic Israel Congress 10.-12. mai som fortsetter i stor fellesmarkering mot Israelhatet 12. mai.

Israel-Palestina krigen 2021 – rakettangrep fra Hamas, voldelige opptøyer i Israel

Etter en lengre periode med relativ ro, ble det en kraftig opptrapping i konflikten mellom israelere og palestinere våren 2021. I forkant av Ramadan (den muslimske fastemåneden startet 12. april) intensiverte de palestinske selvstyremyndighetene sitt oppvigleri i offisielle medier, og i april og begynnelsen av mai var det stadig mer voldelige episoder og terrorangrep på Vestbredden og Øst-Jerusalem. Mandag 10. mai kastet Hamas-regimet seg inn i konflikten med rakettangrep mot Jerusalem. Dette ble starten på en krig som raste fram til natt til 21. mai.

I en rekke israelske byer og på Vestbredden var det også voldelige opptøyer. Det offisielle navnet på Israels militære forsvaroperasjoner under Gaza-krigen 2021 var «Operasjon Vokter på muren» (Operation Guardian of the Walls). På den siste dagen med kamphandlinger mellom Israel og Hamas, like før en våpenhvile var på plass, gikk Fatah-leder og høytstående tjenestemann i de palestinske selvstyremyndighetene (PA), Jibril Rajoub, ut og lovet at Fatah og PA «vil fortsette syklusen med blod og drap» i et intervju på arabisk TV.

Se tidslinje nede i saken med veien til krigsutbruddet.

Artikkelen ble publisert 14. mai 2021. Sist oppdatert 6. august 2021.

Hva er målet til Hamas?

18. august 1988 vedtok Hamas sitt charter, hvor den islamske bevegelsens politiske mål blir beskrevet. Hamas kommer med konklusjonen allerede i forordet – Islam vil eliminere Israel. Hamas uttrykker en lengsel etter den dagen da naturen skal hjelpe muslimer til å drepe jøder. “Tiden vil komme når muslimer vil kjempe mot jødene (og drepe dem); inntil jødene skjuler seg bak stener og trær som vil rope: O muslim! Det er en jøde som skjuler seg bak meg. Kom og drep ham!”

Det store målet til Hamas er ikke å etablere en uavhengig palestinsk stat. «Dette er et hellig land. Det tilhører ikke palestinerne eller araberne. Dette landet tilhører alle muslimer i hele verden… [Derfor] er vårt hovedmål å etablere en stor islamsk stat, enten den er pan-arabisk eller pan-islamsk», har Hamas-lederen Mahmoud al-Zahar sagt. «I morgen vil vår nasjon sitte på verdens trone. Dette er ikke noe jeg innbiller meg, men et faktum. I morgen vil vi lede verden, om Allah vil,» sa Hamas-lederen Khaled Mashaal til en dansk avis i 2006. Islamistenes mål for Israel og europeiske land er det samme – underleggelse.

Tirsdag 25. mai, i kjølvannet av Gaza-krigen 2021, publiserte NRK et intervju med Hamas-talsmann Basem Naim. – Vi inngår fred hvis vi får vårt eget land, med Jerusalem som hovedstad, og Israel går tilbake til grensene fra 1967. Problemet nå er at det er ingen som klarer å definere hvor grensene til Israel går. De spiser seg stadig innover våre områder på Vestbredden med bosettingene sine, sa Naim.

Dette stemmer ikke med hva en av grunnleggerne av Hamas, Mahmoud al-Zahar, sa til Sky News dagen før. Al-Zahar var tydelig på at Israel ikke har rett til å eksistereHamas-pakten (Hamas-charteret) ble vedtatt 18. august 1988. «Som en jødisk stat med en jødisk befolkning står Israel imot Islam og muslimer,» erklærer Hamas. Deres mål er å utslette Israel og erstatte verdens eneste jødiske stat med arabisk stat nummer 23 og muslimsk stat nummer 58. Det ultimale målet er å «løfte Allahs banner over alle ting».

Når islamistiske og nasjonalistiske palestinske grupper kriger mot Israel er det fordi de ikke kan akseptere at Israel er verdens eneste jødiske stat. Også i Oslo så vi tydelige eksempler på dette jødehatet i en demonstrasjon tirsdag 11. mai. Det ble sunget jihad kamprop om massakre på jøder, og selv om både VG og NRK har opptak av kampropene har de ikke rapportert om dem. (Skjermdump fra VG TV)

Vanlige misforståelser om Gaza-krigen

«Det finnes ikke tilfluktsrom på Gaza-stripen.» Feil, det finnes store underjordiske anlegg på Gaza-stripen hvor befolkningen kunne søkt tilflukt dersom Hamas-regimet hadde gitt dem anledning. Men de underjordiske anleggene er ikke bygget for å gi sivilbefolkningen beskyttelse, men for å skjule Hamas-terroristene og deres våpen.

«Innbyggerne på Gaza-stripen har ikke rakettforsvar, slik som Israel.» Feil. Rakettforsvaret til Gaza-borgerne heter «Ikke-skyt-raketter-mot-Israel». Så lenge Israel ikke blir angrepet av de islamistiske terrororganisasjonene, vil det ikke være noen grunn for Israel til å svare. Det er grunn til å frykte at den neste Gaza-krigen vil bryte ut straks Hamas har gjenoppbygd sin kapasitet og rakettlager.

Hamas startet Gaza-krigen 2021

Hamas og Islamsk Jihad har vært aggressoren i denne konflikten, og de har angrepet Israel med over 4000 raketter. De tre første årene etter Gaza-krigen i 2014 ble Israel angrepet av bare 71 raketter fra Gaza. De neste to årene økte dette til 2600 raketter. Israels forsvarsoperasjoner nå handler igjen om å redusere den militære kapasiteten til Hamas og Islamsk Jihad, slik at millioner av israelere kan slippe å rømme i bomberommet hver natt, og gjøre at det går lengst mulig tid til neste krig. Denne jobben er Israel tvunget til å avslutte. Israel vil kjøpe seg noen års fred ved å redusere den militære kapasiteten til Hamas og Islamsk Jihad. Hamas og PA prioriterer å drive kamp mot Israel fremfor egen befolknings velferd.

Hvorfor ble det krig mellom Israel og Hamas i mai 2021?

Hamas er en islamistisk terrororganisasjon som søker Israels utslettelse. Organisasjonen trenger ikke noen unnskyldning for å starte krig mot Israel. Samtidig var det flere faktorer som nå var med på å utløse kamphandlingene. Hamas lå an til å vinne det planlagte palestinske valget, men valget ble avlyst av Fatah og PA-president Mahmoud Abbas som kontrollerer de palestinske selvstyremyndighetene. Abbas har mobilisert til vold og opptøyer i Øst-Jerusalem, med en eiendomstvist i Sjeik Jarrah-nabolaget i Jerusalem som påskudd. Hamas meldte seg på banen med rakettangrep for ikke å vise seg noe dårligere i krigen mot jødene enn Fatah på Vestbredden.

Irans rolle i Gaza-krigen

Uten Iran i ryggen, ville ikke Hamas og Islamsk Jihad kjempet noen krig mot Israel, påpeker den israelske Midtøsten-eksperten Jonathan Spyer. Terrorgruppene på Gaza-stripen brukte iranske raketter i angrepene mot sivile israelske boligområder under Gaza-stripen, og deres evne til å produsere egne raketter på Gaza-stripen skyldes også i stor grad iransk ekspertise. Irans langsiktige mål er å svekke, isolere og til slutt nedkjempe Israel, og her ser de på Hamas og Islamsk Jihad som strategiske partnere.

Midtøsten-konflikten

I flere tiår var «Midtøsten-konflikten» ensbetydende med Israel-Palestina konflikten. Dette er villedende. Det har vært og pågår mange andre konflikter i Midtøsten. De mest dødelige konflikter i Midtøsten etter 1979 har vært Iran-Irak-krigen på 1980-tallet, Irak-krigen fra 2003 og borgerkrigen i Syria fra 2011. Alle disse krigene har kostet mange ganger flere menneskeliv enn i alle Israels kriger til sammen. Les mer bakgrunn og se tidslinje for Israel-Palestina-konflikten.

Se opp for kart som lyver!
Se opp for kart som lyver!


Sjeik Jarrah

I norske medier blir det framstilt som om arabere/palestinere presses ut av Jerusalem. Men statistikk over befolkningsøkning og husstandsøkning blir ikke gjengitt, for da ville folk i Norge fått et annet inntrykk. Den prosentvise befolkningsøkningen blant araberne (palestinerne) i Jerusalem har vært høyere enn den prosentvise økningen av jøder helt siden 1970-tallet (med unntak av 1990 da et stort antall jødiske immigranter kom fra det tidligere Sovjetunionen). Andelen jøder i befolkningen har sunket fra nesten 72 prosent i 1980 til omlag 60 prosent i dag. I 1990 var det 23.600 arabiske husstander i Jerusalem. Frem til 2019 økte antallet med 188 prosent, til 68.000. I samme tidsperiode økte antall jødiske husstander med bare 64 prosent, fra 101.200 husstander til 166.000 husstander.

Den aktuelle saken som palestinsk side har brukt som påskudd for volden i Jerusalem i april og mai 2021 er en eiendomstvist i Sjeik Jarrah-nabolaget nord for Gamlebyen i Jerusalem. Noen få palestinske familier har i årevis nektet å betale leie for eiendommer som israelsk rettssystem har funnet tilhører en israelsk organisasjon. Israelsk høyesterett la utkastelsesordren på vent før krigen brøt ut for alvor 10. mai, men den palestinske volden fortsatte likevel. Norske medier nevner heller ikke at palestinske selvstyremyndigheter gir dødsdom eller livstid i fengsel med hardt straffearbeid for arabere som selger eiendom til jøder. Les mer i MIFFs artikkel: NRK tar feil, palestinerne blir ikke kastet ut av Jerusalem.

For 60 år siden var det ca. én million jøder i hele den arabiske verden – nå er det færre enn ti tusen igjen. Den arabiske verden hadde ikke, og har ikke, plass for sine jøder til å leve i fred, frihet og verdighet. Det er meget rimelig at jødene har fått Israel i bytte for det de mistet, og det er rimelig at Israel ligger på et område som tidligere hadde arabisk flertall. Jødene utgjorde om lag to prosent av befolkningen i det arabiske området. Israel er snaut 0,2 prosent av området, mens jødene i praksis er fordrevet fra 99,8 prosent.

Israelske bosetninger

I årevis har norske medier fortalt sine lesere om bosetninger som vokser og vokser og vokser. Om stadig nye bosetninger og om hvordan de hindrer en palestinsk stat. En fakta-sak publisert av NTB og NRK i 2016 ga tall for hvor stort areal bosetningenes boligområder og jordbruksland dekker av arealet til Vestbredden: 2,7 prosent. Det er heller ikke slik at mange nye bosetninger er bygd. «Det er ikke uvanlig at Israel utvider allerede eksisterende bosetninger på Vestbredden. Men som følge av internasjonalt press har landet ikke etablert noen nye på over 20 år,» skrev avisa New York Times i 2017. Det ble gjengitt av NTB. Den dagen palestinske ledere er klar til en ekte fred med en jødisk stat er det mulig å finne en løsning på dette i forhandlinger.

Yama Wolasmal
«Hovedårsaken til at det alltid ulmer i denne konflikten er palestinernes frustrasjon og sinne over Israels okkupasjon…», sa NRKs Midtøsten-korrespondent Yama Wolasmal på NRK Dagsrevyen 12. mai 2021. MIFF påpekte hvorfor dette er feil. (Skjermdump fra tv.nrk.no)

Rakettangrepene mot Israel er terror

Rakettangrepene fra Gaza mot Israel «er terrorangrep som bare har ett mål: Å drepe tilfeldige mennesker og spre frykt,» sa den tyske regjeringstalsmannen Steffen Seibert fredag 14. mai. Israel er angrepet med over to tusen raketter i løpet av fire døgn. Opptil 30 prosent av Hamas-rakettene faller ned i Gaza og har forårsaket død og skade på sivile palestinere. En stor andel av rakettene blir stanset av Israels rakettforsvar, men Hamas har lykkes med sende så mange raketter på en gang at systemet er blitt overbelastet. I konflikten ble tolv personer drept på israelsk side av angrep fra Gaza, to av dem barn og de ni andre sivile. En jødisk israeler og en arabisk israeler ble drept i voldshandlinger mellom jøder og arabere i Lod.

Hver eneste rakett som Hamas sender mot sivile israelske boligområder er en krigsforbrytelse. Onsdag 12. mai ble for eksempel den fem år gamle israelske gutten Ido Avigal drept i et rakettangrep mot et bolighus i Sderot. Også moren og søsteren til Ido ble skadet. To dager senere ble Ido gravlagt i Kiryat Gat. Under begravelsen valgte Hamas å avfyre raketter mot byen. Den israelske tv-kanalen Kan tolket dette som et ønske om å ramme begravelsen til femåringen.

Israels rakettforsvar Iron Dome

Hvis ikke Israel hadde hatt et velfungerende rakettforsvar, ville ødeleggelsene og tapstallene på israelsk side vært mange ganger større. Bare 130 av omlag 4300 raketter fra Gaza-stripen trengte gjennom rakettforsvaret og slo ned i israelske boligområder. Iron Dome-sysetmet er laget for å skyte ned raketter som er på vei mot israelske boligområder eller andre sensitive mål. Også rakettangrepene som Israel klarer å stanse har en stor kostnad for Israel. En forsvarsrakett koster flere hundre tusen kroner, mens rakettene Hamas bruker koster fra 8000 kroner per stykk eller mer.

Hvor mange sivile ble drept i Gaza-krigen 2021?

Det Hamas-kontrollerte helsedepartementet opplyser at tapstallene på Gaza-stripen var 256 personer. Ifølge FN (OCHA) var 129 av disse sivile. Det betyr at 127 av de drepte palestinerne var stridende. Forholdet 1:1 mellom stridende og sivile er ekstremt lavt tall i moderne urbane krigføring. En større andel av rakettene som Hamas avfyrer slår ned på Gaza-stripen (og når aldri sitt tiltenkte mål i Israel). Ifølge Intelligence and Terrorism Information Center i Israel ble 9 palestinske barn og 10 voksne drept av slike Hamas-raketter. I opprør og angrep mot israelere på Vestbredden er 26 palestinere drept de siste ukene.

Det kan ofte knyttes usikkerhet til tallene for sivile ofre på Gaza-stripen. Hamas har flere ganger utvisket grensen mellom de som dør av naturlige årsaker og de som dør i krig, og deres sensur er effektiv. Etter Gaza-krigen i 2021 publiserte New York Times en oversikt over drepte palestinske barn som inkluderte Hamas-medlemmer som hadde deltatt i voldelig anti-israelsk aktivitet. Les mer om sivile dødstall i Gaza-krigen 2021 i denne artikkelen fra Jerusalem Center for Public Affairs.

Hvem er ansvarlig for sivile tap i Gaza?

Gaza-stripen er siden 2007 blitt styrt av Hamas, en islamistisk gruppe som står på EUs terrorliste. Hamas bruker store deler av sine ressurser til å forberede nye runder av vold og krig mot Israel. Terrorstyrkene til Hamas og Islamsk Jihad (den nest største terrorgruppen i området) skjuler sine kommandosenter og rakettavfyringsramper blant sivilbefolkningen. Hamas startet krigshandlingene med rakettangrep mot Jerusalem, og har valgt å fortsette krigen med hundrevis av rakettangrep i døgnet. Hamas bærer derfor ansvaret for sivile tap i Gaza.

USAs utenriksminister Antony Blinken var på en rundreise i Midtøsten kort tid etter våpenhvilen mellom Israel og Hamas. I tillegg til å møte israelske ledere møtte han den palestinske presidenten Mahmoud Abbas, kong Abdullah II av Jordan og Egypts president Abdel Fattah al-Sisi. I forbindelse med sitt besøk til Israel sa Blinken i et intervju med israelske medier at Israel «tok betydelig steg» for å unngå sivile tap i kampene mot Hamas, samtidig som han beklaget alle tap av liv, spesielt mindreårige.

Dermed støtter han det Matthias Schmale, leder av FNs hjelpeorganisasjon for palestinske flyktninger i Gaza, nylig uttalte til israelske medier. Også han sa at de israelske luftangrepene var presise og ikke ment å ramme sivile. En palestiner i en hjelpeorganisasjon på Gaza uttalte til NRK at de israelske angrepene «ikke var rettet mot sivile, men mot sikkerhetsmål». Uttalelsen gjorde at han senere ble truet på livet og at NRK måtte fjerne artikkelen.

Selv om det israelske forsvaret ikke ønsker å ramme sivile er det vanskelig å unngå så lenge Hamas bruker sivilbefolkningen som levende skjold. Blant annet har de bygget over 150 kilometer med terrortuneller under tett befolkede områder på Gazastripen, kjent som «metroen», og de avfyrer raketter mot sivile i Israel fra de samme tett befolkede områdene.

Når Hamas tar i bruk sivile bygg i sin krigføring mot Israel, så blir det legitime militære mål. IDF sier de handler i samsvar med internasjonal lov, men at de tar så mange forholdsregler som mulig får å unngå sivile tap. Blant annet ringer IDF til sivile i områder som skal bombes, slik at de skal få tid til å evakuere. Det brukes også noe som kalles for «tak-banker», et missil uten sprengstoff som gir en advarsel om at bygget snart blir angrepet. Men tross advarsler om innkommende bomber ønsker ikke alle å evakuere.

Israels forsvarsstyrker (IDF) gjør mer for å sikre sivilbefolkningen i en kampsone enn noen andre land, sier den britiske obersten Richard Kemp i denne videoen.

Hva oppnådde Israel i Gaza-krigen 2021?

I løpet av de elleve dagene krigen varte, lykkes Israel med å redusere den militære kapasiteten til Hamas betydelig. De israelske forsvarsstyrkene rammet avfyringsramper for raketter, våpenlagre og våpenfabrikker. De lykkes også med å ramme mange andre Hamas-anlegg og ledende Hamas-terrorister. Et viktig mål for IDF var også å ødelegge mye av det underjordiske nettverket av tunneler og bunkersanlegg som Hamas har bygget. Det var også viktig for IDF at de lykkes med å stanse droneangrep fra Hamas som kunne ha rammet viktige strategiske mål i Israel eller israelske installasjoner i Middelhavet.

Hvem vant Gaza-krigen 2021?

Etter at våpenhvilen kom på plass 21. mai, feiret Hamas «seier» i krigen. Hamas har også feiret «seier» i de andre Gaza-krigene, til tross for de store ødeleggelsene på Gaza-stripen. Hamas har som sitt ultimate mål å ødelegge Israel. Gang på gang opplever de at det internasjonale samfunnet tvinger Israel til å inngå våpenhvile før Hamas er nedkjempet. Hamas kan derfor se seg tjent med nye kriger mot Israel, noe som også ser ut til å styrke deres posisjon internt i det palestinske samfunnet og i deler av den arabiske minoriteten i Israel. At Hamas lykkes med å mobilisere til opprør i flere israelske byer kan kanskje bli sett på som deres største seier. Ødeleggelsene av jødisk eiendom i Israel var betydelig.

Israels mål i Gaza-krigen var å stanse rakettangrepene og redusere den militære kapasiteten til Hamas. Dette lykkes Israel med, og det kan derfor bli sett på som en seier. Det var Hamas som først ba om en våpenhvile, da de så at deres militære kapasiteter og ledere ble vingeklippet. Israel på sin side, var klare til å fortsette krigen. Professor Efraim Inbar, leder ved Jerusalem Institute for Strategy and Security, mener krigen sluttet ikke som et resultat av internasjonalt press, men fordi Israel gikk tom for Hamas-mål som meningsfullt kunne angripes fra luften. «I en ny krig kan en bakkeoperasjon gi bedre resultater, men det vil gi høyere tapstall,» skriver Inbar. Bare tiden vil vise hvor lang tid Israel har lykkes med å avskrekke Hamas fra å starte nye angrep.

Hvordan reagerte andre land på Gaza-krigen 2021?

USA og de store EU-landene ga tydelig støtte til Israels rett til selvforsvar, og USA blokkerte forsøk på ensidige resolusjonstekster i FNs sikkerhetsråd. Israels venner i EU hindret også at det kom noen anti-israelsk resolusjon fra EU. Utenriksministrene fra Tyskland, Tsjekkia og Slovakia dro til Israel under krigen for å vise sin støtte, i Østerrike vaiet Israels flagg over kanslerens kontor. Fra arabiske land med diplomatiske forbindelser med Israel kom bare mild kritikk, og ingen av dem kalte hjem sine ambassadører. «I virkeligheten var de glad for se Israel slå ned Hamas. De vet at Hamas er en avlegger av Det muslimske brorskapet som også er en fiende for dem,» skriver Inbar. Egypt forhandlet frem våpenhvilen.

Inntil regionen sier, uttrykkelig, at de anerkjenner Israels rett til å eksistere som en uavhengig jødisk stat, vil det ikke bli noen fred, sa USAs president Joe Biden i etterkant av krigen.

– Vi forstår at Israels angrep skjedde mot sikkerhetsmål. Det var ikke rettet mot sivile bygninger, sa en palestiner som jobber for en hjelpeorganisasjon i Gaza til NRK 12. mai. NRK valgte likevel en helt annen vinkling, og etter at det kom dødstrusler mot mannen fjernet NRK artikkelen helt. (Skjermdump fra YouTube)

image icon

Nyhetsbyrået NTBs «dekning av Israel og krigene i Midtøsten over lang tid har demonisert Israel og gjort det umulig for folk uten spesielle kunnskaper å forstå hva konflikten dreier seg om. De bærer derfor et tungt med-ansvar for spredning av antisemittiske holdninger i befolkningen», skriver forfatter og tidligere NRK Brunnpunkt-redaktør Alf R. Jacobsen i forordet til MIFFs bok Det falske bildet av Israel. Bestill MIFFs bøker i nettbutikken.


Tidslinje for krigen i Israel og Gaza mai 2021

2. april 2021

Oppvigleri til terror

I dagene før Ramadan, fra 2. til 10. april, sendte PAs offisielle TV-stasjon en sang som oppmuntrer til terror minst 20 ganger. Vold, martyrdød og jihad er tema gjennom alle tolv år i palestinsk grunnskole – se eksempler på norsk.

Palestinsk vold under Ramadan

En video av en palestinsk tenåring som slår til en ultraortodoks jøde gikk viralt på TikTok, noe som førte til at flere andre palestinere gjennomførte lignende angrep. Blokkeringer som israelsk politi satte opp i nærheten av Damaskus-porten ble møtt med voldelige protester og fjernet etter to uker.

15. april 2021
22. april 2021

Høyreekstreme jøder marsjerte i Jerusalem

Den høyreekstreme jødiske gruppen Lehava marsjerte gjennom deler av Jerusalem og ropte «død over arabere». Demonstrasjonen ble møtt med bred fordømmelse blant politiske ledere i Israel.

Rakettangrep mot Israel

En mindre terrorgruppe på Gaza-stripen avfyrte 36 raketter mot Sør-Israel. De israelske forsvarsstyrkene svarte med angrep mot Hamas-mål. Rakettangrep fortsatt de neste dagene.
30. april oppfordret PA-president Mahmoud Abbas på PA TV til «fredelig folkelig motsetandskamp». I det palestinske samfunnet har dette tidligere blitt brukt som signal til å starte vold og terrorangrep mot jøder.

23. april 2021
2. mai 2021

Det palestinske valget utsatt på ubestemt tid

Som så mange ganger tidligere, valgte PA-president Mahmoud Abbas å avlyse valg av nytt palestinsk parlament og ny president. Det blir antatt at Abbas avlyste valget for å unngå at Fatah skulle tape valget og han selv miste makten som president. Avlysningen provoserte Hamas, som lå an til å vinne.

Terrorangrep mot tre jødiske tenåringer

Tre jødiske tenåringer som stod på en bussholdeplass ble skutt av en forbipasserende bil. Yehuda Guetta (19) døde senere av skadene.
3. mai publiserte Fatah-bevegelsen i Nablus en video på Facebook med budskapet: «O selvoppfordrene kjemper – pass på at skuddene dine treffer målet. (…) La revolusjonen bryte fram som en vulkan.»
En Fatah-leder i Nablus omtalte skyteangrepet mot tenåringene som «heltemodig».

2. mai 2021
4. mai 2021

Tempelplassen stenges for jøder

På grunn av stadig økende voldsnivå fra palestinere i Jerusalem, velger israelsk politi å nekte jøder adgang til Tempelplassen. Politiet varsler samtidig at adgang vil bli gitt igjen på Jerusalemdagen mandag 10. mai. Også denne tillatelsen ble senere trukket av sikkerhetshensyn.

Voldelig konfrontasjon i Sjeik Jarrah

Palestinske demonstranter kastet stein og stoler mot jødiske naboer og politiske aktivister som støttet dem. Israelsk politi grep inn og arresterte minst syv personer. For å dempe konfliktnivået i Jerusalem utsatte israelske myndigheter utkastelse av noen palestinere som har tapt ankesaker om eiendomsretten til noen eiendommer i området.
På Vestbredden ble en palestinsk tenåring drept da han deltok i voldelig sammenstøt med israelske soldater, og en palestinsk kvinne ble skutt og drept da hun angrep med kniv.

6. mai 2021
7. mai 2021

Voldelige sammenstøt ved al-Aqsa moskéen

Fra 7. mai eskalerte situasjonen på Tempelplassen betydelig. Mer enn 300 palestinere ble skadet i sammenstøt med israelsk politi. Voldelige palestinske grupper hadde samlet opp steiner og andre våpen i al-Aqsa moskéen som israelsk politi fryktet skulle bli en sikkerhetstrussel for jøder i området og under Jerusalemdagen tre dager senere. De voldelige sammenstøtene fortsatte i dagene som fulgte.
En Hamas-leder holder tale på den offisielle tv-kanalen til Hamas og oppmuntrer palestinerne til å kjøpe seg en kniv og kutte av hodet på jødene.
8. mai oppfordret Fatah til å «øke graden av konfrontasjon i de kommende dager og timer». Fatah oppfordret også til å gjøre mandag (10. mai) til «en dag med handling og forent aktivitet i det palestinske land».

Hamas åpner full krig med rakettangrep mot Jerusalem

10. mai var Jerusalem-dagen, den årlige minnedagen for Israels erobring av Øst-Jerusalem under Seksdagerskrigen i 1967. Denne dagen blir av noen nasjonalistiske jøder markert med en flaggmarsj gjennom Jerusalem.  For å begrense konfrontasjon, sa israelsk politi at en jødisk-nasjonalistisk flaggmarsj ikke kunne gå gjennom den arabiske delen av Gamlebyen i Jerusalem. Til slutt ble hele marsjen avlyst, igjen i et ønske om å redusere friksjon.
Disse konfliktdempende tiltakene var ikke nok for Hamas, som startet full krig på ettermiddagen med å avfyre syv raketter mot Jerusalem.

10. mai 2021

Hva er løsningen på Gaza-krigen?

Løsningen er å få bort Hamas og deres diktatur på Gaza-stripen. Da Israel trakk seg ut av Gaza i 2005 hadde palestinerne alle muligheter til å la området blomstre i fredelig sameksistens med sine naboer i Egypt og Israel. Men også Egypt ser på islamismen til Hamas som en sikkerhetstrussel. Heller ikke Egypt er begeistret for å se terrorgrupper sponset av Iran vokse seg sterke like ved sine grenser.

Palestinerne må få hjelp av det internasjonale samfunnet til å bryte Hamas sitt maktmonopol, Israel må få videre støtte i en nøye kontroll av vareleveranser til området. Samtidig må vi se at det ikke bare er Hamas som er problemet, det er også jihad-skolebøkene til de palestinske selvstyremyndighetene og deres oppvigleri i offisielle palestinske medier. Palestinerne må få hjelp til å velge linjen til Emiratene, Bahrain og andre land som normaliserer forholdet til Israel, i stedet for at sterke krefter i Europa heier fram de palestinske kreftene som vil ødelegge Israel. Situajonen kan vanskelig bli radikalt annerledes før det fremstår palestinske ledere som godtar at Israel kan forbli som en jødisk stat i området. Dessverre er dette noe som alle de store palestinske partiene avviser.

Blokaden av Gaza

I 2011 konkluderte en FN-komite at sjøblokaden av Gaza både er «lovlig og legitim». Israel står overfor «en virkelig trussel mot dets sikkerhet fra militante grupper på Gaza. Sjøblokaden ble innført som et legitimt sikkerhetstiltak for å forhindre våpen fra å komme inn på Gaza via sjøen. Og implementeringen av den svarte til kravene i internasjonal lov,» skrev Palmer-komitéen. I 2020 definerte FN 12 prosent av vareleveransene inn til Gaza som humanitære. Det er derfor god kapasitet fra Israels side til å slippe inn alle slags varer som kan være til det beste for sivilbefolkningen i området.

Norske medier og Gaza-krigene

Den tidligere AP-journalisten Matti Friedman forteller fra tidligere Gaza-kriger at AP-medarbeidere i Gaza var øyenvitner til rakettangrep fra sivile områder, uten å rapportere. Hamas-terrorister kom brasende inn på Gaza-kontore til AP og truet medarbeiderne, uten at AP rapporterte det. Kameramenn som stod utenfor Shifa-sykehuset filmet da det kom sykebiler med sivile, men på signal fra en tjenestemann ble kameraene skrudd av når skadde og døde Hamas-krigere kom inn. Det hjalp Hamas med å skape illusjonen av at det bare var sivile som ble drept.

I Gaza-krigen i 2008/2009 fulgte Israel reglene for krigføring “godt over gjennomsnittlig” i forhold til hva som er vanlig ellers i verden. Det er ikke MIFFs konklusjon, men konklusjonen til seniorforsker Cecilie Hellestveit, en av de fremste ekspertene i Norge på krigens folkerett. Hellestveit har begrunnet dette i et foredrag du kan se på MIFFs YouTube-kanal.

Gaza-krigen 2009

Her er noe av det som norske medier ikke fortalte deg under og etter Gaza-krigen i 2009:

Gaza-krigen 2014

Under Gaza-krigen i 2014 ga NRK gjennomgående en ukritisk framstilling av Hamas. Israel ble framstilt som aggressor, selv om det var terrororganisasjonen Hamas som startet krigen med å drepe tre israelske tenåringer og fortsatte med rakettangrep dag etter dag. Hamas og de andre terrorgruppene på Gaza-stripen brøt gjentatte ganger våpenhviler, men NRK ga like mange ganger inntrykk av at det var uklart hvem av partene som brøt våpenhvilen. Flere ganger ble det framstilt i overskrifter som om Israel startet angrepene.

NRK gjenga ukritisk Hamas-myndighetenes påstander om en svært høy andel sivile drepte under konflikten. Al Jazeeras oversikt over drepte ga imidlertid større grunn til å tro på IDFs anslag, at omkring halvparten av de drepte er stridende. I NRK ble det stadig gjentatt at over 80% var sivile, hvilket åpenbart var feil. I MIFFs klage til Kringkastingsrådet påpekte vi også en serie andre feil som NRK begikk under Gaza-krigen i 2014. Kringkastingsrådet ga enstemmig kritikk av NRKNRK satte i for liten grad kritisk søkelys på Hamas sin rolle, konkluderte rådet.

Under Gaza-krigen i 2021 var det en stor reduksjon i antall klager til Kringkastingsrådet. Dette kan bli sett på som et signal om at seerne i mye større grad enn tidligere har oppfattet at dekningen i mai 2021 har vært balansert og profesjonell. I løpet av den første uken krigen varte, hadde MIFF en rekkevidde og antall visninger på over 2 millioner.

Jihad

De palestinske skolebøkene som ble tatt i bruk skoleåret 2019-2020 var mye mer ekstreme enn tidligere. Vold, martyrdød og jihad er tema gjennom alle tolv år i palestinsk grunnskole. MIFF oversatte 44 eksempler til norsk som dokumenterte dette. EU-parlamentet vedtok i slutten av april en kraftig uttalelse mot hatopplæring i palestinsk skole, inkludert FN-skolene som drives av UNRWA.

Et viktig perspektiv på konflikten

Til tross for alle påstander om israelske forbrytelser mot palestinerne, scorer de høyere enn Egypt og Jordan på FNs lykkeindeks som kom nå i vår. World Happiness Report utgis med støtte blant annet av av FNs initiativ for bærekraftige utviklingsløsninger. Palestinerne 125, Jordan 127. plass, Egypt 132. Libanon på 123. plass. Til tross for alt man med rette og urette kan kritisere Israel for å ha påført palestinerne, ligger de i rangering av levekår (Human Development Index) og lykkerangering på nivå med sine arabiske brødre i nabolaget. Araberne i området som har det aller best, er araberne som er statsborgere i Israel.

Med noen få klikk kan du gi med mobilen din.

0

Your Cart