Norsk-israelske Elin Elkouby besøkte Israel for første gang i 1976. Fjorten år senere flyttet hun til landet og stiftet familie. Fra 1994 har hun jobbet som offentlig godkjent turistguide. Elkouby har derfor kunnet utfylle de 130 år gamle notatene til Koren med oppdatert informasjon og nyttige kommentarer.
– Jeg fikk Korens reisebeskrivelse fra en gammel klassekamerat i Norge, forteller Elkouby. I Jerusalem har hun funnet Korens navn i gjesteboken til hospitset hvor han bodde 28. februar 1881. Wilhelm Friman Koren ble født i Selje i 1842. Han fikk åtte barn sammen med sin kone Martha Lovise Margrethe Smidt, men ble enkemann kort tid etter at siste barn ble født i mai 1880. Et drøyt halvår senere forlot Koren barneflokken på sitt livs reise. Han ankom Jaffa 28. februar 1881. I løpet av den neste måneden gikk pilegrimsferden til Jerusalem, Dødehavet, Jeriko, Samaria, Galilea og Haifa.
Beskriver øde landskap
Reiseskildringer fra området mellom Jordan-elven og Middelhavet fra 1800-tallet blir ofte dratt inn i den politiske debatten omkring retten til landet. Den mest berømte eksempelet er Mark Twains beskrivelse fra 1867. The innocents abroad ble Twains bestselger. Palestina blir beskrevet som et stort sett folketomt og neglisjert område. På den tid hadde området vært styrt av det osmanske riket i nesten fire hundre år.
Reiseskildringer fra området mellom Jordan-elven og Middelhavet fra 1800-tallet blir ofte dratt inn i den politiske debatten omkring retten til landet. Den mest berømte eksempelet er Mark Twains beskrivelse fra 1867. The innocents abroad ble Twains bestselger. Palestina blir beskrevet som et stort sett folketomt og neglisjert område. På den tid hadde området vært styrt av det osmanske riket i nesten fire hundre år.
Korens beskrivelse gir det samme inntrykket som Twain, selv om han kom fjorten år senere. Da presten gikk i land i Jaffa måtte han vinke farvel til de moderne transportmidlene som hadde ført ham imponerende raskt til hjertet av Midtøsten.
«Ved Jernbarnes og Dampskibenes hjælp bruge vi ikke flere Dage, end man i sin Tid brugte Uger for ikke at sige Maaneder, og det er først ved Grændserne av det hellige Land, at alle Nutidens Befordringsmidler forsvinde, og vi finde oss ligesom i fordums Dage henviste til Æslet, Hesten eller om man vil, Kamelen.» Her er flere inntrykk Koren deler om landets status tidlig i sin reisebeskrivelse.
«Hvor vi end vandre i Landet finde vi Vidnesbyrd om den Forbandelse, som nu gjennom mange Aarhundreder har hvilet over dette herlige Land, men vi finde ogsaa talrige vidnesbyrd om Fortidens Storhed og Kultur. (…) Vi drage frem gjennom folketomme Dale, langs udtørrede Elveleier, mellom nøgne skovløse Fjelde. Det er blot paa Karmel og i enkelte av Galilæas Dale, at vi finde levninger av virkelig Skov. I Judæas og Samarias vestlige Dalstrøg findes dog lidt tynd, spredt Olivenskov.
Landets største Forbandelse har nu i flere Aarhundreder været det tyrkiske Aag. Man tænke sig blot et saadant ægte tyrkisk Paabud som det, at ethvert frugttræ skal beskattes. Dette ene Bud er en stopper for all udvikling og binder Landbefolkningen i haabløs Fattigdom; thi naar Landmanden ikke faar beholde Lønnen for sin Flid, saa dyrker han kun det nødvendigste til Livsopphold.»
Koren fortsetter med nærmest profetisk klarhet.
«Man antager, at naar det tyrkiske Regimente engang bliver brudt, vil Landet komme til at forandre Skikkelse i utrolig kort Tid. De Forsøg, som i senere Tider har været gjort, vise nemlig, at Landet i høi Grad eier livskraftige Betingelser for atter at kunne blomstre som en Rose og blive som en Herrens Have mellom Landene. Paa Sarons Slette har tydske, amerikanske, ægyptiske og israelittiske Kolonister kappedes om at opdyrke Omegnen om Jafa.»
Da Koren kom til Galilea, mente han også å finne «Forbandelse», først og fremst ved at rike, dyrkbare områder lå unyttet. «Der er saa vemodsfuldt stille, kun en og anden enlig, ussel Landsby eller en Beduinleir. Forøvrigt er Menneskerøsten forstummet i de folketomme Dale, som engang fyldtes av myldrende Liv og Virksomhet.»
«Ørkenens utæmmede Sønner»
Mye har forandret seg i området de siste 130 årene, men en del av Korens opplevelser underveis er også kjent fra våre dagers pilegrimsturer til Israel. De arabiske tiggerguttene presten møtte på Oljeberget er der ennå. Munker som prøver å lure penger fra godtroende turister finner man også. «De aandelige Nydelser i dette Land maa i Regelen have en bitter Tilsætning,» skriver han.
Mye har forandret seg i området de siste 130 årene, men en del av Korens opplevelser underveis er også kjent fra våre dagers pilegrimsturer til Israel. De arabiske tiggerguttene presten møtte på Oljeberget er der ennå. Munker som prøver å lure penger fra godtroende turister finner man også. «De aandelige Nydelser i dette Land maa i Regelen have en bitter Tilsætning,» skriver han.
I 1881 måtte Israel-turister som skulle besøke Dødehavet betale beskyttelsespenger til beduinsjeiken i området. Koren forteller at de måtte betale «den sædvanlige Tribut af 3-4 Kroner for hver Person for at faa reise i Fred». Til gjengjeld fikk reisegruppen en væpnet beduin som livvakt.
Beduinene får ikke bare negativ omtale av Koren. Selv om hans ordvalg ofte vil virke frastøtende og fremmed for en moderne leser, er det tydelig at han er imponert.
«Naar man nærmere betragter disse Ørkenens utæmmede Sønner, synes de vilde, stolte Træk at vige noget for et gemytligt, trohjertligt Udtryk. Deres gjæstfrihet er jo også berømt, og deres Ordholdenhed gjør skam paa de kristne Folk. Underligt skulde det også være, om de ikke havde arvet noget af sin store Stamfaders (Abrahams) gode Egenskaber. (…) Til Beduinernes ros skal det siges, at vor Tids Fyrster kan reise tryggere blandt dem end blandt de saakaldte Kristne.»
Kristen-zionist?
Koren besøkte Det Hellige Land før de store innvandringsbølgene av jøder startet, men han markerer klart sin posisjon i sammenheng med at han roser beduinene:
«Forøvrigt hører det med til dette Lands Forbandelse, at Ismaels Sønner har trængt sig ind i Jakobs sønners arv og føre sit vilde Nomadeliv der, hvor engang Abrahams Børn efter Forjættelsen [Løftet] boede trygt omhegnet av Herrens Velsignelse.»
Hans siste avsnitt før hjemreisen via Athen og Roma blir beskrevet, lyder slik:
«Naar man drager gjennem de nu saa mennesketomme Egne, faar man et stærkt Indtryk af, hvilken evne de har til at føde en stor Befolkning. Der hviler, saa synes det mig, en gribende Vemod over dette Lands Natur, som formedelst det jødiske Folks Brøde ligger uden Røgt og menneskelig Kultur. Men vi glemme dog ikke, at dette Sukkenes Land endu altid er Løfternes Land.»
Religiøs ekstase
Soknepresten beskriver i detalj de hellige stedene og landskapet i og rundt Jerusalem og Betlehem, men det er særlig når han kommer til nord, til Galilea, at Koren gripes av en slags religiøs ekstase.
Soknepresten beskriver i detalj de hellige stedene og landskapet i og rundt Jerusalem og Betlehem, men det er særlig når han kommer til nord, til Galilea, at Koren gripes av en slags religiøs ekstase.
Slik beskriver han møtet med Genesaretsjøen:
«Mægtig greben ved dette herlige Syn steg jeg af Hesten og gik langsomt nedover Skraaningen; af og til maatte jeg sætte mig paa en Sten for ret at kunde overgive mig til Indtrykkenes Magt, medens ethvert Blik henover Søens blaa Vande bragte et helligt Minde levende frem for min Sjæl.»
Slik oppsummerer han turen:
«Naar jeg nu samler de Indtryk, som jeg under Reisen modtog, da staa disse Dage for mig som mit Livs skjønneste og uforglemmeligste, der har efterladt uudslettelige Spor i Sjælens Dyb i Tankernes skjulte Liv. (…) De bibelske Tildragelser saa Liv og Bevægelighed indenfor Rammen av disse Naturomgivelser, og fremfor alt, Frelserens menneskelige Personlighed traadte saa forunderlig nær.»
Takket katolikkene
I Tiberias fant Koren 3000 innbyggere, «hvoraf de fleste er Jøder, som i senere Tid har indvandret fra Polen og Rusland». I Nasaret fant han 6-7000 innbyggere, «hvoraf ikke langt fra Halvparten er græske Kristne, 2000 er Muselmænd, 800 romerske Katholiker og 1-200 Protestanter».
«Mer end en Gang» måtte den lutherske soknepresten «prise den katolske Kirke» som hadde opprettet «saa mangt et venligt Herberge for den trætte Vandringsmand».
Koren har lagt inn en rekke bibelreferanser i sin reisebeskrivelse, og Elkouby har gjort dem lettere tilgjengelig for en moderne leser ved å sette inn fullstendige bibelsitater.
Boken kan bestilles på e-post pilegrim1881@gmail.com.
