Søk

Seksdagerskrigen i 1967

Under Seksdagerskrigen i juni 1967 krigen kom Sinai, Gaza, Vestbredden og Golan under israelsk kontroll. Denne artikkelen gir bakgrunnen for at Israel tok kontrollen over disse områdene.

Onsdag 29. november kl. 18.00-20.30 blir det stor solidaritetskveld med ofrene og gislene etter 7. oktober-massakren i Gamle Logen (Grev Wedels plass 2) i Oslo. Ta med venner og familie for å vise din solidaritet!

Se program og bestill billetter her

7. oktober 2023 gjennomførte Hamas og Islamsk Jihad, støttet av Iran, den største massakren på sivile jøder siden Holocaust. Over 1400 israelere ble drept, 240 kidnappet og over 4.800 skadet. Flere er fortsatt savnet.

Iran og Hizbollah truer også Israel med 150.000 raketter i Sør-Libanon. Helt siden etableringen i 1988 har Hamas uttrykt drømmen om å utslette Israel og begå massakrer mot jøder. Bare israelske sikkerhetstiltak har forhindret dette tidligere. Bare israelske forsvarstiltak mot Hamas kan hindre at det skjer igjen. Hamas sier at de vil gjenta slike massakrer inntil Israel er utslettet.

I 2014 påpekte MIFF de mange likhetene mellom Hamas og Islamsk Stat. Dessverre ble varslene ignorert av de fleste politikere og medier i Norge. Det ultimale målet til Hamas er systematisk blitt fordreid av for eksempel NRK.

Omkring 1500 terrorister deltok i massakrene på israelske sivile 7. oktober. Allerede denne første måneden kommer en belønning på 20.000 kroner til deres etterlatte, senere kommer 3.800 kroner i måneden på livstid. Belønningen av terror er sponset av dine skattepenger.

De palestinske terroristene rykket inn i israelske landsbyer på en sabbatsmorgen, og israelske grensevakter ble tatt på sengen. De drepte et stort antall sivile – eldre, kvinner, barn – dødstallene har nå oversteget 1400, og fortsetter å vokse. Som Islamsk Stat dokumenterte de sine egne krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten i videoklipp. Et ukjent antall israelere og andre utenlandske statsborgere, over 200, er tatt som gisler av Hamas.

MIFF vet nøyaktig hvordan massakren på 1.400 israelere ble forberedt – og vi kjenner Norges rolle. Etter 7. oktober er det tid for en ny norsk tilnærming til konflikten! De store demokratiene gir klar støtte til Israels forsvarskamp, det samme må Norge gjøre.

At Hamas løslater gislene er det viktigste skrittet for å få til en raskest mulig avslutning på krigen. Se her hvordan du kan hjelpe.

Den redselsfulle krigen i dagene og ukene fremover er alene ansvaret til Hamas, Iran og deres allierte. Hamas ønsker sivile tap på Gazastripen, sier en tidligere norsk forsvarssjef. Vi skulle så inderlig ønske for de sivile palestinernes skyld, at de fikk være med på fred og normalisering med israelerne. Men deres nasjonale bevegelse er blitt kuppet av de mørkeste, mest destruktive kreftene i verden.

For mer om krigen, se alle MIFFs siste nyhetsartikler

Vis din støtte til Israels folk ved å bli medlem av MIFF nå!

For å gi en gave til MIFFs arbeid: Vipps 39881 | Send SMS med kodeordet GAVE + beløp til 1948. Standard: 250 kroner.

Kom på lokale MIFF-møter og den nasjonale konferansen MIFF Forum på Sola 11.-12. november

15. oktober arrangerte MIFF og tolv andre en stor støttemarkering for Israel utenfor Stortinget. Se og hør alle talene. Les MIFFs taler

MIFFs nye bok Venstresidens isfront mot Israel viser hva som blir den katastrofale konsekvensen dersom LOs politikk får gjennomslag: Den eneste jødiske staten i verden vil forsvinne, og dermed også den eneste nødhavn for jøder på flukt fra antisemittisme. Klikk her for å bestille boken

Bakgrunn Seksdagerskrigen

Fra Israel ble opprettet i 1948 nektet landets naboer å godta jødenes stat. Det var stadig skyting og terror ved grensen. I 1956 ble det full krig mellom Israel og Egypt, og Israel okkuperte Sinai-halvøya. Egypt ville ikke slutte fred, men det ble en slags løsning slik at Israel trakk seg ut av Sinai i 1957. Israel fikk garantier fra mange land om fri skipsfart i Rødehavet. Egypt hadde nemlig forsøkt å hindre skip som skulle til og fra Israel denne veien. FN-tropper, også norske, ble stasjonert ved grensen mellom Israel og Egypt, og terroren ble sterkt begrenset.

Skyting fra Syria

Denne ordningen virket bra. Men på grensen mot Syria var det verre. Syrerne kontrollerte Golanhøydene. Fra dem kunne de se rett ned på israelske jordbrukssamfunn på sletta nedenfor. Rett som det var, sendte syrerne granater mot israelerne. Israel gjorde noen motangrep, men det var vanskelig å treffe, for syrerne hadde gravd stillingene inn i fjellet. Mange av disse stillingene kan vi ennå se i dette området. I nærheten av den syriske grensen vokste derfor en hel generasjon av israelske barn opp med å sove i tilfluktsrom hver natt. Fra de var ganske små, måtte de lære hvor de skulle løpe når det smalt. Bøndene brukte pansrede traktorer. Tross slike tiltak ble israelere stadig drept og såret.

Sovjetunionen våren 1967

Våren 1967 valgte Sovjetunionen å påstå til verden at Israel holdt på med å bygge opp styrker til et stort angrep på Syria. Israel benektet meldingene, og inviterte hver eneste journalist og diplomat fra alle land til fritt å reise rundt i nærheten av den syriske grensen. En stor hær lar seg ikke skjule i et så lite område. Det var bare noen få israelske grensevakter der. Den gangen hadde også Sovjetunionen diplomatisk forbindelse med Israel, sovjetiske diplomater kunne også reise fritt omkring. Sovjeterne sa nei til tilbudet. Men de fortsatte sin krigspropaganda, til tross for at vestlige reportere og diplomater benektet meldingene.

Egypt truer

Den egyptiske regjeringen, ledet av diktatoren Nasser, valgte å late som om den trodde på de sovjetiske meldingene. 14. mai gjennomførte Egypt alminnelig mobilisering. 16. mai rykket store egyptiske styrker østover mot Israel gjennom Sinai. Samme dag forlangte Nasser at FN-styrkene skulle forsvinne, og etter få dager var de borte – og det samme var israelernes tillit til internasjonale garantier. Cairo Radio erklærte (sitat): «Det arabiske folket er fast besluttet på å fjerne Israel fra kartet.»
Andre eksempler på arabisk krigsretorikk våren og sommeren 1967

22. mai stengte Egypt innseilinga fra Rødehavet for skip til og fra Israel. Dette rammet Israel meget sterkt, ikke minst siden landet den gangen kjøpte mesteparten av sin olje fra Iran, og siden Egypt også hadde stengt Suez-kanalen for israelske skip.
Avstengning av vannveier er etter folkeretten krigsårsak i seg selv

Anwar Sadat, som senere ble president i Egypt, var den gang visepresident. I sin selvbiografi har Sadat fortalt at den egyptiske regjeringen var fullt klar over at det den foretok seg i disse dagene, betydde krig. Egypt mente at de arabiske land ville vinne krigen mot Israel. Det er derfor all grunn til å tro at det var alvorlig ment da Egypt erklærte 30. mai (sitat fra Cairo Radio): «Israel står overfor to alternativer som begge vil ødelegge landet: Enten blir det kvalt ved arabernes militære og økonomiske boikott. Eller så vil landet gå til grunne i ild fra arabiske styrker som omringer det i sør og nord og øst.»

Arabisk samarbeid

Araberne samlet store styrker, og det ble inngått en militæravtale mellom Egypt og Jordan. 4. juni var de arabiske styrkene tre ganger så store som de israelske, selv om Israel på det tidspunktet hadde foretatt en fullstendig mobilisering.

Israels næringsliv lammet

Det vil si at det israelske næringslivet stod fullstendig stille – forretningsfolk, industriarbeidere, transportarbeidere, undervisningspersonell, helsepersonell, håndverkere, alle menn fra 18 til over 50 år var innkalt til militæret. Dette var enormt dyrt, og truet med å ta knekken på Israels økonomi, slik vi så at Egypt hadde planlagt.

Få uker før var det ingen i Israel som hadde tenkt at en storkrig ville komme i nær framtid. Men arabernes holdning gjorde at israelerne ikke hadde noe valg.

Israels flyangrep

5. juni 1967 slo Israel til mot Egypt. Den israelske forsvarsledelsen sendte nesten alle landets krigsfly lavt ut over Middelhavet, hvor de ikke ble oppdaget av den egyptiske radaren. Uten varsel dukket de israelske flyene opp over egyptiske flyplasser, og etter kort tid var mesteparten av det egyptiske flyvåpenet ødelagt på bakken (bildet). Samtidig gikk israelske bakkestyrker til angrep på egypterne i Sinai. Etter kort tid hadde israelerne brutt gjennom de egyptiske stillingene, og den egyptiske hæren var på flukt gjennom Sinai-ørkenen.

Jordans rolle i Seksdagerskrigen

Gjennom den norske FN-generalen, Odd Bull, sendte Israel beskjed til Jordan om at landet ville få være i fred hvis det ikke foretok seg noe. Men kong Hussein valgte å gjøre sitt livs tabbe. Han satte i gang et storstilt artilleri-bombardement av den jødiske delen av Jerusalem, og satte også i gang et infanteriangrep der. Jordanske fly bombet i Israel. Israelerne hadde håpet å slippe krig med Jordan, men nå ble krigen uunngåelig.

På kort tid ble også det jordanske og det syriske flyvåpenet satt ut av spill, slik det egyptiske var blitt noen timer før. Dermed hadde Israel uinnskrenket luftherredømme. Den israelske hæren angrep jordanerne på Vestbredden. Etter et par dagers kamp trakk kong Hussein hele hæren sin tilbake over Jordanelva. Slik fikk Israel kontrollen over Vestbredden.

Syrias rolle i Seksdagerskrigen

De siste dagene av krigen viet Israel til et oppgjør med Syria. Israelske styrker klatret opp Golanhøydene under store tap og brakte syrerne ut av umiddelbar rekkevidde av Israel.

Arabernes tre nei i 1967

Etter seks dager var de arabiske hærene fullstendig smadret, og Israel kontrollerte et område som var fire ganger så stort som landet selv. 766 israelske soldater ble drept i krigen. Arabiske tap ble ikke offentliggjort, men de var trolig på mellom 10.000 og 20.000 døde.

Israelerne tilbød å levere tilbake det aller meste av det de hadde erobret i denne krigen, som de var påtvunget, i bytte for en varig fred. De arabiske lederne samlet seg til toppmøte i Khartoum, hovedstaden i Sudan. Der vedtok de «tre nei»: Nei til å forhandle med Israel, nei til å anerkjenne Israel og nei til fred med Israel.

1973

De arabiske landene fikk hjelp fra Sovjetunionen til å bygge opp sin militære styrke igjen, og de arabiske hærene gjennomgikk intense treningsprogrammer. I 1973 ble det ny krig, og da viste det seg at de arabiske hærene utgjorde en virkelig trussel mot Israel. Det var helt på nippet til at syrerne klarte å renne Israel i senk før israelerne fikk mobiliseringshæren sin på plass. Men det er en annen historie.

Seksdagerkrigen 1967

1967 hadde til å begynne med ikke skilt seg noe ut fra foregående år: Bombardement fra Golan, gerilja-angrep fra Vestbredden og raid fraGaza forbi FN-styrkene – og israelske gjengjeldelsesaksjoner.

– Sovjetunionen stod bak krigen i 1967

Sentrale russiske kilder bekrefter nå at Sovjetunionen aktivt arbeidet for at det skulle bli krig mellom Israel og araberne sommeren 1967. Hensikten var å få en anledning til å ødelegge Israels atomanlegg i Dimona.

Israel kjempet forsvarkrig i 1967

Israels fiender påpeker ofte, som rett er, at landet løsnet de første skudd under Seksdagerskrigen i 1967.


 

Kan du hjelpe på én eller flere måter?

  1. Bli medlem (fyll ut skjemaet under)
  2. Gi en gave til MIFFs informasjonsarbeid for Israel.
  3. Bestill MIFFs bøker – passer veldig godt som gave både til Israel-venner og folk som er kritiske til Israel.
  4. Bestill flyers med israelernes beste argumenter til utdeling.

Denne artikkelen kan du lese gratis på grunn av over 13.000 MIFF-medlemmer og andre frivillige givere. Men vi trenger støtte fra mange flere nå!

Gi gave her eller Vipps 39881

Bli medlem ved å fylle ut skjemaet under og trykk «send»!

Gi en gave til MIFFs arbeid for Israels sak

Med noen få klikk kan du gi med mobilen din.

Siste artikler fra MIFF

Aktuelt etter 7. oktober-massakren

Facebook
Twitter
Email
WhatsApp
0

Your Cart