Det høres så gammelt og tradisjonsrikt ut: «Det historiske
Palestina». Både Store
norske leksikon og FN-sambandet bruker uttrykket.
Men 7. juli 2020 kom den israelske journalisten og forskeren
Adi Schwartz med noen klargjøringer
om uttrykket på Twitter:
- «Historiske Palestina» er nøyaktig 100 år. Det
var britene som i 1920 bestemte grensene som blir brukt i kartene palestinerne
bruker i dag. Aldri tidligere var det noen definert territorium kalt Palestina. - Grensene til «det historiske Palestina» ble ikke
påvirket av arabere. - Den sørlige grensen, mellom den nåværende staten
Israel og Egypt i Sinai ble avtalt mellom Storbritannia og det osmanske
imperiet i 1906. Inntil da hadde grensen gått mellom byen Suez og byen
al-Arish, hele Sinai-halvøya hadde vært utenfor egyptisk territorium. - Den østlige grensen, som går langs Jordan-elven,
ble bestemt av britene med ønske om å skape samarbeid mellom de to sidene av elven
(som senere ble kongedømmet Jordan). - Den nordlige og nord-østlige grensen, i dag mot
Libanon og Syria, ble bestemt av Storbritannia og Frankrike, mellom deres
respektive mandatområder. - Konklusjonen er at «Palestina» som den konkrete
politisk enhet vi kjenner i dag er 100 år gammel, og ikke noe mer enn det.
Arabere hadde ikke noe påvirkning på dens tilblivelse eller dens grenser. - Det betyr ikke at arabere ikke bodde i
landområder. Men det er for å si at uttrykket «historiske Palestina» er totalt
fiktivt.
Som MIFF viste i 2014 hadde området helt
andre administrasjonsnavn og inndelinger før britene erobret området under
første verdenskrig.










