USAs og Israels angrep er «ikke i tråd med folkeretten», fikk vi høre fra statsminister Jonas Gahr Støre og utenriksminister Espen Barth Eide lørdag 28. februar.
NATOs generalsekretær Mark Rutte har en helt annen vurdering.
– Det er veldig viktig det som USA gjør her, sammen med Israel, fordi det tar ut og reduserer Irans kapasitet til å få tak i atomkapasitet og kapasitet for ballistiske raketter, sa Rutte til den tyske tv-kanalen ARD 2. mars.
Les mer i artikkelen: Hvorfor har Israel og USA startet forkjøpsangrep mot Iran?
Helt siden 1979 har Irans ayatollaher erklærte «død over Amerika og Israel». Siden den gang har Irans regime vært i krig mot Israel gjennom ulike terrorgrupper, og de angrep også Israel direkte i april 2024 (med 170 droner, 30 krysser-raketter og 120 ballistiske raketter). 1. oktober 2024 angrep Iran Israel med 200 ballistiske raketter. Mellom 13. juni og 24. juni 2025 utkjempet Israel og Iran en 12 dagers høyintensitets-konflikt. Amerikanerne støttet Israel i alle disse tre rundene, men særlig i den siste.
Iran har også vært i lavintensitetskonflikt med USA fra første stund. Islamistenes maktovertakelse i 1979 innebar for eksempel gisseltaking på den amerikanske ambassaden. Gjennom sine allierte terrorgrupper er Iran direkte ansvarlig for drap på hundrevis, kanskje tusenvis, av amerikanske soldater, både i Libanon og Irak. En rekke ganger har USA og Iran vært involvert i dødelig kamp som oppfyller den tekniske definisjonen for væpnet konflikt under Genevé-konvensjonen. De siste årene har Iran trappet opp sin kamp mot den amerikanske sikkerhetsordenen med å forsyne Russland med angrepsdroner og houthiene med alt de trenger for å angripe internasjonal skipstrafikk i Rødehavet. Amerikanske myndigheter har også funnet at Teheran står bak en rekke mordplaner mot USAs president og andre amerikanske sikkerhetsledere.
I en situasjon med en pågående konflikt, trenger det ikke å være en umiddelbart forestående trussel for at et angrep skal være lovlig etter folkeretten.
– Fordi denne konflikten allerede er etablert, endres det juridiske rammeverket for å evaluere nylige amerikanske og israelske militæroperasjoner fra jus ad bellum – begrunnelsen for å ty til makt – til jus in bello, som styrer den faktiske krigføringen. Denne overgangen i juridisk analyse støttes sterkt av både moderne forskning og etablert statlig praksis, skriver Avraham Russell Shalev, en israelsk ekspert på folkeretten.
Amerikanerne og israelerne vil dessuten argumentere at det var en umiddelbart forestående trussel 28. februar 2026.
– Vi hadde analyser som i bunn og grunn fortalte oss at hvis vi satt oss tilbake og ventet på å bli truffet først, ville antallet tap og skader være betydelig høyere enn om vi handlet forebyggende og defensivt for å forhindre at disse [rakett-]oppskytningene skjedde, sier en anonym høytstående amerikanske tjenestemannen til Times of Israel.
