Noen tolker den midlertidige våpenhvilen som ble påtvunget Israel i Libanon som en kapitulasjon, nok en stor fiasko for statsminister Benjamin Netanyahu og et bevis på det til syvende og sist er USA som dikterer utfallet. Men bildet er langt mer komplekst enn som så, skriver Itamar Eichner i Yedioth Ahronoth.
Det er oppnådde flere taktiske gevinster som, hvis de håndteres riktig, kan omsettes til strategiske seire. Tilsynelatende går Israel inn i denne våpenhvilen under langt bedre forutsetninger enn hva de hadde tidligere, påpeker Eichner.
Etter at den iransk-støttede terrorgruppen Hizbollah kastet seg inn i krigen på Irans siden den 2. mars, har Israel oppnådd flere strategiske gevinster. Israel har etablert en militær tilstedeværelse rundt 10 kilometer inne i Sør-Libanon.
I tillegg har Israel sikret seg kontroll over den såkalte «panservern-linjen». Det vil si strategiske posisjoner langs grensen mot Israel, hvor Hizbollah mer eller mindre har hatt fri sikt inn mot Israel. Fra disse posisjonene har de tidligere kunne angripe israelske soldater og sivilpersoner med panservernmissiler.
Områdene langs grensen mot Israel er også i stor grad tømt for innbyggere, bortsett fra de kristne landsbyene som ligger der. Byer og landsbyer som tilhører Hizbollah er blitt evakuert og terror-infrastruktur er blitt ødelagt.
Hizbollah krevde i utgangspunktet at Israel skulle trekke seg ut av Libanon, men det har Israel blankt avvist. Israel vil holde disse posisjonene inntil videre.
I tillegg beholder Israel retten til selvforsvar – også under våpenhvilen.
Hvis det oppstår nye trusler, eller om Hizbollah forsøker å ruste seg opp igjen i Sør-Libanon, vil Israel være i stand til å kunne slå ned på det, skriver Eichner.
I realiteten har Israel opprettet to sikkerhetssoner i Sør-Libanon. En langs den nevnte «panservern-linjen» og en annen langs Litani-elven lenger nord. I løpet av den siste måneden har store deler av innbyggerne sør for Litani evakuert, selv om mange har begynt å returnere etter at våpenhvilen ble kunngjort.
Hizbollahs høyborg i byen Bint Jbeil er mer eller mindre beseiret, noe som vil gjøre det enklere å fjerne terrorgruppen fra det sørlige Libanon. Israel gjør i praksis jobben til den libanesiske regjeringen mye enklere fremover.
Den libanesiske regjeringen har ønsket å avvæpne Hizbollah.
Israel var i utgangspunktet negative til en ny våpenhvile og ønsket å fortsette kampene mot Hizbollah, men Iran skal i de pågående forhandlingene med USA ha krevd at våpenhvilen med Iran også inkluderte en våpenhvile med Hizbollah.
USAs president Donald Trump innså at det var vanskelig å få en avtale med Iran uten en våpenhvile i Libanon. Derfor la han press på Netanyahu for å få han til å avslutte krigen mot Hizbollah. Netanyahu tapte dragkampen, skriver Eichner.
Likevel skal Israel ha sikret seg en viktig seier: ifølge høytstående israelske tjenestemenn skal avvæpningen av Hizbollah skje under amerikansk tilsyn.
Fra Netanyahus perspektiv gikk han med på å godta våpenhvilen i Libanon for å ikke bli anklaget for å avspore forhandlingene mellom USA og Iran. For å beskrive det som et sjakkspill, så ofret Netanyahu en bonde for å beskytte dronningen. Han prioriterte det iranske atomspørsmålet.
For Trump skal angivelig ha forsikret Netanyahu at han vil innta en hard linje i forhandlingene om Irans atomprogram. Ifølge rapporter har Trump sagt at han ikke vil gå på akkord med kravet om at Iran må gi fra seg all sin høyanriket uran.
Iran har i dag over 440 kilo med høyanriket uran, som er nok til å produsere over ti atombomber. Uranet ligger trolig begravet under atomanlegg som er bombet i israelske og amerikanske luftangrep. USA krever at Iran gir fra seg dette uranet. I tillegg kan de kreve at Iran aldri mer får lov til å anrike uran.
Hvis det skulle bli en realitet, vil dette være en stor seier for Israel. Det vil i realiteten være en effektiv avvikling av Irans atomprogram, påpeker Eichner.
Torsdag uttalte Trump at Iran har gått med på å gi fra seg sitt høyanriket uran, men dette er ikke bekreftet fra iransk hold. Iran har tidligere signalisert at det er helt uaktuelt for dem å legge ned atomprogrammet sitt.
Da Netanyahu skulle forsvare våpenhvilen med Hizbollah innad i sin egen regjering, understreket han at målet fortsatt er få avsluttet Irans atomprogram. Netanyahu argumenterte med at hvis Trump lykkes med å lage et rammeverk som også fører til Hizbollahs avvæpning, så er det få grunner til å fortsette kampene, så lenge det israelske forsvaret har en buffersone i Sør-Libanon.
At Israel nå holder på de nåværende posisjonene i de sørlige Libanon, samtidig som man venter og ser på utfallet av forhandlingene med Iran, kalte Netanyahu for en «vinn-vinn-situasjon» til sin egen regjering. Dessuten ble det aldri sett på noe som noe reellt alternativ å avvise Trump fullstendig, skriver Eichner.
Spørsmålet er om Netanyahu klarerer å overbevise israelere flest – og spesielt innbyggerne i Nord-Israel – om at en våpenhvile var beste løsning. Mange opplever at løftet om at Hizbollah skal overvinnes nok en gang ikke er innfridd.
