Etter markeringen av Israels uavhengighetsdag søndag 26. april har det rast en debatt om politiets rolle. Hvor er justisministeren når hatet flommer utenfor Stortinget? spurte stortingsrepresentant Joel Ystebø i Aftenposten. Marius Lindgren, aktivist i Rød Ungdom, mener de som ropte «global intifada» og «ingen sionister i våre gater» ikke gjorde noe straffbart.
–
Tirsdag 5. mai sendte MIFF følgende replikk til Aftenposten.
Det er ikke ytringsfrihet å ta friheten fra andre
Søndag 26. april ledet jeg feiringen av Israels uavhengighetsdag utenfor Stortinget. Fra scenen så jeg et vakkert syn – hundrevis av jøder, kristne, sekulære, iranere, drusere, kurdere med flere som sang og danset sammen under slagordet «Israels folk lever – 78 års moderne demokrati – fire tusen år gamle røtter». Arrangementet var i regi av Felleskomiteen for Israel, et nettverk av 13 ulike organisasjoner som driver arbeid med tilknytning til den jødiske staten.
Et steinkast fra oss lot politiet aktivister fra Rød Ungdom hamre på trommer og hyle i megafoner. I to timer laget de infernalsk støy, med mål om å overdøve og skremme Israel-vennene. Ingenting illustrerer bedre at Rød Ungdom er ute etter å ta vår ytringsfrihet, enn at politifolkene som er i nærheten må stå med hørselvern.
Israel har ikke drept 72.000 sivile, en stor andel drepte på Gaza er væpnede menn som var på lag med terroristene som gjennomførte 7. oktober-massakren. En forsvarskrig mot islamistiske terrororganisasjoner er ikke folkemord. Rød Ungdom avslører sin antisemittisme ved å ville jage alle som støtter en jødisk nasjonalbevegelse bort fra norske gater. Vi mener Oslo-politiet svikter når de lar hatytringene hagle og støyen bli så høy at det ødelegger for vår ytringsfrihet.
Conrad Myrland
Styreleder Felleskomiteen for Israel
–
Aftenposten avviste innlegget.
–
Klage fra deltaker
En deltaker på markeringen 26. april sendte en klage til Oslo-politiet. Klageren skrev blant annet:
«Dere lot disse [motdemonstrantene] uhindret få anvende megafoner og trommer. Lydnivået var så sterkt at det var vanskelig å høre talene og musikkinnslagene. Det var ekstra vanskelig for dem av oss som er bevegelseshemmede og avhengige av å sitte.
Det at pro-Palestina-aktivistene hindrer vår ytringsfrihet er ikke et uttrykk for ytringsfrihet. De ønsker ikke dialog. Derfor overdøvet de oss og ropte ut den ene dødstrusselen etter den andre.
Det bør ikke være noen tvil om hva «Death, death to the IDF (Israel Defence Forces)» betyr. «From the river to the sea» betyr at Israel skal gjøres jødefritt. «Global intifada» betyr at alle verdens jøder skal drepes.»
–
Svaret fra politiet
Her er svaret klageren mottok fra politiet (gjengitt i sin helhet)
Det å fritt kunne ytre seg offentlig er en grunnleggende menneskerettighet som er vernet både i Grunnloven og i internasjonale menneskerettskonvensjoner Norge er bundet av. Politiet har flere oppgaver ved politiske markeringer på offentlig sted. Politiet skal på den ene siden ivareta det vanlige samfunnsoppdraget, herunder å ivareta ro, orden og sikkerhet. I tillegg har politiet en særskilt forpliktelse til å sikre at innbyggerne får benyttet demonstrasjonsfriheten.
Ulike gruppers grunnleggende rettigheter kan komme i konflikt med hverandre når meningsmotstandere ønsker å ytre seg samtidig på måter som ikke lar seg forene. I slike tilfeller må politiet søke å finne den riktige balansen mellom disse kryssende interessene.
Demonstrasjonsfriheten og ytringsfriheten omfatter også det å få ytre seg mot andre med et annet syn. Politiet må derfor tilrettelegge slik at begge får mulighet til å ytre seg. Et vanlig tiltak vil være å skille de ulike markeringene fysisk, slik at de kan høre hverandre, men ikke har mulighet til nærkontakt. I noen tilfeller vil en motdemonstrasjon forsøke å hindre den opprinnelige markeringen eller å ødelegge for denne. Politiets tiltak mot dette vil avhenge av hvordan motdemonstrasjonen forsøker å hindre den opprinnelige markeringen. Det å overdøve med slagord er en vernet ytring som politiet som hovedregel ikke skal gripe inn mot. Hvis overdøvingen skjer med lyd som ikke har noe budskap, slik som banking, sirener og annen støy, har politiet anledning til å gripe inn.
Denne aktuelle dagen fulgte politiet sin ordinære arbeidsmetodikk. Politiet gjorde vurderinger av støynivået samt av muligheten for markeringen til å få frem sitt budskap og kom til at dette var i nødvendig grad ivaretatt. Det var i forkant av markeringen gjort forebyggende tiltak overfor enkelte motdemonstranter nettopp med sikte på å unngå at disse skapte unødvendig mye støy.
Politiet vil tillegge at til tross for at det ikke var meldt inn noen motdemonstrasjon så hadde politiet tilstrekkelig med ressurser for å håndtere eventuelle motdemonstrasjoner. Dette blant annet for å ivareta plikten til å legge til rette for å beskytte den innmeldte markeringen.
Det kan også stilles spørsmål ved om de ytringene som framkom ved markeringen er straffbare og/eller bør straffeforfølges. Det må eventuelt svares ut av den påtaleansvarlige i den grad det er mottatt anmeldelse eller politiet på egne vegne har opprettet straffesak.
Vi finner etter dette ikke grunnlag for å kritisere politiets innsats ved markeringen, men tillegger at Oslo politidistrikt ønsker å være en lærende organisasjon og vil bruke deres henvendelse i vårt videre arbeid med å forbedre våre tjenester.
Din henvendelse er behandlet etter den sentrale klageinstruksen. I medhold av denne, opplyses det at du kan klage videre til Politidirektoratet dersom du er misfornøyd med svaret vårt. En eventuell klage bes sendt til Oslo politidistrikt slik at vi kan besørge videre ekspedisjon.
–
Hva synes du om svaret til politiet?
