Døpte jøder i Spania etter 1492
De som er flinke med årstall i historien, husker året 1492. Det var det året Columbus oppdaget Amerika, som man sier. Men i jødenes historie er dette året kjent for noe ganske annet. 1492 var det året da jødene ble utvist fra Spania. De hadde bodd der i hundrevis av år. I hundreårene mens araberne, de såkalte maurerne, styrte, hadde jødene en plass som kontaktledd mellom de muslimske herskerne og det kristne flertallet. Når Europa fikk kjennskap til den greske oldtiden i renessansen, skyldtes det ikke minst at jøder oversatte gamle verk som araberne hadde tatt vare på, men som var glemt i Europa. Men da de siste araberne var kastet ut av Spania, kom turen til jødene også. Jødene fikk valget mellom å bli drept, å flykte fra landet eller å bli katolikker.
Det kan være interessant å se på hvilken skjebne de såkalte conversos møtte. Det var de som valgte å la seg døpe og bli kristne i navnet. Men de opplevde ganske snart at det ikke var så lett å bli godtatt. De ble til dels utsatt for rendyrket rasisme. Og mange katolikker mistenkte dem for ikke å være tilstrekkelig faste i troen.
Den behandlingen de tidligere jødene fikk, gjorde det umulig for mange av dem å finne seg hjemme i et katolsk miljø. Derfor kom de gjerne, åndelig talt, på vandring. De måtte alltid være forsiktige på grunn inkvisisjonen som plyndret, torturerte og drepte dem de fant grunn til å mistenke for ikke å være faste i den katolske troen. Det var også mye uoffisiell forfølgelse. De tidligere jødene gikk, ofte i dypeste hemmelighet, utenfor den slagne landeveien. De kom ofte med nyskapende tanker. Uforholdsmessig mange av de største spanske dikterne og filosofene på 15- og 1600-tallet hadde jødisk bakgrunn.
Når jøder blir utvist
Det var ikke bare fra Spania jødene ble utvist etter å ha bodd der i århundrer. I deler av Tyskland hadde jødene bodd lenger enn tyskerne, dvs. fra det var keltisk. Likevel ble de jaget. I ulike deler av Tyskland ble jødene jaget i 1012, 1096, 1159, 1248 og 1248. Fra England ble jødene jaget i 1290, fra Frankrike i 1306, fra Krim-området 1016 og 1350, fra Portugal i 1497, fra Litauen i 1495. I tillegg til dette, hvor jødene ble jaget fra større områder, var det et utall av såkalte «episoder», hvor jødene på et enkelt sted ble overfalt og utsatt for plyndring, hærverk, vold og død. Også i slike tilfeller måtte jødene ofte flykte. Som en tommelfingerregel har jødene regnet med at de fikk leve i fred på samme sted i ca. 40 år om gangen, i gjennomsnitt. Dette er forsåvidt noe som fortsetter ennå, når jøder flykter fra deler av det tidligere Sovjetunionen.
Arabiske land
Tidene skiftet i arabiske land også. Vi ser akkurat nå at den islamske fundamentalismen er på frammarsj. Det er få jøder igjen i den arabiske verden, så nå rammer fanatismen mest kristne. Men tidligere, da det bodde hundretusener av jøder i arabiske land, skiftet dårlige og mindre dårlige tider for dem. Dette er litt av bakgrunnen for at jødene må ha en egen stat, Israel, hvor de kan styre seg selv og være frie mennesker mest mulig uavhengig av skiftende åndsretninger i andre land og religioner.
