Siden 1979 har Israel hatt en fredsavtale med sin store arabiske nabo i sør. Daværende president Anwar Sadat var som første arabiske president på statsbesøk i Jerusalem to år tidligere, mens de intense forhandlingene mellom landene fortsatt pågikk.
Misnøyen var stor i Egypt mot Sadat etter avtalesigneringen. 6. oktober 1981 ble han skutt og drept under en militærparade i Kairo. Hans etterfølger var hans nære venn og visepresident Hosni Mubarak, som ikke ble styrtet før under folkeopprørene i Egypt i februar 2011. Mubarak fastholdt Sadats politikk overfor Israel, og de to landene har samarbeidet tett de siste 30 år, særlig når det gjelder sikkerhet og etterretning.
Men i det nye Egypt, etter at folkemengdene på Tahrir plass i Kairo fjernet diktaturet, krever det sivile samfunn å bli hørt.
Voldsomme protester
Ikke minst fikk vi se et eksempel på dette da «flaggmannen» Ahmed al-Shahat (21) fjernet det israelske flagget fra taket på ambassaden i Kairo for to uker siden. Han ønsket å tilfredsstille protestfolkets ønske.
Tusenvis av mennesker samlet seg mange dager på rad utenfor ambassaden, i protest mot at fem egyptiske soldater ble drept ved i kampene da IDF forsøkte å stanse terroristene som herjet Sør-Israel torsdag 18. august. Endelig, for det egyptiske folket kunne de uttrykke sin holdning, nå som diktaturregimet var fjernet. Protestene var så voldsomme at egyptiske sikkerhetsstyrker ved ambassaden ikke våget å arrestere «flaggmannen».
Mannen i gaten
Dette har satt det midlertidige militærregimet i Egypt under hardt press. De må overholde en ansvarlig og stabil politikk, samtidig som de ikke kan la være å lytte til strømningene i folket. Den nye maktfaktoren i Egypt har blitt mannen i gaten. Og mannen i gaten vet å utnytte deres nyvunne frihet.
Fredsavtalen med Israel sikrer for øyeblikket Egypt over 10 milliarder bistandskroner i året fra USA. Militærstyret i Egypt vet hva prisen blir om den brytes. Samtidig er det sannsynlig at Israel og Egypt snart vil sette seg ned å reforhandle fredsavtalen, som et resultat av folkets påvirkning.
Mener de er svake
Kritikerne av den sittende egyptiske regjeringen mener de har framstått som svake etter terrorangrepet i Israel og de påfølgende uheldige drapene på egyptiske soldater.
Egypterne truet først med å kalle ambassadøren i Israel hjem, men trakk det tilbake. De har krevd en skikkelig unnskyldning fra Israel, men har kun fått en mildere beklagelse. Utad har de sendt svært sprikende signaler om Egypt vil akseptere denne beklagelsen eller ikke. De har krevd en felles granskning av drapene, men når denne først ble presentert vet de ikke om de vil akseptere resultatet. Og de har gitt klar0 beskjed om at fredsavtalen med Israel ikke er truet, på tross av massene som har protestert mot denne politikken i Kairo.
Vanskelig balansekunst
Tidligere hørte det til sjeldenhetene at egyptiske medier i det hele tatt meldte at deres soldater var blitt drept langs grensene til Israel. En helt ny medievirkelighet påvirker også folkemeningen.
Egypts regjering må nå klare å balansere hensynet til den nye og mektige folkeholdningen, samtidig som de viser ansvarlighet. De har ikke råd til verken å miste amerikansk bistandsstøtte, eller hisse på seg Jerusalem ved ikke å lenger anerkjenne Camp David-avtalen fra 1979.
Kilde: Reuters artikkel «In new Egypt, foreign policy not just for diplomats». Publisert på jpost.com den 31. august 2011.
