I Norge blir konflikten mellom israelere og palestinere fremstilt som en kamp om landområder. Israel er en okkupant, og derfor forbryteren, er omkvedet. Men det som forsvinner i den norske debatten, er at palestinerne krever å flytte minst 7 millioner palestinere inn i staten Israel – slik at verdens eneste jødiske stat forsvinner.
Tidligere Knesset-medlem Einat Wilf mener Trumps plan for Gaza kan brukes til å punktere dette palestinske kravet.
– Gazas innbyggere må oppgi sin status som flyktninger. Når dette blir gjort, kan de motta rett, for eksempel til en leilighet, når Gaza gjenoppbygges. Den retten kan da realiseres eller selges, men det er en enkel eiendomsrett i Gaza, der Gaza er hjemmestedsadresse, ikke en destruktiv visjon om «retur» til et annet sted, skriver Wilf.
– Nøkkelen er å få slutt på løgnen og svindelen med evig palestinsk flyktningskap og den voldelige visjonen om «retur» som lå til grunn for 7. oktober-angrepene og massakrene, og som i generasjoner har sendt Gazaboerne beskjeden om at Gaza ikke er deres hjem, men en utskytningsrampe for å «frigjøre Palestina fra elven til havet», skriver hun.
Gaza er et område med rike muligheter, påpeker Wilf.
«Det er ikke et forblåst og tørt område uten kontakt med havet. Det ligger på en vakker del av Middelhavet med myk sand fra det egyptiske deltaet. Det sitter ved krysset mellom to gamle handelsruter. Koblet med tog gjennom Israel til Rødehavet kan det gi konkurranse til Suezkanalen (er dette også en del av tankegangen?). Den har energireserver. Den har alt den trenger for å være et viktig handels- og turismeknutepunkt (og en amerikansk militærbase?).
Det eneste problemet Gaza har er politikk – dets folk er forpliktet til en ødeleggelsesideologi (opprettholdt av organisasjoner som UNRWA) – nemlig å ødelegge det jødene har bygget ved siden av i stedet for å bygge for seg selv. Det presidenten ser ut til å legge merke til er at Gazas innbyggere kunne ha bygget seg noe bemerkelsesverdig på denne stripen med land, og i stedet valgte de – og det er et ideologisk valg – å gjøre det om til et integrert våpenlandskap med det eneste formålet å ødelegge Israel.
Så presidenten ser hva palestinere, egyptere, ja til og med jordanere, for lenge siden burde ha sett – Gaza er et ekstremt verdifullt stykke land – hvis, og det er et stort hvis – politikken på en eller annen måte kan flyttes fra ødeleggelser til konstruksjon, billedlig og bokstavelig talt.»
Amerikansk og europeisk bistand til palestinerne har gjennom flere tiår gått til en bevegelse som er organisert rundt ideen om å fjerne verdens eneste jødiske stat.
– Når USA nå trekker pengene ut av UNRWA, må de unngå å gjenta en situasjon der vestlige penger flyter, mens ødeleggelsespolitikken består. Kanskje er det derfor presidenten snakker om at USA tar over territoriet, skriver Wilf.
Det tidligere Knesset-medlemmet råder Jordan og Egypt til å engasjere seg for Gaza. Gjennom Gaza kan Jordan få tilgang til Middelhavet, og det kan bygges togruter fra Jordan til Gaza og fra Rødehavet til Gaza, noe som kan gi Suez-kanalen konkurranse. Hvis jeg var Egypt, ville jeg prøve å forhindre dette, skriver Wilf, og tilby meg å overta Gaza selv.
Bunnlinjen er denne: Trumps forslag tjente til å fremheve at Gaza er et utrolig verdifullt stykke territorium. Den som kan finne ut hvordan man kan endre Gazas politikk fra den nåværende med obsessive ødeleggelser til fremtidsrettet konstruksjon, vil gi seg selv en stor fordel og det vil komme hele regionen til nytte.