I private samtaler har palestinerne svart at de har tålmodighet nok til å vente på den totale seieren i framtiden. De fester sitt håp til slike usannsynligheter som at den amerikanske presidenten George Bush vil presse Israel til å gi dem alt de ønsker eller at Israel også vil gå med på at de palestinske flyktningene skal ha » rett til å vende tilbake».
I motsetning til ved tidligere analyser av fredsprosessen, kan det nå ikke lenger være noen seriøs diskusjon om at denne avvisningen ikke kommer fra radikale utgrupper av den palestinske bevegelsen eller bare fra ekstremister som bor utenfor de palestinske områdene. Tvert imot: De totale avvisningen og den kompromissløse retorikken kommer fra Arafats mest trofaste støttespillere og medarbeidere.
Ingen bør ha noen illusjoner om at disse holdningene bare er en slags forhandlingsposisjon eller at de palestinske lederne er villige til å gi opp «retten til å vende tilbake» bare Israel gir enda større innrømmelser. «Retten til å vende tilbake» er et alvorlig ment, langsiktig krav. Det har knust ethvert håp om at det kan bli en israelsk-palestinsk fredsavtale.
Utdrag av lederartikkel i Jerusalem Post den 21. januar.
